47pl

Wednesday, April 30, 2014

Politiet hevder: - Slow DNA-analyse fører til oppsigelse fra jobben

Det kan ta flere måneder før politiet får svar på DNA-prøver. Straffesaker henlegges på grunn av den lange ventetiden, forteller Politijuristene.

Politiet henter inn og registrerer stadig mer DNA i etterforskninger. Det gjør at det hvert år må analyseres flere DNA-prøver.


kunne tirsdag fortelle at det gir resultater, og at Oslo-politiet har klart å få i gang igjen 30 voldtektsetterforskninger etter DNA-treff. Årsaken er blant annet en utvidet praksis med mer bruk av DNA.
Fagforeningen til politiadvokatene i Norge, Politijuristene, opplever at de må vente på svar for slike analyser. Av og til så lenge at det får konsekvenser.
– Etterforskningen fram til saken kommer for retten, tar for lang tid. Det skjer også ofte at man velger å henlegge saken i stedet for å sende den til DNA-analyse, sier leder Sverre Bromander i Politijuristene.

Problem over tid

Etter at DNA-reformen ble innført fra og med 2008 fikk politiet mye større muligheter til å bruke DNA i etterforskninger. Verktøyet har blitt tatt gradvis mer og mer i bruk både til konkrete etterforskninger og for permanent lagring i DNA-identitetsregisteret.
Folkehelseinstituttets avdeling for rettsmedisin, tidligere Rettsmedisinsk institutt, har hele tiden hatt enerett på å gjøre DNA-analysene for politiet. Over tid har det vært problemer med lang saksbehandlingstid.
NRK har fått se Folkehelseinstituttets egne tall for saksbehandlingstid, og flere måneder i fjor klarte de ikke oppfylle kravene for saksbehandlingstid satt av Helse- og omsorgsdepartementet.
Politijuristene opplever bedring for de sakene som prioriteres, men ser også at det får konsekvenser i mer alvorlige saker der personer settes i varetekt.
– Vi opplever at det er en bedring av de prioriterte sakene der det typisk brukes varetekt. Likevel ser vi at noen blir sittende lenge i varetekt, og jeg fikk nylig beskjed om en som måtte åtte uker ekstra i påvente av en DNA-analyse.

Bekymret for rettssikkerheten

Lederen for Politijuristene forteller at det er for de uprioriterte sakene at de ser de største utfordringene med analysetider. Erfaringsmessig forteller kollegene ham at de må forholde seg til saksbehandlingstider på fire til seks måneder for slike saker.
Da skjer det at saker blir henlagt.
– Hvilke konsekvenser har det at saker blir henlagt?
– Det medfører rett og slett at mye kriminalitet ikke følges opp, mange som ikke blir straffeforfulgt og mange som ikke får oppklart sakene sine, svarer Bromander.
Han mener tidsbruken på DNA-analyser i noen tilfeller bidrar i gal retning for rettssikkerheten.
– Det er åpenbart at dette ikke er bra for rettssikkerheten. Politijuristene ønsker at all etterforskning av straffesaker skal gå mye raskere enn i dag. Da kan en større prioriteringa av DNA-analyser og annen etterforskning bidra, sier Bromander.

Folkehelseinstituttet mener de har bedret seg

Folkehelseinstituttet som har eneretten på å utføre DNA-analyser for politiet i Norge mener kapasiteten er god nok, og at det er kommunikasjonen med politiet som må bli bedre.


