Legger garn produksjon i Dale

Den tradisjonsrike tekstilbedriften Dale Garn legger ned produksjonen etter 135 år. – En del av bygdens sjel skjæres vekk, sier ordføreren.

 Administrerende direktør Tor Henrik Knutsen i Gjestal AS, som ved årsskiftet overtok som eiere av Dale Garn, bekrefter fredag ettermiddag overfor Vaksdalsposten at de har bestemt seg for å legge ned garnproduksjonen.

 – Ved gjennomgang av kalkyler og budsjett for 2014, ser vi at dagens driftsmodell ikke kan gi positive tall. Det må derfor drastiske endringer til. Styret har diskutert en ny driftsmodell som betyr nedlegging av all produksjon, og 100 prosent import av garn, skriver han til avisen.

 Dale Garn ble grunnlagt i 1879. På sine nettsider skriver de at fabrikken er «en ledende produsent av garn og strikkeplagg». I 2011 og 2012 omsatte bedriften for vel 40 millioner hvert av årene, og gikk mellom 3 og 4 millioner i underskudd.

– Ikke mulig å få positivt resultat

Gjestal AS omtaler seg selv som en av Norges ledende garngrossister. Selskapet holder til i Oltedal, ca. 40 km. sør for Stavanger. Da de overtok Dale Garn, sa styrelederen følgende i en pressemelding:
– Dale har helt siden 1879 produsert garn av høy kvalitet, og det er med stolthet vi bringer denne lange historien videre.
Kun en måned senere går det altså mot slutten for garnproduksjonen på Dale.
– Dale Garn har hatt flere år med negative resultater. Vi trodde det skulle være bedring i situasjonen nå, men etter at vi har kjøpt dem så ser vi at resultatet for 2014 kommer til å bli mye dårligere enn vi hadde trodd. Og når vi analyserer driften, så ser vi at det ikke er mulig å få positivt resultat med dagens modell, sier Knutsen til NRK.

Vil snu fra millionunderskudd til pluss

Dermed blir løsningen å kutte produksjonen og heller importere garn. De ansatte ble informert om nedleggingsplanene i dag.
– Det rammer hovedsaklig dem som jobber i produksjonen. Vi snakker om mellom 20 og 25 personer som vil bli overflødige, og det er relativt dramatisk for Dale Garn og bygden, sier Knutsen.
– Hvordan mottok de ansatte budskapet?
– Det kom nok som en stor overraskelse for de fleste, samtidig som jeg tror at de fleste også visste at noe måtte gjøres.
– Hvor mye sparer dere på å kutte produksjonen og heller importere garn?

Vi har et mål om å gå med overskudd, og det blir en vesentlig endring i resultatutvikling ved å importere. Vi har andre selskaper som vi eier som har en tilsvarende modell og har fått veldig gode resultater med det. – Hvorfor går det kun en måned fra dere overtok, og sa at dere skulle bringe historien videre, til denne nyheten kommer?
– Vi har vel vært klare på fra dag én at forutsetningene for å drive videre var at det skulle kunne drives lønnsomt. Når vi gikk inn og så på driften, så var det ikke grunnlag for å holde på dagens drift, og da blir det gambling å holde det gående, sier Knutsen.

– Har et ansvar for lokalsamfunnet

Knutsen regner med at de fleste kommer til å jobbe i alle fall et halvt år fremover før produksjonen stoppes.
– Det er jo aldri kjekt å stå foran ansatte og gi en slik beskjed. Samtidig så føler jeg at her var alternativet å la det flyte videre og la samtlige arbeidsplasser gå tapt. Nå bevarer vi ca. ti arbeidsplasser. Vi har også vist gjennom det vi har gjort med Gjestal at vi kan klare å skape arbeidsplasser, innen markedsføring, design, butikkutvikling, og så videre, sier Knutsen.
Han lover at de ikke har planer om å legge ned eller flytte hele Dale Garn fra Dale og Vaksdal kommune.
– Vi har jo et ansvar for lokalsamfunnet, og vi ønsker jo at bedriften skal være lokalisert på Dale videre, sier styrelederen.

