Den norske mannskapet i Sverige

Norwegian sier opp sine kabinansatte i Sverige og vil heller leie dem tilbake fra et bemanningsselskap.

Onsdag sendte selskapet ut en melding om at alle de ansatte i datterselskapet Norwegian Air Shuttle Sweden blir overført til et bemanningsselskap. Hvis ikke blir de sagt opp, skriver Aftonbladet.

Norwegian skal fra nå av leie inn alt kabinpersonale i Sverige fra Proffice i stedet for fra sitt eget svenske datterselskap. 52 av selskapets 300 ansatte rammes av nedleggelsen. De øvrige ansatte er allerede overført til Proffice. De ansatte er opprørt over å bli overført og sier at de vil kjempe for å bli i Norwegian.

– Hadde ikke noe valg

– Vi er fast ansatt i Norwegian, men nå skal vi bli innleid i stedet. Vi synes det er merkelig, sier en av de ansatte til avisen.
Norwegian sier beslutningen ble tatt av konsernledelsen i Norge.
– Tidspunktet er ikke det beste, det er vi enige om. Men det viktigste er at alle får beholde jobbene sine, sier Krister Aarnio i Norwegian i Sverige.
I meldingen fra Norwegian står det at selskapet og de ansatte var enige om overføringen av personalet.
– Vi hadde ikke noe valg. Det finnes ingen lov som ville stått i veien for at selskapet legger ned en del av sin virksomhet eller bestemmer seg for å omstrukturere hvordan man flyr, sier Susanne Boronkay i Unionen Stockholm.
(NTB)

Stjele butikkansatt ved kniv i Kristiansand

Politiet leter etter gjerningsmannen etter knivran av en Joker-butikk i Kristiansand sentrum. Den mistenkte skal være en kraftig mann på rundt 170 centimeter med brune øyne. Han var ikledd sort jakke, dongeribukser og finlandshette da ranet skjedde.

Det opplyser Frank Solås, operasjonsleder ved Agder politidistrikt.
– Gjerningsmannen skal ha vært kraftig bygd, rundt 170 centimeter høy og med brune øyne. Han skal ha vært ikledd sort jakke med hette, finlandshette, blå dongeribukser og sorte fritidssko, opplyser Solås.

Stakk fra stedet uten utbytte

Politiet mottok melding om knivranet klokken 20.34. En ansatt på Joker i Kronprinsens gate i Kristiansand sentrum ble truet med kniv. Gjerningspersonen stakk fra stedet uten utbytte, og politiet leter nå etter mistenkte.
– Den mistenkte stakk fra stedet til fots, og etter det vi har fått opplyst skal han ha vært alene, uttaler Solås.
– Var det andre i butikken da ranet skjedde?
– Det er noe usikkert. Vi har registrert to vitner på stedet, men det er noe uklart hvor disse befant seg, opplyser Solås.

Preget av hendelsen

Den kvinnelige ansatte i butikken skal ikke være fysisk skadet, men er preget av hendelsen.
– Hva slags kniv truet raneren med?
– Det er litt uklart, men det kan se ut til at det har vært en foldekniv, sier Solås.
Daglig leder i Joker-butikken, Linette Moy Vik, er for tiden i permisjon og ønsker ikke å uttale seg om saken. Heller ikke fungerende daglig leder, Elisabeth Høiklev, kan si noe på nåværende tidspunkt.
– Jeg kan ikke kommentere noe foreløpig, jeg jobber med å skaffe meg oversikt, sier Høiklev til NRK.
Ingen er foreløpig pågrepet, og politiet leter etter gjerningspersonen utover natten.

Hit Hurtigruta Tromsø

Hurtigruteskipet Trollfjord traff et brukar på Tromsøbrua og måtte gå til kai i igjen. Etter tre timer åpner brua for trafikk igjen. Ingen skader er påvist.


SISTE: Brua åpner igjen etter at Statens vegvesen har undersøkt konstruksjonen og ikke funnet noen skade.
Ved 22-tiden var det fortsatt uklart hvorvidt MS Trollfjord får seile videre i kveld.
Nordgående hurtigrute MS Trollfjord forlot Tromsø klokka 1830. Like etter skal den ha truffet et brokar på Tromsøbrua, og deretter snudd i sundet og gått tilbake til kai igjen.
Kommunikasjonsdirektør Anne Marit Bjørnflaten i Hurtigruten forteller at det var akterenden på skipet som traff et brokar. Uvisst av hvilken grunn.

 

– Nå er skipet tilbake ved kai, og vi undersøker omfanget av skadene før vi kan ta stilling til om den seiler videre eller ikke. De 317 passasjerene holdes foreløpig ombord, forklarer hun.
– Nå er representanter fra Sjøfartsdirektoratet ombord, men vi håper vi kan gå videre i løpet av kvelden, sier Bjørnflaten.

 

Bjørnflaten forteller at en person er sendt til legevakten, men skaden var ikke større enn trolig en forstua finger.

TIl Nordlys forteller et vitne som snakket med sin mor i telefonen at mora hadde falt av stolen idet skipet traff brua.

Stengt bru

Troms politidistrikt melder at de har stengt brua både for biler og fotgjengere, men at skadeomfanget er uvisst.

Det er dessuten rutinemessig tatt blodprøve av vakthavende offiser

Statens vegvesen skal nå gjøre undersøkelser av brua.

I mellomtiden er Tromsøsundtunnelen alternativ omkjøring.

Uvisst skadeomfang

Rigmor Thorsteinsen i Statens vegvesen sier skadeomfanget på brua er uvisst og det er uklart hvor lenge brua blir stengt. Mannskap er på vei med båt for å sjekke.

Crane var Englevakt

En kranfører kom uskadd fra det da en flyttbar byggekran veltet på Holmen i Drammen i dag.

Kranføreren hadde englevakt da kranen han jobbet i veltet på Holmen i Drammen i dag.
Politiet fikk melding om kranvelten, som skjedde helt ytterst på bilhavnen, like før halv elleve.
Operasjonsleder i Søndre Buskerud politidistrikt, Olav Myrvold, forteller at mannen ikke skal ha blitt skadd i velten

– Han satt i kroppen av kranen, ca. 30 meter oppe før kranarmen begynner. Mannen skal så vidt vi vet ha kommet uskadd fra hendelsen.

Undersøker årsaken

Kranen er en såkalt flyttbar byggekran, og skal ha blitt brukt til å losse av en lastebil, sier Myrvold.
– Den skal ha vært i bruk da den veltet. Ifølge de på stedet skal den ha løftet av diverse kollie med byggematerialer fra en lastebil over på et tak.
Vet dere hva som forårsaket velten?
– Det kan for eksempel ha vært ustabilt i grunnen der kranen stod eller det kan ha vært noe feil på selve kranen. Vi vet ikke hva som er årsaken, men det vil bli undersøkt nå, sier Myrvold

Materielle skader

NRKs reporter på stedet forteller at kranen har forårsaken store materielle skader, og at to jernbanevogner og flere biler har synlige skader fra kranen.
Myrvold sier det er snakk om nye biler.
– Det er 10 nye uregistrerte biler som har blitt talt opp og har synlige skader foreløpig. Vi får se hva det totale antallet blir.
Ifølge politiet må kranselskapet selv rydde opp kranen.

Lavere utslipp av en ny bil noensinne

CO2-utslippene fra den norske nybilparken er de laveste noensinne. Det viser tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken.

I september og oktober var gjennomsnittsutslippet for bilene som ble solgt disse månedene 118 gram CO2 per kjørte kilometer.
Tallet synker jevnt og trutt, men det er langt fram til målet.
I 2020 skal det nemlig være nede på 85 gram for nybilene. Da må det rulle nærmere 200.000 elbiler på norske veier mot rundt 16.000 i dag.

Liten andel elbiler

– Selv om vi får til denne store omveltningen, så er det fortsatt bare en 5–6 prosent av bilene som er elektriske i 2020, sier transportteknologisk rådgiver i miljøbevegelsen Zero, Benjamin Myklebust.

– Den politikken som vi har nå fungerer, men den har nettopp begynt å fungere. Målet er ikke å ha noen tusen biler som går på strøm, men å få til en vedvarende overgang til biler som går på fornybart drivstoff, påpeker Myklebust.
Det betyr at regjeringen fortsatt må gjøre det lønnsomt for folk flest å kjøpe elbil, mener Zero.
Kjøper du elbil i dag, betaler du verken moms eller engangsavgift. Du kan kjøre gratis gjennom bomstasjonene, og du kan bruke kollektivfeltet. Ordningene er foreløpig fredet fram til 2017.