– Vi har kapasitet til å håndtere sakene, det vi helt klart trenger er en enda bedre dialog om hvilke prøver det er noen vits i å ta og sende inn, for at vi skal gjøre jobben best mulig, sier divisjonsdirektør Bjørn Magne Eggen i Folkehelseinstituttets divisjon for rettsmedisin.
Direktøren vedgår at de hadde store problemer i tiden etter 2008 da DNA-reformen ble innført. Antallet prøver inn til analyse har økt kraftig. Samtidig mener Folkehelseinstituttet at de nå håndterer den videre økningen godt.
– Nå har vi jobbet systematisk for å få ned saksbehandlingstida, og vi møter nå de kravene som departementet har stilt, sier Eggen.
– Men dere klarte ikke å oppfylle kravene i alle fjorårets måneder?
– Vi har så vidt hatt lengre svartider enn det som har ligget i departementets krav. Det er vi ikke fornøyd med. Selv om departementets krav er knyttet opp mot den rapporteringen som vi gjør hvert halvår – så ønsker vi å ligge under kravet for hver eneste måned, svarer avdelingsdirektør Eggen.
Konfrontert med opplysningene fra Politijuristene om at treg behandling av DNA-prøver har fått konkrete konsekvenser, som at personer har blitt sittende for lenge i varetekt, reagerer direktøren med at slike tilfeller aldri har kommet ham for øre.
– Dersom det er tilfelle, så er det selvfølgelig sterkt beklagelig. Det er noe som vi ikke har hørt om, vi har ikke fått tilbakemelding om noen sånne saker. Og jeg har understreket i den kontakten vi har med politiet, at vi ønsker tilbakemeldinger umiddelbart hvis vet om slikt, sier Bjørn Magne Eggen.

Norsk: Fortsatt fare for streik

Norwegian og Parat kom ikke til enighet i den tvungne meklingen, og partene gikk fra hverandre like etter midnatt natt til onsdag. De er enige om å treffes senere, men fortsatt er det fare for streik for 1230 kabinansatte.


Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud bekrefter at Norwegian fortsatt har trusselen om streik hengende over seg.
– På grunn av Norwegians krav om egne forhandlinger i Danmark for våre medlemmer, så var vi nødt til å utsette streiketidspunktet for å komme i samtidig streikeposisjon med Danmark. Og uten reell streikefare ved meklingsslutt ble det vanskelig å finne en løsning, sier Skjæggerud til NRK.
– Det vil gå fire dager fra vi eventuelt melder om plassfratredelse, til en konflikt starter. Forhandlingsutvalget vårt har nå vært i en krevende mekling siden mandag morgen. Vi vil nå oppsummere inntrykkene fra meklingen før vi går videre, sier Skjæggerud.
Sjansen for at det blir streik allerede lørdag, er dermed svært liten. Men mandag kan fort bli dagen da kabinansatte i både Norge og Danmark legger ned arbeidet.


Avklaring i Danmark

229 av de 1230 kabinansatte er organisert i Danmark, og Parat vil vente på avklaring fra meklingsinstitusjonen der før de eventuelt sender et varsel om plassfratredelse.
– Vi er opptatt av å få en avklaring av et tidspunkt for en eventuell konflikt i Danmark, så vi kan samkjøre med våre medlemmer i Norge, sa Skjæggerud til NTB tirsdag.
Han mener Norwegians organisering med kabinansatte i ulike selskaper i Norge og Danmark fører til usikkerhet rundt forhandlingene og for kundene. Det er NHO Luftfart som sitter på arbeidsgivers side av forhandlingsbordet.


– Store konsekvenser

Skjæggerud kan ikke si hva konsekvensene blir av en stor streik, men er ikke i tvil om at det vil merkes.
– Vi organiserer 1.230 kabinansatte. Dersom det blir streik, vil vi ta ut alle samlet. En slik streik vil få stor betydning, uten at jeg kan si akkurat på hvilken måte, sier Skjæggerud.
– Vårt mål er at partene skal komme til enighet, slik vi alltid har gjort tidligere, sier informasjonssjef i Norwegian Lasse Sandaker-Nielsen til NTB

(NRK/NTB)


Saturday, April 12, 2014

Statsminister fryktet ulykker påskeferie




– Justisministeren har alt av mannskap i UP ute på veiene, varsler statsministeren før påskeutfarten.

Påsken er høysesong for trafikkulykker. Utforkjøringer og påkjørsler, særlig etter forbikjøringer, er en gjenganger i påsketrafikken. I fjor ble fire drept og 16 hardt skadd etter 134 ulykker med personskade i påskedagene

Det var også totalt flere drepte i trafikken enn i året før, etter at man i flere år har hatt en nedgang av drepte og hardt skadde i trafikken.