– Skjærer vekk en bit av sjelen

Ordfører i Vaksdal kommune, Eirik Haga, synes dagens nyhet er trist.
– Vi har jo vært vant til å leve med at en sliter i tekstilindustrien, og i garnproduksjonen er det små marginer. Men når det kom nye eiere inn, var mitt inntrykk at de skulle fortsette produksjonen. Så dette var veldig overraskende, sier han til NRK.
Ifølge Haga har rundt 300 arbeidsplasser forsvunnet fra tekstilindustrien på Dale siden årtusenskiftet.

Problemet kan øke 112 iPhone vente

En programvarefeil på Iphone gjør at flere norske abonnenter sluses til nødnummeret dersom de forsøker å ringe politiet på vanlig måte.


Det er en oppgradering av programvaren på Iphone i løpet av de siste døgnene som har ført til at anrop til 02800, 110 og 113 feilaktig blir sendt til politiets nødnummer, 112.
Problemet gjelder Iphone-brukere med abonnement fra Network Norway, OneCall og MyCall.
Ifølge kommunikasjonsrådgiver Frank Tindvik i Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) kan feilen føre til økt ventetid på nødtelefonen.

– Ring som normalt

PDMT har varslet politiets operasjonssentraler og driftsorganisasjonene til helse- og branntjenestene, slik at de er forberedt på henvendelser som er rutet feil, opplyser Tindvik.
Publikum kan kontakte politiet som normalt. 112-tjenesten er forberedt, og vil sette feilrutede samtaler tilbake til riktig mottaker.
– Etter våre indikasjoner vil ikke feilen kunne bli rettet før over helgen. Hendelsen er uheldig for nødmeldetjenesten for publikum, selv om de i dette tilfellet vil få svar fra politiet, som vil videresende dem til riktig etat ved behov, sier Tindvik til

– Skal ikke skje

Network Norway jobber med Apple for å få rettet feilen, opplyser PR- og samfunnsdirektør Henning Lunde i Network Norway.
– Dette skal ikke skje. Vi jobber på spreng for å løse situasjonen, og har løpende kontakt med Apple og myndighetene for å ordne opp. Vi ser svært alvorlig på situasjonen, og beklager overfor de av våre kunder dette gjelder, sier Lunde.
Feilen ble oppdaget tidligere i dag, og er lokalisert i en programvareoppdatering

– Skulle det oppstå situasjoner hvor noen av våre kunder må ringe til nevnte numre vil de komme til nødnummeret 112 som vil sette videre til riktig nødetat. Vi er i dialog med politiet, og de er klar over situasjonen, sier Lunde til

En tiltale vil få konsekvenser

Etter det NRK har grunn til å tro vil Økokrim i løpet av torsdag eller fredag avgjøre om de to to siktede Yara-direktørene som fortsatt jobber i selskapet blir tiltalt. Selskapets tidligere konsernsjef risikerer også tiltale.

En alvorstynget konsernsjef Jørgen Ole Haslestad og styreleder Bernt Reitan i Yara holdt pressekonferanse onsdag etter at det ble kjent at Økokrim ilegger selskapet historiens strengeste foretaksstraff, for tre tilfeller av grov korrupsjon.
Et enstemmig styre har vedtatt forelegget på 295 millioner kroner. Yaras driftsresultat for 2012 var til sammenligning 17 mrd

Etter det NRK har grunn til å tro vil Økokrim i løpet av torsdag eller fredag avgjøre om det skal reises tiltale mot to nåværende Yara-direktører, i tillegg til tidligere konsernsjef Torleif Enger.
– Med mindre Økokrim kommer med en tiltale som beviser at de har gjort noe galt så vil de fortsatt jobbe i selskapet, sier Haslestad.
Jørgen Ole Haslestad sier til NRK at en tiltale fra Økokrim vil få konsekvenser.
– Da vil medarbeiderne bli permittert inntil saken er avgjort, sier Haslestad.

– Skulle handlet annerledes

Konsernsjefen sier at han i etterpåklokskapens lys gjerne kunne og skulle gjort ting annerledes i 2008.
– Men basert på det jeg da visste mener jeg at jeg tok en riktig avgjørelse i samråd med styrets sjef, sier Haslestad.
Ifølge Økokrim pågikk korrupsjonen i selskapet inn i 2009, ett år etter at Haslestad tiltrådte som konsernsjef, og ved utmålingen av forelegget er det lagt vekt på at konsernledelsen allerede i 2008 hadde mistanke om korrupsjon.
Likevel ble ikke Økokrim kontaktet før i 2011.