Mangler ladestasjoner

Mangelen på ladestasjoner er et problem. På oppdrag fra regjeringen jobber Transnova for å finne ut hvor mange ladestasjoner vi trenger for at elbileierne skal komme dit de vil.

– Hvis man kan få ladet opp under en kopp kaffe eller en tepause under en litt lengre tur, så har man fått økt rekkevidden til elbilen en god del. Vi snakker om en 20–30 minutter for å få batteriet opp i 80 prosent, forklarer seniorrådgiver Tom Nørbech i Transnova.
I dag finnes det bare rundt 70 hurtigladestasjoner. Det er altfor lite mener Nørbech.
– Det bør ikke være mer enn 50–70 kilometer mellom hver hurtigladestasjon for elbiler, sier Nørbech.

Må betale 20 millioner - den klagebehandlingen

Alexela Sløvåg AS er dømt til å betale 20 millionar kroner til forsikringsselskapet Protector etter Vest Tank-ulykka i Gulen i 2007.

Protector Forsikring vant i Nordhordland tingrett mot Alexela Sløvåg AS og må betale tilbake dei pengane som urettmessig var blitt utbetalt i forsikringsoppgjer etter Vest Tank- eksplosjonen i Gulen i 2007.
– Vi er svært fornøgd med tingretten sitt resultat og meiner det riktig. Tingdommarane har gjort ein god jobb, seier direktør i Skadeoppgjer Skandinavia i Protector Forsikring ASA, Fredrik Messel


– Vi synest dommen er uventa streng og vurderer no dommen grundig og vurderer sjølvsagt å anke, seier Lars Narverud, dagleg leiar i Alexela Sløvåg.

Førte til store skadar

Det var i mai 2007 at fleire tankar eksploderte ved Alexela. Då hadde selskapet frå 2006–2007 tatt imot bensinavfall og plassert på tankar som ikkje var godkjende.
Avfallet som eksploderte var levert til Vest Tank av Trafigura som eig Alexela. Det er òg Trafigura som har investert i Sløvåg. Tidlegare har Alexela teke imot samme avfall på sitt anlegg i Estland, men gav opp å behandle det der.
Eksplosjonen resulterte i ein svær brann der store mengder røyk og gass vart spreidd i området. Eksplosjonen førte og til stor materielle skadar og drifta blei skadelidande, og det blei store utgifter til opprydding og reinsing av grunnen.
(Artikkelen held fram under biletet)

Usikker på erstatninga

Dagen før eksplosjonen kjøpte Alexela selskapet Vest Tank av Trond Emblem.
Protector forsikring meiner det estisk eigde selskapet Alexela ikkje hadde krav på erstatning fordi den tidlegare eigaren gav feil opplysningar om Sløvåg-anlegget.
Emblem er dømd for dette. Alexela meiner på si side Protector sjølv har slurva, og dei ikkje har undersøkt kva aktivitet bedrifta dreiv med.
– Vi meiner retten ikkje har teke stilling til det vesentlege, nemleg at Alexela, ikkje hadde noko fordel av det sviket som vart gjort av Emblem. Fordelen gjekk til han personleg og til Vest Kran, seier Narverud


Messel på si side meiner dommen er tydeleg på dette.
– Dei viser til at Emblem var eineeigar av selskapet og styreformann og sørga for at det blei utbetalt feil beløp. Korleis han har handtert det etter at vi betalte beløpet til Vest Tank, er noko som ikkje er vedkommandes erstatningskrav, seier han.

Gjekk til motsøksmål

Alexela Sløvåg AS fremja søksmål mot forsikringsselskapet Protector Forsikring ASA etter eksplosjonen i tankanlegget i Sløvåg.
I 2010 gjekk Protector Forsikring til motsøksmål med krav om tilbakebetaling av utbetalt deloppgjer.
Forsikringsselskapet fekk tingrettens medhald, og Alexela Sløvåg, som gjekk under namnet Vest Tank AS då eksplosjonen skjedde, må betale tilbake det beløpet forsikringsselskapet kravd og Protector Forsikring vert frifunnen.

Vurderer anke

Narverud i Alexela Sløvåg seier han kan vere einig i at noko skal betalast tilbake, men ikkje alt.
– Det synest vi er urimeleg, og vi meiner at det finst rettspraksis på det motsette og vurderer å anke, seier han.
– Når tek de endeleg stilling til det?
– Vi har no ein månad på oss før ankefristen, så innan ankefristen vil vi ta stilling til det. Den prosessen går føre seg no, men vi treng nokre dagar på det, forklarar Narverud.
Messel seier dei må gjerne anke, men trur ikkje Alexela vil nå noko meir fram i ei eventuell anke.
– Det er sjølvsagt slik rettssystemet er, men no veit vi og at dersom ein tapar med sakskostnader i ein lågare rettsinstans, så bør ein vere svært nøye med kva ein gjer, men vi er klare til å forsvare saka vår i lagmannsretten vi om det skulle vere nødvendig.

Ikke gi bort toll ost og ber bønder

Melkebøndene ber europaminister Vidar Helgesen om ikke å droppe ostetollen som Norge innførte fra nyttår til heftige protester fra EU. Tirsdag skal Helgesen til Brussel, og bøndene frykter at han skal «gi bort» hele tollen.

I helga kom meldingen om at den nye regjeringen setter fart i arbeidet med å droppe ostetollen. Det skjedde samtidig som at Europa-minister Vidar Helgesen kunngjorde at han tenker å kunngjøre dette når han tirsdag drar til sitt første møte i EØS-rådet i EU-hovedstaden Brussel.

Norges Bondelag ble svært overrasket over dette, ettersom landbruksminister Sylvi Listhaug i Stortinget sist onsdag sa at «vi tar oss tid til en forsvarlig saksbehandling før endelig beslutning blir tatt».
– Vi er svært skuffet og overrasket, sier lederen i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke til NRK mandag formiddag.
Han er på vei til Oslo og et hastemøte som er kommet i stand med Helgesen før statsråden flyr til Brussel.

Null dialog

Overraskelsen til Bjørke og Bondelaget bygger på at det ikke har vært noen dialog om dette.
– Ostetollen er helt avgjørende for norsk matproduksjon, sier Bjørke.
Han peker på at endringen i tollsatsene var helt sentrale i jordbruksoppgjøret i fjor. Da fikk bøndene 23 øre ekstra for melka per liter. Høyere tollmurer var nødvendig for at norske bønder da ikke skulle prise seg helt ut.

Bytter ost med fisk?
– Vi ønsker en aktiv politikk overfor EU, Men nå frykter vi at Helgesen og regjeringen nå skal gi bort hele ostetollen til EU. Det er uforståelig for oss at Helgesen vil gi fra oss den fordelen vi her sitter på, sier Bjørke.
Andre spekulerer i at Helgesen vil legge ostetollen på bordet i EØS-utvalget og bruke den i forhandlingene om økt adgang for norsk fisk på den store EU-markedet.
Helgesen slapp nyheten om at han ville varsle om Norges nye holdning og planene om å endre ostetollen på et møte i Stortingets Europa-utvalg fredag.
– Da ba vi umiddelbart om et hastemøte med statsråden, sier Nils Bjørke som selv er melkebonde på Voss.

«Knefall for EU»

I møtet mandag ettermiddag skal Bjørke forsøke å få greie på hva som ligger bak den overraskende vendingen i saken og den hastepregede framgangsmåten, særlig sett i lys av Listhaugs svar i Stortingets spørretime sist uke.
Bjørke vil informere om hva tollvernet betyr for landbruket og for matindustrien i Norge.
– Vi opplever det som at Høyre og Fremskrittspartiet nå gjør knefall for EU.
For å blidgjøre sine venner i Brussel er de villige til å ofre norsk matproduksjon. Det kan vi ikke akseptere, sier Bjørke til NTB.

– Taper 50 000

Norges Bondelag publiserer søndag en rapport fra en melkebonde som opplyser at han vil tape over 50 000 kroner i året dersom regjeringen reverserer ostetollen som ble innført 1. januar i år.
– Jeg og mine kollegaer har rett og slett ikke råd til dette. Ostetollen burde være dobbelt så høy. Statsråd Helgesen får stikke fingeren i jorda og innse hvem han skal jobbe for. Da bør han velge norsk næringsliv, ikke EU, sier melkebonde Ivar Eikeland fra Bjelland i Marnardal til NTB.