Statsministeren påpeker delt ansvar

Statsminister Erna Solberg stilte selv opp på Vegvesenets pressekonferanse for å mane til fornuftig bilkjøring under påskeutfarten.
– Jeg har alltid vært opptatt av trafikksikkerhet. Vi ønsker fra regjeringen sin side at vi skal ha absolutt færrest drepte og hardt skadde i trafikken. Målsettingen er at ingen skal dø eller bli hardt skadd i trafikken, sier hun.
Hun mener regjeringen tar sitt ansvar med å bygge sikre veier alvorlig, og vil også minne folk på at de selv tar ansvar for hvordan de kjører.
– Det er bedre å ta det med ro å komme helt fram, enn å stresse og kanskje havne i en ulykke, sier hun.
Hun har også med seg en hilsen fra justisdepartementet.
– Og så skal jeg hilse fra justisministeren å si at de har alle mannskaper ute, så det kan bli dyrt også om man blir for utålmodige på veiene, sier statsministeren.
Hovedformålet med utrykningspolitiets innsats på veiene er å forebygge lovbrudd som fører til alvorlige ulykker med drepte og hardt skadde.

– Våre kontroller fokuserer på fart, rus, bruk av bilbelte og farlig atferd,skriver UP på sine hjemmesider.


 

Husk bilbelte

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen påpeker at statistikken over drepte og hardt skadde i trafikken gikk feil vei.
– Vi hadde flere dødsfall og alvorlig skadde. Dette året har begynt bedre og april har vært uten dødsfall. Men påsken har høy risiko fordi mange er ute på veiene og mange kjører i områder de ikke er godt kjent. Da er risikoen høyere for å gjøre feil, sier han.
Han minner folk på at de må vise hensyn, og bruke bilbelte. Nesten halvparten av dem som omkommer i en ulykke har ikke brukt belte.
– Det er mye vi gjør politisk ved å bygge bedre veier, veidelere og så videre, men den enkeltes adferd styrer en i stor grad selv. Ikke la deg provosere. Det er sånne ting som gjør at en hverdag forblir en hverdag og ikke en dag med alvorlig ulykke, sier samferdselsministeren.

Statens vegvesen har følgende påskeønsker til trafikantene:
• Sjekk vær- og føremeldinger. Planlegg turen!
• Kjør etter forholdene og hold fartsgrensen. Hold køen!
• Bruk bilbelte
• Sørg for at bilen er i god teknisk stand. Pakk riktig!
• Stopp og sov hvis du blir trøtt
Se faktaboks for fullstendig oversikt over hvor det er omkjøringer langs hovedferdselsårene fra Vegvesenet

Gutt (12) og utvinnes fra siloen




Politiet melder at gutten som falt ned i en silo på Løkken Verk i Meldal er reddet. Han skal ikke være alvorlig skadd.

Politiet meldte kl. 21.15 på Twitter at gutten var berget opp fra siloen og at de jobbet med å få båre frem til ham på taket av siloen. Klokken 21.40 var gutten brakt ned, og fraktes nå i ambulanse til sykehus.
På Twitter skriver politiet at det etter forholdene skal gå bra med gutten.

Klatret på taket

Ulykken skal ha skjedd etter at noen barn har lekt seg på taket av siloen. Den ene gutten skal ha falt gjennom taket og ned i siloen.
– Siloen skal være mellom ti og femten meter dyp. Legen på stedet har sagt at skadene er moderate. Han klarer å bevege både armer og bein og de har kontakt med han, sier innsatsleder Jan Tømmervold.

Vanskelig redningsarbeid

Stigebil og tauredningsgruppen slet lenge med å komme til oppe på siloen
– Det er løse deler og løst tak, som gjorde redningsarbeidet vanskelig for dem som skulle komme seg ned til han, sier Tømmervold.
Redningshelikopter og flere enheter fra brannvesenet i Trondheim og Meldal kom raskt til. De ble supplert av en tauredningsgruppe fra Flatåsen og en stigebil fra Ranheim.


Wednesday, March 26, 2014




Danmark sender seks F-16 jagerfly til Baltikum for å patruljere luftrommet over de tre landene Estland, Latvia og Litauen som alle føler seg truet av Russlands militære nærvær.


Ifølge Danmarks Radio skal de danske jagerflyene patruljere langs grensen mot Russland som del i NATOs patruljering.

 

 


Ifølge DR Nyheders opplysninger skal den danske innsatsen i Baltikum ses som et tegn på solidaritet med de baltiske landene.

