Epler sprayet ned

Økologi-organisasjon er svært bekymret. Men Mattilsynet avviser at sprøytemidler på frukt og grønt er skadelig.

I forrige uke skrev den danske avisen Politiken at eplene som plukkes i disse dager fortsatt kan være til salgs i butikker neste vår. Danske bønder sprayer nemlig eplene med midler som gjør at de holder seg friske i opptil syv måneder.
Klare sprøytegrenser i EU
Det er likevel ikke påvist at disse stoffene kan være skadelige for mennesker i de mengdene man får i seg gjennom frukt. Grensene for hvor mye sprøytemidler som kan brukes er klare, og er de samme i hele EU og EØS, altså Norge inkludert. Verdiene gjelder også frukt og grønt som importeres til EU-land.
Mattilsynet forholder seg til disse EU-reglene, og mener nordmenn trygt kan spise frukt behandlet med sprøytemidler.
- Restnivået er så lavt, slik at den prostive helseeffekten av å spise frukt og grønnsaker vil overstige eventuelle helserisikoer, sier Birgitte Lyrån, seniorrådgiver i Mattilsynet, til Side2.
Hun forteller at Mattilsynet overvåker hvor mye rester av plantevernmidler som finnes i maten gjennom årlige tester. Sålenge sprøytingen skjer på riktig måte, skal det ikke kunne påvises rester av sprøytemidler. I fjor var mer enn 98 prosent av prøvene innenfor grenseverdiene.

Det brukes for mye sprøytemidlerOrganisasjonen Oikos - Økologisk Norge tar likevel ikke tilsynets forsikring for god fisk.
- Vi mener at det brukes for mye sprøytemidler og at man vet for lite om hvordan de påvirker oss, ikke minst over tid, sier daglig leder Regine Andersen.
Hun peker på at selv om mengden sprøytemidler som brukes er innenfor EUs grenser, er det ikke nødvendigvis en ubetydelig mengde.
- Grenseverdiene økes jo stadig, selv om dette ikke nødvendigvis er noe Norge ønsker. Det er EU som fastsetter verdiene som Norge må følge, sier hun. Det er bekymringsfullt at sprøytemiddelbruken de siste årene har økt, sier hun.

Oppdragsbaser forskning
Andersen peker på at samtidig som grensene utvides, brukes det også stadig større mengder sprøytemidler.
- Vi ser med stor bekymring på at frukt som skal være så sunt sprøytes inn med disse midlene, sier hun.
- Men grensene for hvor mye sprøytemidler som er tillatt er jo basert på at man ikke har påvist at de skadelige. Hvorfor har dere ingen tro på denne forskningen?
- Blant annet fordi den forskningen som finnes på dette området for en stor del gjøres av dem som produserer disse sprøytemidlene. Det finnes lite uavhengig forskning, sier Andersen.
- Dessuten finnes det svært lite forskning om kombinasjonseffektene i kroppen, den såkalte cocktaileffekten, understreker Andersen.
Hun mener matmyndighetene har feil utgangspunkt for sine vurderinger av hva som er trygt
- Myndighetene konkluderer med at det er trygt så lenge vi ikke kan påvise noe annet.
- Et av de fire prinsippene for økologisk produksjon er føre var-prinsippet. Det innebærer en omvendt bevisbyrde, altså at hvis det er den minste tvil om at et stoff er trygt for helse og miljø, så skal det ikke tas i bruk før det kan påvises at det virkelig er trygt. sier Andersen.

Skal forske på kombinasjon
Birgitte Lyrån i Mattilsynet påpeker imidklertid at det er satt i gang en rekke forskningsprosjekter på kombinasjoner av forskjellige plantevernsmidler.
- Når man snakker om plantevernmiddelrester, tas det også ofte opp bekymringer rundt kombinasjonseffekter. Det arbeides internasjonalt med å få på plass modeller som kan beregne forekomsten av flere stoffer i ett produkt og eventuelle kombinasjonseffekter, sier hun.
- Matmyndighetene i EU har satt i gang flere prosjekter for å vurdere kombinasjonseffekter, legger hun til.

Verdiene øker fordi de blir forsket på
Når det gjelder EUs utviding av grensene for bruk av sprøytemidler, har dette ifølge Mattilsynet en naturlig forklaring.
EU fastsetter nemlig strenge verdier for nye midler som ikke har vært vurdert tidligere. Høsten 2009 kom det en regel som sa at den godkjente mengden av nye stoffer skal på 0,01 milligram per kilo, som er nok til at man kan påvise stoffet ved en analyse.
- Denne regelen kom inn for at man skal være føre var, slik at bruk og rester av slike plantevernmidler skal bli fanget opp, sier Lyrån.
Når et stoff senere blir vurdert økes den godkjente grenseverdien til det man vuderer er forsvarlig mengde.
- Dette er en av grunnene til at det kan se ut som at grenseverdiene stadig økes, sier hun.

- Avhengig av plantevernmidler
Når det gjelder mengden sprøytemidler som brukes, påpeker hun at det oftest er gode marginer.
- Det er vanligvis en veldig stor sikkerhetsmargin mellom grenseverdier og den dosen som gir effekt. Det gjelder også for en eventuell samlet effekt av stoffer, sier hun.
Selv om Norge i utgangspunktet følger EUs regelverk, har vi også en egen godkjenningsordning for bruk av plantevernmidler. Ingen midler kan tas i bruk uten at de er godkjent av Mattilsynet.
- Det finnes plantevernmidler som er tillatt i EU og andre deler av verden, men som ikke er tillatt i Norge, sier hun.
- Vår plassering i kalde nord gjør at vi er skånet for en rekke sykdommer og insekter som andre deler av verden strever med. Men også i Norge er vi avhengig av plantevernmidler for å oppnå ønsket kvalitet og avlingsmengde, forklarer Lyrån.