Politiske samtaler
I Brussel skal Helgesen tirsdag delta på det halvårlige møtet i EØS-rådet. Han skal også ha politisk dialog med EU om utenrikspolitiske spørsmål, ifølge en pressemelding. EU har lenge uttalt seg kritisk til den norske ostetollen.
Overfor NRK fastholder Helgesen at ostetollen blir et tema når han møter EU-representanter tirsdag.
– Hvorfor tar Regjeringen opp ostetoll som tema når det egentlig er en del av WTO-forhandlingene og ikke er en del av EØS-avtalen?
– Regjeringen vet at EU vil spørre om ostetoll, derfor er det viktig å fortelle hvor regjeringen står i saken, svarer Utenriksdepartementet en sms til NRK.
Helgesens holdning og mål er å endre tollregimet, men det understrekes samtidig at det vil kreve tid og prosess.

Flertall for omlegging

Turen er hans første til EU-hovedstaden etter at han ble statsråd 16. oktober med ansvar for samordning av EØS-saker og forholdet til EU.
Partiene i den nye regjeringen har i lang tid erklært at de er motstander av de nye tollsatsene. Både Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har sagt at de ønsker å reversere tollomleggingen, som de rødgrønne sto bak.
Det betyr at det er flertall i det nye Stortinget for en endring. Kristelig Folkeparti vil beholde dagens tollordning.
De økte tollsatsene på ost og kjøtt er en del av pakka rundt jordbruksoppgjøret, og den løper ut våren 2014.

Her er braketten til politiet

Bildene viser noe av de store mengdene mobiltelefoner og datamaskiner de beslagla i en stor aksjon i går. Våpen og narkotika ble også funnet og fem personer ble pågrepet.

Søndag gikk politiet til væpnet aksjon på Grønland i Oslo. Fem menn ble pågrepet og politiet beslagla blant annet et skytevåpen, flere datamaskiner og mobiltelefoner. Mange av varene som ble beslaglagt var Apple-produkter.
Bare i oktober ble over 100 personer ranet i Oslo. Politiet kan ikke si noe om beslaget kan settes i sammenheng med noen av de begåtte ranene.

Det er for tidlig i etterforskningen til å si noe om dette, sier politiadvokat Per Niklas Hafsmoe til

Halen: - Det var ikke meg mot resten av kjekk

ULLEVAAL STADION : Et enstemmig styre i Norges Fotballforbund (NFF) har formelt godkjent vedtaket som endte med at Egil «Drillo» Olsen var ferdig som landslagstrener.

– Jeg føler ikke at jeg måtte overbevise noen.Jeg følte hele styret var samlet og at vi gikk gjennom dette på en god og ryddig måte, sier fotballpresident Yngve Hallén til NRK.no.

NFF har nettopp avsluttet sitt første styremøte siden Per-Mathias Høgmo erstattet Egil «Drillo» Olsen som landslagssjef.
Fotballpresident Yngve Hallén og generalsekretær Kjetil Siem har hele tiden hevdet at et samlet styre støttet trenerskiftet. Men flere styremedlemmer har stilt spørsmål om Hallén og Siem gikk ut over sine fullmakter i samtalen med «Drillo».
Derfor var det knyttet stor spenning til om protokollen fra det forrige styremøtet, som endte i «Drillo»-exit, ville bli godkjent.
Vedtaket som nå er godkjent, lyder som følger:
«Fotballpresident og generalsekretær gis mandat til å ta dialogen med dagens A-landslagstrener. Hvis Egil Olsen aksepterer å fratre sin stilling kan Per-Mathias overta umiddelbart. Dette krever en omforent løsning mellom NFF og nåværende A-landslagstrener».

• Se hele protokollen nederst i saken!

I kjølvannet av trenerskiftet har det imidlertid kommet frem at Egil Olsen følte seg presset av trenerstolen, og den tidligere landslagssjefen er klokkeklar på at han fikk sparken.
Hallén har også innrømmet at han forstår at «Drillo» følte et press.
– I protokollen står det at Egil Olsen skulle fratre frivillig. Hvordan har du overbevist styret om at Olsen trakk seg frivillig etter samtalen med deg og Siem?
– Jeg har bare fortalt hva vi har sagt, og vi har vist hendelsesforløpet før det, sier Hallén til NRK.no.
– Dokumenterte dere samtalen?
– Nei, dokumentasjonen er at vi har gått igjennom hendelsesforløpet. Avisintervju og alt som har stått, sier Hallén.
Da VGs reporter i et oppfølgingsspørsmål lurte på om Hallén fikk kritiske spørsmål av styremedlemmene, svarte presidenten:
– Det var overhodet ikke Kjetil Siem og Yngve Hallén mot resten. Det var det viktige. Det var ikke to sider av bordet.
Hallén sier også at han har full tillit i styret, og at han ikke har fått noen konkrete tilbakemeldinger om hva som kunne ha blitt gjort annerledes.

Engasjerer advokat

Kommunikasjonsdirektør Svein Graff i NFF sa imidlertid før møtet var avsluttet at styret har skjønt at de må ta lærdom av prosessen.
– Er alle i styret fornøyd med denne prosessen?
– Vi skulle gjerne vært støyen foruten, men det er et enstemmig styre som stiller seg bak protokollen. Alle er opptatt av å se hva som kan gjøres bedre, sier Graff til NRK.no.
– Hva kan gjøres bedre?
– Når vi ser hvilke reaksjoner som er oppstått, ser vi at vi er nødt til å være tydeligere i kommunikasjonen, sier Graff.
Samtidig som NFF har oppvask i styremøtet, ble det kjent at «Drillo» engasjerer advokat i personalsaken.
Ifølge VG sendte advokat Anne Marie Due et krasst brev til de åtte i forbundsstyret før møtet, der hun redegjorde for «Drillo»s syn i saken.
– Vi har mottatt et brev med noen spørsmål. Vår advokat vil nå se på saken, og vi tror dette løser seg, sier fotballpresident Hallén.
Hverken Hallén eller Graff vil kommentere innholdet i brevet.

– Olsen var langt nede

Dette sier protokollen fra det siste møtet før «Drillo» annonserte sin avgang:
Styret diskuterte den sportslige situasjonen for A-herrer.

Forbundsstyret var kjent med at Egil Olsen var langt nede etter Sveits-kampen og ga uttrykk for manglende energi og krefter. Resultatene i 2013 har heller ikke vært gode.
Det ble diskutert om ny landslagssjef skal ta over hovedansvaret også for de to siste kampene og eventuelt to play-off kamper.

Forbundsstyret var enig i at det kunne være en god løsning at ny landslagssjef overtok ledelsen av laget fra dette tidspunkt. Dette forutsetter dialog med og aksept fra Egil Olsen.

Forbundsstyret ser dette som en god løsning dersom Høgmo kan frigis i Djurgården til disse kampene, og at dette er en løsning Egil Olsen kan akseptere.

Forbundsstyret understreket at en slik eventuell endring ikke vil rokke ved den betydningen Egil Olsen har hatt for norsk fotball over mange år, inkludert som A-landslagstrener.

Presidenten informerte forbundsstyret om at Per-Mathias Høgmo er i posisjon til å ta over, men Per-Mathias forutsetter en aksept fra nåværende A-landslagstrener.

Vedtak:

Fotballpresident og generalsekretær gis mandat til å ta dialogen med dagens A-landslagstrener. Hvis Egil Olsen aksepterer å fratre sin stilling kan Per-Mathias overta umiddelbart. Dette krever en omforent løsning mellom NFF og nåværende A-landslagstrener

Facebook trekker video av halshuggingen

Facebook måtte trekke video av halshugging fra nettstedet sitt, etter sterke reaksjoner fra brukere verden over. Det under et døgn etter at de hadde tillatt dem.

I går skrev NRK om at Facebook igjen tillater videoer av halshugging hvis det er ment å fordømme vold. Det skapte så sterke reaksjoner verden over at Facebook nå har trukket tilbake flere videoklipp fra nettsamfunnet.
«Vi har revurdert de siste rapportene vi har fått på støtende innhold på siden, og har konkludert med at dette innholdet upassende og at det er uansvarlig og forherliger vold. Av den grunn har vi fjernet det», skrev Facebook på sine sider i natt.
Ifølge Facebooks talsperson i Norden kommer reglementet nå til å bli strengere.
– Det har lenge vært forbudt å publisere innhold som oppmuntrer til vold. Spesielt i sommer florerte videoer som hadde veldig ubehagelig innhold. Da tok vi dem bort, og gjorde en revurdering av reglementet. Nå kommer innhold som publiseres på Facebook til å vurderes strengere enn tidligere, og vi kommer til å vurdere innholdet grundigere, sier Frida Löwengren til NRK

Buaas om homofile i Russland: - vanskelig å fokusere på å gjøre en god turnering

Snøbrettveteranen Kjersti Buaas (31) frykter hvilke konsekvenser det kan få for OL-utøvere om de opponerer mot Russlands omstridte anti-homolov.