Norge ikke spurt

Det er ikke rettet noen forespørsel til Norge om noe tilsvarende, opplyser Forsvarsdepartementet til NRK onsdag kveld.
Russlands annektering av Krim-halvøya fra Ukraina har sendt en bølge av bekymring inn over områder som tidligere tilhørte Sovjetunionen, men som nå er selvstendige stater.

Den danske regjeringen skal orientere partiene i Folketinget torsdag morgen kl. 9.00 på et møte i Utenrikskomiteen.

Obama: Et NATO-land står ikke alene

På lørdag forsikret USAs president Barack Obama de baltiske landene om at et NATO-land aldri står alene. Ifølge Reuters sa Obama dette i en telefonsamtale med Litauens president Dalia Grybauskaite, Latvias president Andris Berzins og Estlands president Toomas Hendrik Ilves.
Siste uke opplyste den franske forsvarsministeren Jean Yves Le Drian at Frankrike sender fire kampfly som skap patruljere over Baltikum og muligens også over Polen.
Samtidig varslet USA at landets skal holde en store militærøvelse over Polen. Øvelsen kan involvere Polen, Tsjekkia, Ungarn, Slovakia, Romania, Bulgaria og de baltiske landene.
Den polske president Bronislaw Komorowski har tidligere uttalt at hans land føler seg truet av Russlands aggresjon mot nabolandet Ukraina.

På vingene 1. mai

Ifølge DRs opplysninger er det tale om dansk deltakelse i en løpende NATO-patruljering, hvor Danmark har deltatt flere ganger tidligere med kampfly. Første gang var i 2004 og deretter i tre nye omganger, sist i 2013.
Trolig skal de danske flyene være operative fra 1. mai, og de skal være stasjonert i Baltikum til utgangen av august.
NATO har siden 2004 fløyet patruljer i luftrommet over de tre NATO-landene, som ikke har avanserte nok fly til oppgaven selv. Det danske bidraget er muligens en opptrapping av den eksisterende tilstedeværelsen.
Det er for tiden USA som har ansvaret for patruljeringen. I starten av mars sendte amerikanerne seks F-15-fly til området for å forsterke styrken.
 

Woman Ecuador fengsel: - Lokal helsemyndigheter ansvar

Utenriksdepartementet sier de følger saken i Ecuador og vil forsikre seg om at rettssikkerheten blir ivaretatt, men mener kvinnens helse er lokale myndigheters ansvar.

– I denne saken, som i alle andre saker, er det lokale myndigheter som har ansvaret for helse og sikkerhet til dem som sitter fengslet. I dette tilfellet er det myndighetene i Ecuador, sier pressekontakt Kristin Enstad i Utenriksdepartementet.

Onsdag fortalte kvinnens sønn til NRK at han frykter for morens liv. Enstad sier UD vil følge situasjonen.
– Vi vil følge med og vi kan minne vertslandet om sitt ansvar dersom vi får opplysninger om at det er manglende oppfølging, sier hun.

Kontrollerer rettssikkerheten

Enstad sier at UDs viktigste rolle i slike saker er å undersøke om rettssikkerheten ivaretas.
– Det vi gjør i denne type saker er først og fremst å sikre at rettssikkerheten blir ivaretatt. Vi passer på at vedkommende får den bistanden man har krav på, sier Enstad.

Kvinnen har en offentlig oppnevnt forsvarer i Ecuador. UDs lokale representanter har besøkt kvinnen i fengselet.
– Vi kan også gi bistand med praktiske oppgaver, som innkjøp av nødvendige varer og tjenester, sier Enstad.

Må betale norsk advokat selv

I tillegg til forsvareren i Ecuador jobber advokat Nils Anders Grønås med saken fra Norge. Blant annet har det vært jobbet med et opplegg gjennom norsk folkehjelp som har kontakter i landet.



Familien må selv betale for den norske advokaten og pengene tar snart slutt. Kvinnens sønn sier familien er svært skuffet over at de ikke fikk innvilget støtte til advokatutgifter.
– Jeg ble sint og lei meg. Jeg går på jobb, betaler skatt og bidrar like mye som alle andre i samfunnet. Så kommer denne ene gangen jeg trenger hjelp. Jeg føler vi blir dårlig behandlet når vi ikke fikk innvilget støtte, med tanke på den situasjonen vi befinner oss i, sier kvinnens sønn.