Har ikke bevis for at de har gjort noe galt

Haslestad sier til NRK at de to direktørene som nå risikerer tiltale måtte trekke seg fra konsernledelsen da det ble klart at de ble siktet av Økokrim.

Begge har fortsatt ledende stillinger i Yara.
– Vi kan ikke i et børsnotert selskap ha medlemmer i konsernledelsen som er siktet av Økokrim. Men gjennom vår granskning har ikke vi funnet grunnlag for at de har gjort noe galt. Derfor har de fått jobbe videre i selskapet, sier Haslestad.
–Så Fougner og Wiersholm har ikke funnet noe i sin eksterne granskning som gjør at dere har noen grunn til å reagere overfor de som fortsatt er siktet og ansatt?
– Nei, ikke som gjorde at vi har bevis for at det var gjort noe galt, dermed har de også kunnet jobbe videre i selskapet, sier han.

Viktig for oss å komme videre

Styreleder Bernt Reitan sier til NRK at de forholdene som Økokrim har avdekket også er forhold som selskapets eksterne granskning har kommet frem til.
Han sier at et samlet styre har vurdert saken og akseptert forelegget.
– Det er en hard straff, men det er viktig for oss å vedta den og komme videre, sier Reitan.
Han mener ikke at granskningen som selskapet selv har gjort har avdekket mistanker mot tidligere direktører i selskapet.

Norsk oljeproduksjon til å øke igjen

For første gang siden 2000 er norsk oljeproduksjonen på vei opp igjen.

 

 Hvert eneste år siden tusenårsskiftet har oljeproduksjonen falt i oljelandet Norge. I år snur trenden, skriver Adresseavisen.

Den norske produksjonen ventes å komme opp i 1,52 millioner fat per dag i 2014, ifølge tall fra Oljedirektoratet. Det er bare halvparten av produksjonen i toppåret 1997, men 50.000 fat mer enn anslaget for 2013. Også i årene framover ventes oljeproduksjonen å øke.

– Vi har hatt en periode med historisk høye oljepriser, og har sett store investeringer på norsk sokkel. I tillegg har vi hatt høy leteaktivitet og nye funn. Petroleumsnæringen er og vil være den viktigste næringen for Norge også i flere tiår framover, fastslår olje- og energiminister Tord Lien (Frp).

 

Den samlede produksjonen av olje og gass fra norsk sokkel nådde en topp i 2004. Siden har gassproduksjonen fortsatt å øke, men ikke nok til å kompensere for produksjonsfallet fra gamle oljeelefanter som Statfjord, Gullfaks og Oseberg.

– Vi kommer neppe tilbake til nivåene rundt 2000, men vi greier kanskje å øke noe i forhold til det vi har sett de siste årene, sier oljeprofessor Øystein Noreng ved Handelshøyskolen BI.

Nye selskaper som Det norske og Lundin har mye av æren, mener han.

Også i Barentshavet er det gjort store funn som hovedsakelig inneholder olje. Skrugard, Havis og Gotha kan bli blant bærebjelkene i den norske oljealderen fram mot 2050, og kanskje enda lenger.

– Alle snakker om hva Norge skal leve av etter oljen. Vi burde heller snakke om hva vi burde leve av sammen med oljen, sier Noreng.
(NTB)
 

Nedtur i byggenæringen påvirker økonomien

Norsk økonomi rammes hardt av at færre kjøper og bygger nye boliger. – Antakelig er det varsel om noe veldig alvorlig som er på gang, mener NHO-topp.

Nedturen i bygg-og anleggsbransjen kan gi en krympet norsk økonomi allerede i år, mener flere økonomer og bransjefolk har snakket med.

– Både når det gjelder sysselsetting og verdiskapning er byggebransjen en veldig stor næring, og den har en gjennomgående påvirkning på resten av økonomien, sier NHOs avdelingsdirektør for samfunnsøkonomi og skatt, Dag Aarnes.