Russland innførte i sommer en anti-homolov som kriminaliserer all positiv omtale av homoseksualitet overfor mindreårige, som gjør det straffbart å vise sin seksualitet åpenlyst.

Mange idrettsutøvere, blant annet alpinstjernen Bode Miller, har gått kraftig ut mot loven som legger bånd på hvordan OL-utøverne kan ytre seg. Norges snøbrettveteran Kjersti Buaas beskriver situasjonen som vanskelig:

– Jeg har egentlig lyst til å si at dette er en teit lov, og jeg håper at den er borte når OL kommer – det har jeg fortsatt et håp om.

Hvis den er der når OL kommer så vet man jo ikke om du kan bli forfulgt, om du kan havne i fengsel om du sier noe. Det er skummelt, sier Buaas til NRK.

Buaas tok en fjerdeplass i OL i Salt Lake City, og tok sin foreløpig eneste OL-medalje da hun kjørte inn til bronse i Torina i 2006. Anti-homoloven legger en demper på stemningen i oppkjøringen til neste års Sotsji-OL.
– Det blir vanskelig for meg som utøver å fokusere på at jeg skal gjøre det bra, når jeg er uenig i mye av det som ligger rundt det.






IOC ikke bekymret
– Man blir jo redd som utøver, for hva man kan si og hva man ikke kan si. Frykt er den siste følelsen du vil ta med deg inn i et mesterskap, forteller Buaas.


OL-direktør Gilbert Felli deler imidlertid ikke snøbrettveteranens bekymringer:
– Jeg er både enig og uenig med kvaliteten på denne loven, men den har ingenting å si for utøverne som kommer til OL. Jeg tror de er veldig godt beskyttet på dette området, sier Felli til NRK.

Boikotter seg selv
Flere utøvere har forsøkt å ta et oppgjør med den russiske loven. Svenske Emma Green Tregaros ble verdenskjent da hun stilte opp i kvalifiseringen i friidretts-VM med negler lakkerte i regnbuens farger for å markere sin motstand mot den kontroversielle homoloven i Russland. Høydehopperens protest bli imidlertid stoppet av det svenske friidrettsforbundet før finalen – de var redde for å utfordre systemet.
Norske Buaas synes det er vanskelig å ta avstand fra anti-homoloven uten å gå drastisk til verks:
– Det er dumt at man nærmest blir tvunget til å boikotte mesterskapet om man vil ta avstand. Da boikotter man jo nærmest seg selv, og

Tyskland - USA har avlyttet Merkel

Angela Merkel ringte Barack Obama og krevde ett klart svar da det ble kjent at amerikanerne kan ha avlyttet mobiltelefon hennes. Nå skal USA gjennomgå hvordan de innhenter etterretningsinformasjon.

Kansleren ringt i dag Obama og gjorde det klart at slike metoder er hun sterk motstander av, og skulle dette medføre riktighet så er det totalt uakseptabelt, sier den tyske regjeringstalsmannen Steffen Seibert.

Ifølge Det hvite hus har Obama forsikret Merkel om at de ikke overvåker henne.
– Det hvit hus overvåker ikke og kommer ikke til å overvåke den tyske kansleren, sier talsmannen ved Det hvite hus Jay Carney i kveld.
Carney omtalte overvåking i nåtid og framtid, men det var ikke umiddelbart klart om Obama også forsikret Merkel om at overvåking ikke tidligere har funnet sted, noe blant annet nettavisen Politico merket seg.

Lover gjennomgang

Avlyttingen ble først omtalt av det velinformerte tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel.
Seibert bekreftet litt senere at regjeringen i Berlin har fått opplysninger som tyder på at Merkel ble utsatt for avlytting.

Tyskerne mener det er uhørt at amerikanerne avlytter lederen for et nært alliert land.
Ifølge Det hvite hus gjennomgår nå amerikanske myndigheter måten de amerikanske etterretningsorganisasjonene innhenter informasjon.

Avlyttet franskmennene

Tidligere denne uken ble det kjent at den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA hadde avlyttet den franske ambassaden i Washington og flere franske diplomater i New York.
NSA har også telefonavlyttet 70 millioner franske telefonsamtaler i en to måneders periode ved årsskiftet.

Dokumenter lekket av spionsiktede Edward Snowden, som tidligere jobbet for NSA, har avslørt at USA driver omfattende overvåking i utlandet.
Saken oppdateres.

Bølge av regninger porno Ukjent

Forbrukerrådet har den siste tiden fått over tusen henvendelser fra folk som har fått ukjente eller ugyldige regninger i posten fra en chat- eller pornotjeneste.

- Dette går i bølger. Nå er vi inne i en periode med svært mange henvendelser, sier Torgeir Øines fra Forbrukerrådet i Nordland.

Han har ikke noe godt svar på hvorfor.

Men jeg kan tenke meg en årsak. Dette skjedde samtidig som flere av pornoselskapene det gjelder inngikk avtaler med nye inkassobyråer. Disse har tatt tak i portefølgen, og er nå i gang med innkreving av penger, sier Øines.

Tror det er gratis
Noen av de som har henvendt seg til Forbrukerrådet har ikke anelse på hvordan de kan ha havnet i knipa.

- De sier at de ikke har kjennskap til selskapene i hele tatt, sier Øines.

Han hevder at andre er flaue fordi de har vært innom sidene, men uten å inngå avtaler som krever betaling.

- De har fått opplyst at dette er gratis. Så viser det seg at det koster penger likevel. De fleste sakene handler om nettopp for dårlig informasjon, sier Øines.

Møt opp i Forliksrådet
Å havne i pornoklemma krever både tid og energi.

- Mange er veldig oppgitte fordi de må gå mange runder for å komme seg ut av dette, sier Øines.

De som er i knipa må skrive til inkassoselskapene, og i noen tilfeller havner sakene i Forliksrådet. Dette er ikke noe å få panikk over, sier Øines, som understreker viktigheten av å møte opp.

- Det verste du kan gjøre er å betale regningen for å få det hele ut av verden. Da tolker selskapene dette som en aksept, og ny regning dukker opp etter noen måneder, sier Øines.

Han har to ting å si til de som blir innkalt til Forliksrådet:

- Møt opp og forklar deg! oppfordrer han.

Kontor truet med å flytte 800 ganger

Mannen (32) truet med å bombe et Nav-kontor i Bergen og drepe saksbehandlere. På én dag ringte han minst 100 ganger.

Det fremgår av dommen fra Bergen tingrett, som rettssaken gikk for i forrige uke.
Retten finner det bevist at mannen var flere anledninger har ringt til et av Navs bydelskontorer i Bergen, og truet flere navngitte saksbehandlere.
I tillegg har mannen ved en rekke anledninger gjennom hele 2012 truet med å bombe kontoret.

Skulle «knuse ansiktet» på saksbehandlere

I tillegg har 31-åringen ringt inn trusler omtrent 800 gangermellom april og oktober i fjor. Blant annet sa mannen at han skulle «knuse fjeset på ansatte», kalte de «forbannede horer» og spilte høy musikk over telefonen.
Da hadde han grovt overtrådt besøksforbudet som han fikk
Bakgrunnen for mannens motforestillinger mot Nav, var at saksbehandlerne mente at han ikke hadde rett på sosialhjelp - i tillegg til arbeidsavklaringspengene han mottok fra det offentlige.
I dag er 32-åringen uføretrygdet.

Klarte å skjerpe seg

Han er også dømt for å ha båret kniv på seg i Bergen sentrum.
Da saken gikk for Bergen tingrett i forrige uke, la mannen alle kortene på bordet.
I tillegg fant retten det formildende at mannen har klart å la være å ringe Nav-kontoret etter de siste truslene i desember 2012.
Den 32 år gamle mannen blir dømt til 40 dagers fengsel, det samme antallet dager som han satt i varetekt.
Dermed er den eneste straffen mannen trenger å forholde seg til den betingede dommen på 50 dagers fengsel.
Disse slipper han å sone, så fremt han ikke blir dømt for ny kriminalitet innen to år.

Nå vet du hva du skal si Hareide

I dag tidlig visste ikke KrF-leder Knut Arild Hareide om han skulle råde sine partifeller å gå i regjering eller ikke. Etter over elleve timer med intense samtaler tirsdag vet han hva han skal si til landsstyret.

Jeg har en god anelse om hva jeg skal si til partiet mitt i morgen. Men det får ikke du vite, sier Hareide til NRK på vei hjem fra Nydalen.
Ved starten av sonderingsmøtet i dag tidlig hadde han ikke bestemt seg for om han vil gå i regjering eller ikke.
På spørsmål om det betyr at han har bestemt seg for om han vil i regjering svarer han bare med et smil.

Ved 21-tiden tirsdag kveld begynte de borgerlige partilederne å pakke sammen i Nydalen.
KrF-leder Hareide var den første av partilederne som forlot sonderingene. Da hadde allerede resten av KrF-mannskapet forlatt stedet.

Lang morgendag

Onsdag blir en ny maratondag, før det trolig kommer svar på hvilke partier som blir med i en ny regjering.
Nestleder i Frp, Per Sandberg, er ordknapp når han møter pressen etter dagens sonderinger i Nydalen.
– I vår partiledelse er vi enige. Men vi må møtes i morgen også, er det eneste han vil si.
Også Terje Brevik, som er nestleder i Venstre, understreker at partilederne og deres nærmeste støttespillere skal møtes i morgen tidlig før de går til sine respektive partiorganer for å få en endelig avklaring.

Statsrådkabalen

Tirsdag kom de første konkrete signalene om hvordan kongens råd skal settes sammen.
Høyre-leder Erna Solberg skal være villig til å gi fra seg flertallet i regjeringskollegiet og sitte igjen med åtte statsrådposter for det største regjeringspartiet.
Ifølge kilder i de borgerlige partiene som VG har snakket med, ligger Frp an til å få fem statsråder, mens Venstre og KrF kan får tre poster hver.
Men alt dette ligger fortsatt et stykke fram i tid. Først onsdag ettermiddag ventes det å bli klart hvem som blir med i en ny regjering.

Avgjørende dag

Ifølge informasjonssjef Sigbjørn Aanes i Høyre ligger det an til at partilederne møtes igjen onsdag morgen i Nydalen. Dessuten har alle de fire partiene har lagt opp til interne møter i løpet av onsdagen.
– Som gammel skøyteløper så vet jeg at det ikke alltid er de 9.000 første meterne som er avgjørende, men den siste 1.000-meteren, sier KrFs parlamentariske leder Hans Olav Syversen.
Partiene har gitt seg selv frist til onsdag før de setter strek for sonderingene og forankrer den videre prosessen i organisasjonene sine.
– Deretter er vi enige om at uansett hva slags råd vi får, så skal vi møtes igjen torsdag for å snakke om hvordan samarbeidet mellom oss fire partier vil bli de neste fire årene. Altså om det blir i regjering, eller om det ikke blir i regjering, sa Høyre-leder Erna Solberg mandag.

Ikke sikkert

– Vi har ikke dårlig tid, det er lenge igjen, sa Frp-nestleder Per Sandberg da han ankom Radisson-hotellet i Nydalen tirsdag morgen. I Fremskrittspartiet er sentralstyret referansegruppe i sonderingsfasen, mens landsstyret vil ta endelig stilling til et eventuelt ferdig forhandlet resultat.
Hos Venstre er det stortingsgruppa som tar beslutningen om veien videre betyr fortsatte sonderinger, forhandlinger eller brudd.
Partileder Trine Skei Grande sier det er åpent når stortingsgruppa fatter sitt vedtak.
– Det er ikke sikkert at vi sier et rungende ja eller nei på gruppemøtet heller. Men jeg håper vi får et godt råd som vi kan jobbe ut ifra, og da behøver ikke det å være et ja eller et nei, sa hun tirsdag.
NTB får opplyst at gruppa sannsynligvis vil be om et råd fra landsstyret, som skal møtes noe senere onsdag ettermiddag.
(NRK/NTB)

Jeg vil råde alle til å bytte nettleser

Det er oppdaget en sårbarhet i alle versjoner av Internet Explorer som kan ta over datamaskinen din. NorSIS anbefaler alle som benytter denne nettleseren om å bruke en annen.

Det er oppdaget en såkalt 0-dagssårbarhet til Internet Explorer, en svakhet som ifølge NorSIS (Norsk senter for informasjonssikring) ser ut til å gjelde alle versjoner.

Sårbarheter oppdages med jevne mellomrom, og skyldes en feil i utviklingen av programmet. En 0-dagssårbarhet kan være kritisk.

– Når en slik sårbarhet blir kjent finnes det ingen rettelse eller oppdatering som kan rette opp sårbarheten, sier seniorrådgiver i NorSIS, Hans Marius Tessem til NRK.no.

Nå anbefaler de alle som benytter Internet Explorer om å benytte en annen nettleser inntil det foreligger en oppdatering som retter svakheten. Han understreker dog at det er viktig at andre nettlesere man bruker er oppdatert.

Tar kontroll over datamaskinen

Internet Explorer brukes av mange. Og en slik sårbarhet kan føre til at noen kan ta kontroll over datamaskinen din.
– Man utnytter sårbarheten slik at man kan få installert for eksempel en spionprogramvare på maskinen, sier Tessem, og legger til at det ofte er vanskelig å vite om man har blitt rammet.
Han forteller at Microsoft nå trolig jobber med å lage en oppdatering for å få bukt med problemet og rette opp i feilen.
Ifølge Tessem ser de på dette som svært alvorlig, og han påpeker at det er viktig å holde programmer og operativsystem oppdatert. Hvis ikke vil du være like sårbar som om du hadde blitt utsatt for en 0-dagssårbarhet.

Hvis du ikke "snike", deretter "islamisering"

Dagen etter at Fremskrittspartiets nestleder sa at ordet «snikislamisering» ikke skulle brukes som før, tar Christian Tybring-Gjedde gjerne debatten opp igjen.

Frps Christian Tybring-Gjedde mener journalister oppfører seg som språkpoliti, når begrepet «snikislamisering» skaper overskrifter.

Solvik-Olsen: – Ikke et godt valg av ord

Under gårsdagens pressekonferanse med utenlandsk media, forklarte nestleder i Frp, Ketil Solvik-Olsen, at ordet «snikislamisering» ikke er brukt på lenge, at Frp så hvordan ordet ble brukt i feil kontekst og at det ikke var et godt valg av ord.

Spørsmålet dukket på ny opp under en pressekonferanse etter regjeringssonderingene onsdag.
Spørsmålet gikk på om hvorvidt Erna Solberg synes det var problematisk at Siv Jensen ikke ville ta avstand fra bruken av ordet.
Fasiten fikk hun hvisket i øret av Frp-lederen selv, som ba Solberg om ikke å svare

Og Erna Solberg svarte som Siv Jensen ville.
– Det har jeg ingen kommentarer til. Det er en gammel debatt som jeg tror vi er ferdig med for lengst, sa en litt irritert Solberg.

– Om man kaller det snik eller ikke får noen andre avgjøre

Frp-kollega Christian Tybring-Gjedde er imidlertid ikke fremmed for å gjenoppta diskusjonen.
– Separat dusjing for muslimske elever i skolen, vi har sharia-ønsker inne i konfliktrådet. Dette er, om ikke «snikislamisering», «islamisering».
– Vil dere slutte å bruke ordet «snikislamisering»?
– Ja, egentlig er det helt åpenlyst at det blir «islamisering», så om man kaller det snik eller ikke det får noen andre avgjøre.

– Det er et slags språkpoliti ute og går

Tybring-Gjedde synes det er helt greit at Jensen gir Solberg munnkurv.
– Det synes jeg er helt naturlig. Det er jo et ord som Siv Jensen brukte opprinnelig og som er et godt Frp-ord, og vi har eierett til det ordet. Det er vel helt greit.
Tybring-Gjedde mener Norge opplever en åpenlys islamisering, og mener journalistene bør være vel så opptatt av det, som av Frps ordbruk.
– Det er rett og slett et slags språkpoliti som er ute og går her. Et ytringspoliti som sier at man ikke skal bruke visse ord, istedenfor å være opptatt av hva som faktisk foregår i samfunnet.

-Erna bør ikke gå rundt med en pose full av godteri

Pasientombud: - Hun skal være et godt forbilde. Det er hun ikke med en hel bærepose med snop.

Epler sprayet ned

Økologi-organisasjon er svært bekymret. Men Mattilsynet avviser at sprøytemidler på frukt og grønt er skadelig.

I forrige uke skrev den danske avisen Politiken at eplene som plukkes i disse dager fortsatt kan være til salgs i butikker neste vår. Danske bønder sprayer nemlig eplene med midler som gjør at de holder seg friske i opptil syv måneder.
Klare sprøytegrenser i EU
Det er likevel ikke påvist at disse stoffene kan være skadelige for mennesker i de mengdene man får i seg gjennom frukt. Grensene for hvor mye sprøytemidler som kan brukes er klare, og er de samme i hele EU og EØS, altså Norge inkludert. Verdiene gjelder også frukt og grønt som importeres til EU-land.
Mattilsynet forholder seg til disse EU-reglene, og mener nordmenn trygt kan spise frukt behandlet med sprøytemidler.
- Restnivået er så lavt, slik at den prostive helseeffekten av å spise frukt og grønnsaker vil overstige eventuelle helserisikoer, sier Birgitte Lyrån, seniorrådgiver i Mattilsynet, til Side2.
Hun forteller at Mattilsynet overvåker hvor mye rester av plantevernmidler som finnes i maten gjennom årlige tester. Sålenge sprøytingen skjer på riktig måte, skal det ikke kunne påvises rester av sprøytemidler. I fjor var mer enn 98 prosent av prøvene innenfor grenseverdiene.