– Nærmest kollaps i boligbyggingen

210.000 nordmenn jobber i dag med bygg og anlegg. Sju av hundre kroner i fastlandsøkonomien skapes her


Det ble solgt 39 prosent færre nye boliger i november 2013 sammenlignet med samme måned året før. Igangsettingen av nye boliger stupte med 43 prosent. For leiligheter var fallet på hele 61 prosent

 

  Det virker som om vi nærmest har fått en kollaps i byggingen av ordinære boliger for folk flest. Antakelig er det varsel om noe veldig alvorlig som er på gang i boligmarkedet, sier Aarnes i NHO.
Tallenes tale gjør også Per Jæger, direktør i Boligprodusentenes forening, nervøs for hva som kan skje med norsk økonomi.
– Hvis vi ikke får nok igangsetting, så er jeg redd for at vi også får en tilbakegang for den totale, norske økonomien, sier han og viser til finanskrisen i 2008.
– Da vi stoppet opp, stoppet resten av samfunnet opp, minnes Jæger.

Forventer nedgang i BNP

Det er ingen tvil om at byggebransjen har en betydelig innvirkning på norsk økonomi.
De nyeste tallene fra 2012 viser at bygg og anlegg ga Norge en ekstra vekst i bruttonasjonalproduktet (BNP) på 0,5 prosent.
Andelen nordmenn som jobber i bransjen er langt høyere enn i land som USA og Spania, der krasjet i bolig- og eiendomsmarkedet bidro sterkt til den økonomiske krisen. Mens om lag åtte av hundre sysselsatte i Norge jobber i bygg og anlegg, er andelen fem av hundre i USA.
Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Andreassen, tviler ikke på at nedgangen i byggebransjen kan ramme norsk økonomi hardt.

Han nøler ikke med å bruke ordet «resesjon» – altså at norsk økonomi vil krympe.
– Vi er ganske nær en resesjon nå. Bortfallet av arbeidsplasser i bygg- og anleggsnæringene kan gi en ytterligere svekkelse av en allerede svak økonomi, sier han til NRK.
– Boliginvesteringene alene er 140 milliarder kroner. Vi kan forvente et fall på 20 prosent, og det er 30 milliarder kroner, som igjen er mer enn én prosent av BNP.
Også bankene ser med bekymring på utviklingen. Ifølge Idar Kreutzer, direktør i Finans Norge, er norsk økonomi avhengig av at tempoet i nybyggingen ikke stopper opp.
– Bygg- og anleggssektoren er viktig i Norge, og det er nok én av de sektorene der vi nå har merket en tilstramning og en lavere aktivitet. Det vil også kunne ha betydning for norsk økonomi, sier han.

Fall over hele fjøla

Det er ikke bare salget av nye boliger som faller.
Mandag denne uka kom statistikken som viser at for første gang på fem år er boligprisene ved utgangen av året lavere enn for ett år tilbake.
Siden prisene nådde en topp i mai i fjor, har boligprisene falt med 5,3 prosent. Dersom man ser bort fra august måned har prisfallet vært sammenhengende.
Nå tror selv eiendomsmeglerne på boligprisfall i 2014.
– Vi spår at den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen i 2014 vil være 1-3 prosent lavere enn lavere enn den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen i 2013

Norsk svare på skade mark i flyselskapet måltider

Kommunikasjonsdirektør i Norwegian sier at historien om at det skal være funnet mark i flymaten ikke er sann. – Jeg fester ingen lit til den, det er tatt ut av løse luften, sier Anne-Sissel Skånvik til

Tidligere i kveld publiserte Aftonbladet en artikkel med en anonym kilde, angivelig en kabinsjef i Norwegian, som fortalte at det var blitt funnet mark i flymaten de serverte passasjerene.

Det gikk ikke frem når det skulle ha skjedd, men problemet skal ifølge kilden ha vært gjentakende

– Naturlig å varsle

Norwegian var tidligere i kveld forsiktig da de uttalte seg til NRK, men senere fredag kveld tar de kraftig til motmæle.

– Jeg fester ikke lit til den historien. Det er som tatt ut av løse luften. Dersom en leder i selskapet, som en kabinsjef er, oppdager noe kritikkverdig er det naturlig at det blir tatt opp internt, sier kommunikasjonsdirektør i Norwegian Norge Anne-Sissel Skånvik til

Hun presiserer også at Norwegian får sine leveranser på flymat fra et stort og anerkjent selskap som blir benyttet av flere andre flyselskaper. NRK har ikke lykkes å komme i kontakt med dem og navngir derfor ikke leverandøren.

Den anonyme kilden påsto også at det hadde skjedd flere ganger at det var funnet både mark og mugg i flymaten. Kabinsjefen sa også at hun gruet seg til å servere mat til passasjerene.