Det brukes for mye sprøytemidlerOrganisasjonen Oikos - Økologisk Norge tar likevel ikke tilsynets forsikring for god fisk.
- Vi mener at det brukes for mye sprøytemidler og at man vet for lite om hvordan de påvirker oss, ikke minst over tid, sier daglig leder Regine Andersen.
Hun peker på at selv om mengden sprøytemidler som brukes er innenfor EUs grenser, er det ikke nødvendigvis en ubetydelig mengde.
- Grenseverdiene økes jo stadig, selv om dette ikke nødvendigvis er noe Norge ønsker. Det er EU som fastsetter verdiene som Norge må følge, sier hun. Det er bekymringsfullt at sprøytemiddelbruken de siste årene har økt, sier hun.

Oppdragsbaser forskning
Andersen peker på at samtidig som grensene utvides, brukes det også stadig større mengder sprøytemidler.
- Vi ser med stor bekymring på at frukt som skal være så sunt sprøytes inn med disse midlene, sier hun.
- Men grensene for hvor mye sprøytemidler som er tillatt er jo basert på at man ikke har påvist at de skadelige. Hvorfor har dere ingen tro på denne forskningen?
- Blant annet fordi den forskningen som finnes på dette området for en stor del gjøres av dem som produserer disse sprøytemidlene. Det finnes lite uavhengig forskning, sier Andersen.
- Dessuten finnes det svært lite forskning om kombinasjonseffektene i kroppen, den såkalte cocktaileffekten, understreker Andersen.
Hun mener matmyndighetene har feil utgangspunkt for sine vurderinger av hva som er trygt
- Myndighetene konkluderer med at det er trygt så lenge vi ikke kan påvise noe annet.
- Et av de fire prinsippene for økologisk produksjon er føre var-prinsippet. Det innebærer en omvendt bevisbyrde, altså at hvis det er den minste tvil om at et stoff er trygt for helse og miljø, så skal det ikke tas i bruk før det kan påvises at det virkelig er trygt. sier Andersen.

Skal forske på kombinasjon
Birgitte Lyrån i Mattilsynet påpeker imidklertid at det er satt i gang en rekke forskningsprosjekter på kombinasjoner av forskjellige plantevernsmidler.
- Når man snakker om plantevernmiddelrester, tas det også ofte opp bekymringer rundt kombinasjonseffekter. Det arbeides internasjonalt med å få på plass modeller som kan beregne forekomsten av flere stoffer i ett produkt og eventuelle kombinasjonseffekter, sier hun.
- Matmyndighetene i EU har satt i gang flere prosjekter for å vurdere kombinasjonseffekter, legger hun til.

Verdiene øker fordi de blir forsket på
Når det gjelder EUs utviding av grensene for bruk av sprøytemidler, har dette ifølge Mattilsynet en naturlig forklaring.
EU fastsetter nemlig strenge verdier for nye midler som ikke har vært vurdert tidligere. Høsten 2009 kom det en regel som sa at den godkjente mengden av nye stoffer skal på 0,01 milligram per kilo, som er nok til at man kan påvise stoffet ved en analyse.
- Denne regelen kom inn for at man skal være føre var, slik at bruk og rester av slike plantevernmidler skal bli fanget opp, sier Lyrån.
Når et stoff senere blir vurdert økes den godkjente grenseverdien til det man vuderer er forsvarlig mengde.
- Dette er en av grunnene til at det kan se ut som at grenseverdiene stadig økes, sier hun.

- Avhengig av plantevernmidler
Når det gjelder mengden sprøytemidler som brukes, påpeker hun at det oftest er gode marginer.
- Det er vanligvis en veldig stor sikkerhetsmargin mellom grenseverdier og den dosen som gir effekt. Det gjelder også for en eventuell samlet effekt av stoffer, sier hun.
Selv om Norge i utgangspunktet følger EUs regelverk, har vi også en egen godkjenningsordning for bruk av plantevernmidler. Ingen midler kan tas i bruk uten at de er godkjent av Mattilsynet.
- Det finnes plantevernmidler som er tillatt i EU og andre deler av verden, men som ikke er tillatt i Norge, sier hun.
- Vår plassering i kalde nord gjør at vi er skånet for en rekke sykdommer og insekter som andre deler av verden strever med. Men også i Norge er vi avhengig av plantevernmidler for å oppnå ønsket kvalitet og avlingsmengde, forklarer Lyrån.

To kyllinger klekket fra samme egg

VESTBY (oblad.no): Eva Ströberg har drevet med høner på hobbybasis i ti år. Men det hun fant i klekkeriet sent fredag kveld har hun aldri sett før. To kyllinger klekket ut av det samme egget.
– Er det eneggede kyllinger mon tro, spør hun og humrer.

Hun fikk det uvanlige egget av en hobbyfrende som kun hadde ett egg i klekkeriet sitt. Ströberg hadde allerede rugemaskinen i gang hos seg og overtok egget.

– Jeg puttet egget i bh'en, kjørte hjem og la det i rugemaksinen, forteller «hønemor».

Måtte hjelpe til
Sent fredag kveld oppdaget Ströberg at det var et hull i egget. Nå skulle en liten kylling kjempe seg ut i verden med litt hjelp fra høne-entusiasten. Overraskelsen var dermed stor da hun fant to fullt utviklede kyllinger inne i egget. Dessverre var den ene kyllingen død.

– Jeg har aldri sett dette før. Jeg har hørt om to eggeplommer i samme egg, men at kyllingene klarer seg helt til klekking er nok uvanlig, sier Ströberg.

Hun tror den ene kyllingen har ligget riktig i forhold til eggets luftlomme før klekking. Den andre lå i bunnen av egget og har mest sannsynlig ikke fått luft under klekking. Den overlevende kyllingen nyter nå nestekjærlighet fra sin adoptivhønemor av rasen maran.

Kan bli en ErnaAlle hønene til Eva Ströberg har politikernavn. Hva den siste skal hete er ennå ikke bestemt, men det er ett navn som skiller seg ut.

– Erna er ledig. Den forrige høna som het Erna var spesiell og det er ingen som har fulgt i dens fotspor ennå. Jeg må vente å se om kyllingen er en hissigpropp eller søt og snill før den døpes, forteller hobbyoppdretteren til ØB.

Uvanlig
Niels Nickelsen driver Nickelsen Kyllingoppdrett i Hølen og forteller at av sine 17.000 egg har ca 200 av dem to plommer.

– Nå driver jo ikke jeg med kylling, men med egg. Da jeg drev med kylling for ti år siden fikk jeg kyllingene da de var ett døgn gamle. Uansett er nok ikke dette en genetisk sensasjon, mener Nickelsen.

– Jo, dette er nokså uvanlig. Men det er typisk at den ene er død, sier Nils Steinsland, som driver Steinsland & Co på Bryne utenfor Stavanger.

Steinslands datter Tone sier også at dette er veldig uvanlig, men at det er vanskelig å holde oversikten om dette skjer i deres klekkeri når det klekkes 90.000 egg i uka.

(75% av alle verpehønene i Norge ser dagens lys i rugeriet til Steinsland & Co. Det betyr at det årlig klekkes bortimot 5 millioner kyllinger, eller 2,5 millioner hønekyllinger som leveres over hele landet).

Nordmann i delstaten Colorado - grunn til å tro at skaden blir verre

Den norske studenten Andreas Høye (23) er i flomrammede Boulder i Colorado. – Det er forferdelig at det er så mange savnet, sier han.


Andreas Høye (23) studerer finans ved University of Colorado Boulder. Han befinner seg midt i kaoset av stengte veier, oversvømte gater og sirener som advarer mot bilkjøring.

Måtte evakuere
Hele infrastrukturen er ved redusert kapasitet. Elven som går gjennom byen oversvømmer, og det er ufattelige store mengder vann. Men det er nok verre lenger nord i Colorado hvor husene rasene sammen.
Høye opplevde selv å få kjelleren oversvømt.
– Vi måtte evakuere etter å ha fått kjelleren fylt med vann. Vi tenkte at det kunne skje noe med det elektriske anlegget, så vi overnattet hos kjente en natt.
– Jeg har hørt om flere oversvømte hus. Det er en del studentboliger og hybler i kjellere som er spesielt utsatt. Det er nok mange studenter som har måttet pakke sammen tingene sine å flytte ut, sier han.
Det går sirener i byen med beskjed om at man ikke skal kjøre over elven Boulder Creek, ifølge Høye.

Ikke regnet så mye siden jeg flyttet hit for 14 år siden
Lise LeBlanc har ikke opplevd så mye regn i Colorado i løpet av de 14 årene hun har bodd der som de fire siste dagene.
– Det har vært 38 centimeter med regn disse dagene, og normalt så regner det rundt 30 centimeter i løpet av ett år i Colorado, sier LeBlanc til NRK.no på telefonen fra byen Highlands Ranch, sør for Denver i Colorado.
Det er områdene nord for Denver som er hardest rammet av flommen.
Bortsett fra stengte skoler og oversvømte fotballbaner påvirkes ikke hverdagen til Lise Le Blanc og familien i særlig stor grad. Men å vite at mange er savnet kun noen få mil unna er likevel skremmende.
– Det er tragisk. Vi ventet ikke at det skulle bli så ille. Det var forferdelig å se på veiene som raste ut og bilene som forsvant i de kraftige elvene på TV.
Hun kjenner ikke personlig noen som er savnet.
Skogbrannene vi har hatt her gjør det enda verre. Trær og røtter er brent vekk, slik at vi får jordras som kan ha forverret situasjonen.
– Det er så lite du kan gjøre i slike situasjoner. Man kan ikke styre naturen. Hadde vi vært der på en tur, så kunne det vært oss som var der hvor veien raste ut. Det er skremmende å tenke på, sier LeBlanc.

Over 200 savnet

Fire mennesker er bekreftet omkommet og over 200 er meldt savnet i flommen som har rammet den amerikanske delstaten Colorado.
To av de omkomne var et par som ble tatt av vannmassene etter at de hadde stoppet bilen de kjørte og gått ut av den i et forsøk på å komme i sikkerhet.
En tredje omkommet ble funnet død inne i et hus som hadde rast sammen på grunn av flommen.
Kraftig nedbør i flere dager har ført til store oversvømmelser i mange av Colorados byer, inkludert Boulder, Denver, Colorado Springs og Fort Collins.

Begrensning fortjener minstelønn

Dommer mener strippere beskyttes av arbeidsmiljøloven.

Dommer Paul A. Engelmayer i Southern District i New York, bestemte tirsdag at strippere på Ricks Cabaret, en strippeklubb i New York City, faktisk er beskyttet av arbeidsmiljøloven.

Stripperne skal ifølge dommeren være timebaserte arbeidstakere som minst fortjener minstelønn, skriver

Strenge regler
Kjennelsen kom frem i et søksmål på vegne av tidligere og nåværende dansere på Rick's. De saksøkte klubben for blant annet å nekte dem lønn.

Klubben, som ligger i nærheten av Empire State Building, åpnet i 2005. Rick's hevder å være «en rekke nattklubber som serverer til hovedsakelig forretningsmenn og fagfolk».

De hevdet at danserne er uavhengige aktører, men dommer Engelmayer ble ikke overbevist. Han sa at listen over regler Rick's kunne vise til, kunne beskrives som «detaljstyring», skriver avisen.
Klubben har skrevet ned en liste over krev som må følges av danserne, som heter «Entertainer Guidelines.» Noen av kravene er at man må jobbe åtte timers skift minst tre ganger i uken, må bruke siletthæler som er minst ti centimeter høye, hopp over glitter på kroppen og dekk til tatoveringer med sminke.
Disse retningslinjene sa også at man må «danse den første sangen med kjolen din på og den andre sangen med kjolen av». I tillegg, når man underholder kunder nært og personlig, må man ha en fot på bakken og kan ikke ha begge føttene på en kunde samtidig, skriver avisen.
Ifølge The New York Times tar jentene 20 dollar, cirka 118 norske kroner, for en lap dance og for å ta med seg en av danserne opp på et privat rom betaler man 150 dollar for 15 minutter, cirka 885 norske kroner med fredagens valuta.
- Rett til å motta lønn
E. Michelle Drake, advokat og partner i Nichols Kaster advokatfima, som representerer danserne, sa til avisen at danserne ikke bare ble nektet lønn, men også ble pålagt å betale en rekke avgifter til klubben for hvert skift de jobbet. Disse avgiftene kunne komme opp i 100 dollar, 590 norske kroner med fredagens valutakurs.
- Disse kvinnene har ikke sin egen virksomhet, Rick's har en bedrift og de jobber der. Strippere, som alle andre arbeidere i dette landet, har rett til å motta lønn og ikke bli tvunget til å belage seg på tips fra sine kunder for å tjene til livets opphold, sier Drake til The New York Times.
Hun nektet å opplyse avisen om hvor mye danserne krevde tilbake fra klubben, men det skal ha vært mer enn en minstelønn på 7,25 dollar, cirka 43 kroner, for hver time hver danser har jobbet siden klubben åpnet i 2005.
- Dommen vil ikke ha noen innvirkning på Ricks Cabaret New York siden vi endret vårpraksis for selstendige arbeidstakere for en stund siden, sa Eric Langan, administrerende direktør i Ricks Cabaret International til avisen.
Selskapet opplyser at deres advokater skal anke dommen.

Her Vänsterpartiet og flertallet av

Eid kommune stemmer temmelig forskjellig fra resten av landet sett under ett. Se de mest ekstreme variasjonene i årets stortingsvalg.

I hvert eneste valg oppstår det enorme variasjoner i hvor stor oppslutning de ulike partiene får rundt omkring i landets 428 kommuner. Variasjonene er så store at de iblant er direkte komiske.

Rødgrønne kjerneområder

På landsbasis er Senterpartiet og Venstre to sentrumspartier med en oppslutning på femtallet. Men om landet sett under ett hadde stemt slik Eid kommune i Sogn og Fjordane gjorde, ville de to småpartiene hatt rent flertall på Stortinget. Senterpartiet tok 31,6 prosent, mens Venstre tok 23,6 prosent.
Nabokommunen Gloppen, hvor Senterpartiet tok 44 prosent og KrF snaut 20, er om mulig enda mer ute av takt med de nasjonale resultatene.
Os i Hedmark skiller seg også ut som en kommune som går på tvers av landsresultatet. De to mulige regjeringspartnerne Høyre og Frp får til sammen en oppslutning på bare 11,1 prosent. Samtidig har de tre rødgrønne partiene en oppslutning på hele 82 prosent, noe som er best i landet (se oversikt lenger ned i artikkelen).
I så å si hvert eneste kommune- og stortingsvalg er det Arbeiderpartiets oppslutning i industrikommunen Årdal som er det beste enkeltresultatet. Så også i dette stortingsvalget. Forskjellen er imidlertid at en oppslutning på 62,6 prosent er noe skuffende i Ap-bastionen, og det er en nedgang på 7,5 prosentpoeng.

Kristne partier

I motsatt ende av skalaen når det gjelder oppslutning rundt blokkene, finner vi Herøy i Møre og Romsdal, hvor 77,4 av befolkningen har stemt på borgerlige partier.
De rødgrønne står heller ikke høyt i kurs i Hægebostad kommune i Vest-Agder. Dersom hele det norske folk hadde stemt likt som befolkningen i denne kommunen, så ville nok religiøse spørsmål vært løftet høyere opp på den nasjonale dagsordenen. Her har nemlig 24,8 prosent stemt på KrF (tredje mest), mens De Kristne har tatt 9,2 prosent.
SV fikk sitt dårligste enkeltresultat i denne kommunen med bare 0,2 prosents oppslutning.