– Jeg tror det er et motiv som ligger bak, jeg vil ikke spekulere i hva det er, men jeg setter spørsmålstegn ved denne historien. Det er veldig merkelig at en anonym leder skal gå ut med noe sånt i avisen og ikke ta det opp internt, sier Skånvik.

Skeptisk til bilde

– Kan årsaken til det ha noe med konflikten i Sverige mellom kabinansatte og selskapet?

– Jeg vil ikke spekulere i hva motivet kan være, men jeg fester ingen lit til historien. Det er klart at vi ikke serverer dårlig mat til våre passasjerer. Vi bestiller flymaten vår gjennom samme store selskap som mange andre flyselskaper bruker. Da må det samme ha skjedd hos dem. Det er ikke noen holdepunkter for å komme med de påstandene som er trukket frem i artikkelen i Aftonbladet.

– I artikkelen til Aftonbladet var det også to bilder, hvorfor er du fortsatt i tvil?
– Jeg vet ikke hvor de bildene kommer fra eller når de er tatt, men jeg setter spørsmålstegn ved troverdigheten på historien. Hvis en ansvarlig arbeider kommer over kritikkverdige forhold plikter vedkommende å si fra, er Skånviks klare tale.

– Kaster mat

– Hvordan er kulturen for å varsle om dårlige forhold i Norwegian?
– Det vil alltid bli tatt godt imot hvis en arbeider gir oss tilbakemeldinger på ting som ikke er bra. Det er litt for lett å hoppe på slike historier uten å være sikker på om man har fakta på bordet. Saken fremstår som alvorlig, men jeg har vanskelig for å ha lit til den, gjentar Skånvik.
I artikkelen til Aftonbladet kom det påstander om at Norwegian kjøper inn mat med 180 dagers holdbarhet. Det ble også hevdet at det ble servert dårlig mat for å spare penger og mat som ikke ble servert på en flight ble benyttet til nye passasjerer på andre flyruter.
– Vi sparer penger fordi vi bestiller store leveranser. Ikke på å servere mat med dårlig kvalitet. Maten vi ikke får servert på en flight blir kastet og registrert som svinn. Det er en selvfølge at vi ikke serverer gammel mat til nye passasjerer. Ulik mat har ulik holdbarhet, kjeks og tilsvarende mat holder lenger, ellers kjenner jeg ikke til detaljene i dette. Men jeg har aldri hørt om det, forteller Skånvik.

Om 14 land som Nigeria og Irak, den rikeste av oss

Ifølge tankesmien CEBR faller Norge fra 22. til 34. plass på listen over verdens største økonomier innen 2028. Storbritannia er den største positive overraskelsen.

Norge er ventet å falle fra 22.-plass i 2012 til 34.-plass i 2028. Det er forventede fall i pris og produksjon i energisektoren som gjør at vi må se elleve land passere oss i løpet av de neste 14 årene.

Vi er ikke alene om å falle. Stort sett alle vesteuropeiske land må se nye land foran seg på listen i tida framover. Storbritannia er unntaket

Britene størst

Dette trekkes fram som en av de store overraskelsene i rapporten. At Kina går forbi USA og blir verdens største økonomi er opplest og vedtatt allerede. Heller ikke det at India og Brasil klatrer forbi overrasker mange

Men ifølge rapporten vil britene altså bli den største europeiske økonomien i 2030. Storbritannia er ikke så tett knyttet til andre europeiske økonomier siden de ikke er med i eurosamarbeidet. Landet er også ventet å få større befolkningsvekst.

Norge faller

Ifølge rapporten er Norge altså verdens 22. største økonomi. I 2018 spås det at vi har falt til 25.-plass, med Belgia og Polen foran oss. I 2023 har vi fått land som Thailand og Argentina foran oss på lista (27.-plass), mens vi i 2028 har falt helt ut av topp 30-lista.
Da kan vi ha fått land som Nigeria, Irak og Filippinene foran oss. Svenskene faller også, men ikke verre enn at de i 2028 er ventet å være verdens 26. største økonomi.
Vi nordmenn får trøste oss med at de fleste konkurrentene våre på lista er langt større land, der mange må dele på pengene. Ifølge CIAs verdensfakta er vi på tiendeplass på BNP per innbygger-lista.