Lokale stortingspolitikere

Når et lite parti plutselig får en veldig høy oppslutning i en kommune, skyldes dette ofte at en av fylkets stortingskandidater kommer fra denne kommunen. For eksempel er det neppe noen tvil om at SV har gjort det ekstremt bra i Nesseby i Finnmark blant annet fordi partiets fylkestopp Kirsti Bergstø kommer herfra. I skrivende stund ser hun også ut til å ha sikret seg et utjevningsmandat.
Og i nevnte Eid kommune kan nok flesteparten av de 23,6 prosentene som Venstre sikret seg tilskrives at bygdas egen Sveinung Rotevatn sto øverst på partiets fylkesliste. Også han er inne på Stortinget.
De beste kommunene for de borgerlige partiene

• Herøy (Møre og Romsdal) 77,4
• Austevoll 77,2
• Giske 76,6
• Lyngdal: 75,9
• Ulstein 73,9

De beste kommunene for de rødgrønne partiene

• Os (Hedmark) 82,0
• Høylandet 81,1
• Tolga 81,0
• Folldal 78,6
• Holtålen 77,8

Arbeiderpartiets beste og verste

Beste kommuner	Dårligste kommuner
Årdal, 62,6	Eid 10,0
Sunndal, 52,2	Gloppen 10,0
Sel 50,7	Bjerkreim 12,4

Høyres beste og verste

Beste kommuner	Dårligste kommuner
Bærum 46,0	Høylandet 5,8
Asker 43,0	Os (Hedmark) 7,0
Oppegård 39,0	Gloppen 7,1

Frps beste og verste

Beste kommuner	Verste kommuner
Karlsøy 29,3	Tolga 3,5
Hareid 27,6	Os (Hedmark) 4,1
Kvænangen 26,7	Gloppen 4,1

I tillegg viser denne oversikten hvilke kommuner som de mindre partiene gjorde det aller best i. Alle tall er i prosent.
KrF

• Audnedal 28,9
• Finnøy 26,2
• Hægebostad 24,8

Senterpartiet

• Gloppen 44,0
• Lesja 42,8
• Leka 41,3

Venstre

• Eid 23,6
• Ulvik 19,8
• Granvin 13,7

SV

• Nesseby 16,1
• Nesna 10,1
• Tromsø 9,4

Miljøpartiet De Grønne

• Nesodden 10,2
• Aurland 6,1
• Oslo 5,5

Rødt

• Steigen 3,6
• Vefsn 3,4
• Oslo 3,2

De Kristne

• Hægebostad 9,2
• Audnedal 4,5
• Sokndal 4,3

Pensjonistpartiet

• Hitra 5,2
• Steigen 3,6
• Våler (Hedmark) 3,1

Kystpartiet

• Loppa 7,0
• Moskenes 4,2
• Kvænangen 3,8

Jeg sto lager fortsatt trener i landet

Alle tog i hele landet sto stille i to og en halv time tirsdag da nødsambandet for tog gikk ned. Det er ventet store forsinkelser utover dagen.

Alle tog fikk beskjed om å kjøre til nærmeste stasjon og stå stille da GSM-R-nettet for togtrafikk gikk ned i 9-tiden tirsdag.
Både persontog, godstog og flytog over hele landet måtte stå stille og vente på klarsignal. Jernbaneverket jobbet på spreng på operasjonssenteret i Trondheim med å rette opp feilen. Først i 11:30-tiden klarte de å rette opp feilen.
– Det er en fryktelig situasjon. Mange tog står på feil sted, og vi vil få forsinkelser i flere timer etter at feilen er rettet, sa kommunikasjonssjefen i Jernbaneverket Kjell Bakken like før feilen var rettet. nbsp;

Det var det såkalte GSM-R-nettet for togtrafikk som var nede. Togene måtte derfor kjøre til nærmeste stasjon og stoppe der.
Årsaken til feilen var at to servere som normalt skal snakke sammen og avlaste hverandre, ikke var på talefot. Dette medførte programvarefeil, opplyser Jernbaneverket.
– Det var lenge uvisst hvor lenge feilen ville vare, men i 11:30-tiden opplyste Jernbaneverket at feilen var rettet

Kritisk for trafikken

Feilen skjedde i 9-tiden tirsdag morgen. Det er togleder oppdager slike feil først. Til NTB sier Bårdstu at nødnettet ledes av et operasjonssenter i Trondheim.
– Siden dette er kritisk for at vi skal kunne kjøre togtrafikk, har vi to systemer som kjøres parallelt. Det skal ikke gå tog hvis ikke radiosambandet fungerer. Togene skal stå hvis dette er ute av drift, sier han.

Bårdstu forteller at nødnettet har en garantert oppetid på over 99,9 prosent, og at operasjonssenteret i Trondheim nå jobber med å lete fram feilen og rette den.
– Vi har en datamaskinpark på Marienborg og en i en gammel ubåthangar på havna i Trondheim. Det er lagt ned store ressurser for at vi skal ha doble systemer. Vi vet foreløpig ikke om begge systemene er nede, sier han til NTB.

Alternativ transport
NSB jobber nå med å organisere alternativ transport grunnet togstansen som skyldes problemer med kommunikasjonsutstyret til Jernbaneverket.
Nettsiden deres har svært stor pågang og har vært nede flere ganger.
– I tillegg oppfordrer vi passasjerer til å benytte andre transportmidler. Du må regne med at det blir forsinkelser og innstillinger. Det beklager vi, skriver NSB til sine kunder.
NSB ber reisende ringe kundesenteret på 815 00 888 begin_of_the_skype_highlighting 815 00 888 FREE  end_of_the_skype_highlighting for mer informasjon. De opplyser videre at de refunderer ubrukte billetter.
Reisende med Flytoget blir kjørt med taxi fra Flytogets stasjoner, opplyser Ruter. Reisende bes beregne god tid.
I Oslo har togstansen ført til lange køer ved buss- og taxiholdeplassene. Der har de fått meldinger om at passasjerer har blitt frakjørt.

I første gang

I 2010 ble Jernbaneverket rammet av en tilsvarende feil. Da sto alle tog i Norge stille i tre timer. Også den gang gikk GSM-R gikk ned.
Da var det en strømforsyning i en datamaskin ved en av Jernbaneverkets sentraler i Trondheim som sluttet å virke.
Alle tog måtte stå stille fordi toglederne ikke lenger hadde kontakt med togene ute på skinnene rundt om i landet.

Koste Bilnøkkeltyveri ham 200 000

Kristian Hanken fra Løten la bilnøklene sine i den trygge nøkkelsafen på bilverkstedet, men det ble begynnelsen på en ganske trist historie.

Hanken gjorde det de fleste av oss gjør når bilen skal på verksted neste morgen. Legger bilnøklene i en innleveringsboks fordi vi ikke rakk innom med nøklene før verkstedet stengte, og bilen skal repareres tidlig dagen etter.
Det gjorde Kristoffer Hanken hos bilforhandleren Sulland i Hamar, torsdag kveld 21. februar i år, og tenkte at alt var iorden.

– Skjønner ikke hvordan

– Jeg ble oppringt av verkstedet fredag morgen og spurt om jeg hadde glemt avtalen, men det hadde jeg jo ikke. Bilen skulle ha stått der.
– Dessverre var ikke bilnøklene til Hanken i boksen fredag morgen, bekrefter Arvid Sulland, konsernsjef i Sulland-gruppen.
– Tre kunder hadde levert nøkler til sine biler, men vi fant ikke Hankens nøkler og ringte ham. Han fortalte at nøklene var levert i nøkkelinnkastet hos oss. Men hvordan tyver kan ha fått dem ut, er helt uforståelig, sier Arvid Sulland.
Nøklene er sluppet ned og gått sikk-sakk ned i boksen før de har truffet innsiden av en boks som er låst fra innsiden av butikken med kodelås, som en safe.


– Kreativiteten er stor blant sånne vinningsforbrytere. De er ustoppelige, sier Sulland-sjefen.

Til Øst-Europa?

Det viste det seg vanskelig å finne igjen bilen til Hanken. For ikke å si umulig.

Selv tror Hanken tror at bilen hans, en ganske ny Toyota Landcruiser, nå befinner seg et sted i Øst-Europa.

– Bompasseringer viste at den hadde kjørt rundt i Oslo et par dager. Så forsvant bilen ut av landet gjennom Østfold. Men der slutter alle spor.

Resultatet av det uvanlige tyveriet ble et oppgjør mellom forsikringsselskapene til Hanken og Sulland.

Men selskapene ble aldri enige om hvem som egentlig hadde ansvaret for bilnøklene til Hanken etter at de ble levert i nøkkeloppbevaringsboksen.

– Har tapt 200 000

Hanken har fått tyveriet delvis dekket gjennom sitt eget forsikringsselskap, men mener likevel han har tapt mye penger på det frekke tyveriet.
– Jeg har regnet litt på det på min egen måte, og mener jeg har tapt nesten 200 000 kroner.
Selv mener Hanken at han på ingen måte har handlet uaktsomt, mens Arvid Sulland synes det er trist at saken endte som den gjorde.
Sulland har nå gått til innkjøp av nøkkelsafer som skal være enda sikrere.
Administrerende direktør i Hankens forsikringsselskap KNIF trygghet, Oddvar Vik, sier saken er gjort opp som en helt ordinær tyverisak.
– Vi vurderte å kreve tilbake selskapets tap mot verkstedet, men kom til at det ikke var grunnlag for å si at Sulland hadde opptrådt uaktsomt i saken.