Thursday, March 13, 2014

Flyet kunne forsvinne på to måter


Langdistansefly kan være uten radardekning over store havområder, der man er avhengig av at pilotene forteller hvor de er.
Det er fortsatt ingen som vet hvordan Malaysia Airlines-flyet kunne forsvinne fra radaren uten forvarsel tidlig lørdag morgen.
Flyet sendte ikke ut noen nødmelding, og det har ikke vært mulig å få kontakt med flyets transponder, som skulle ha sendt ut informasjon om hvor det befant seg.
Flygeleder Jan Gunnar Pedersen i Avinor forklarer at langdistansefly ofte er utenfor radardekning over havet. Dersom transponderen ikke virker, er man avhengig av personlig kontakt med pilotene.
– Den teknologien som har vært brukt frem til nå er avhengig av bakkebaserte radarstasjoner. En typisk radar vil ha en maksrekkevidde på 200 nautiske mil. Når flyet er utenfor det, bruker vi posisjonsrapportering, at flyet rapporterer posisjonen sin underveis, så plottes det inn manuelt, sier Pedersen


 Flyr store strekninger uten dekning

I Norge mister man radardekning omtrent 450 kilometer fra kysten.
Det betyr for eksempel at fly som skal krysse Atlanterhavet flyr mesteparten av distansen uten radardekning.
MH370 forsvant fra systemene like før det skulle inn i vietnamesisk luftrom.
– Hvis det har vært innenfor radardekning, er det noe som har skjedd med transponderen. Hvis ikke, er det bare avhengig av siste posisjonsrapport, sier Pedersen.
Det er rundt 1500 kilometer mellom Kuala Lumpur og vietnamesisk fastland.

Kan ha blitt manuelt slått av

Fly kan overvåkes ved hjelp av to typer radar. Primærradaren, som stort sett bare brukes i militærsammenheng, fungerer nesten som et ekkolodd. Signalet treffer flyet, og spretter tilbake. Man får imidlertid ingen informasjon om hva signalet har truffet.
Den andre typen er sekundærradar. Den sender ut et signal til flyets transponder, som alle kommersielle fly er forpliktet til å ha. Den sender tilbake en svarpuls med mer informasjon, deriblant en kode som forteller om flyet, høyde, fart og kurs. Dette overføres til flygeledernes radarskjermer.
Pedersen mener det bare er to tekniske forklaringer på hvorfor flyet ble borte fra alle systemer.
– Den ene er tekniske problemer. Men ethvert fly har minimum to transpondere, så at begge skal få feil på samme tidspunkt er ikke veldig sannsynlig. Så da er det som regel noe alvorlig som har tilstøtt flyet. Det andre alternativet er jo at de blir manuelt slått av, sier han.
Varsler bytte av luftrom


Leder i Norsk Flygelederforening, Robert Gjønnes, forklarer at flyet i utgangspunktet alltid skal være i kontakt med bakken når det flyr i et kontrollert luftrom.
– Fly kontrolleres fra kontrolltårn og kontrollsentraler. Tårnet håndterer flytrafikken i nærområdet til en flyplass, mens sentralene tar seg av trafikken i underveisfasen. Flyet fra Malaysia Airlines ville vært underlagt en kontrollsentral da de forsvant, sier Gjønnes.
Overleveringen fra en sentral til en annen foregår på to forskjellige måter. Flygelederen gir gjerne besetningen beskjed om å kontakte neste sentral på en spesifikk radiofrekvens, noe piloten skal bekrefte via radio.
De samme instruksene kan også gå via en datalink mellom sentralen og cockpit.
– Besetningen må fortsatt «fysisk» anrope neste sektor på den angitte frekvensen. Dette systemet brukes bare i noen deler av verden, vi er ikke kjent med om det brukes i Malaysia ennå, sier Gjønnes.

– Brudd kan forekomme

Dersom sentralen ikke får noe anrop, vil de ta kontakt med den forrige sentralen for å få oppgitt flyets posisjon. Det har vært spekulert i om flyet fløy videre etter at kontakten ble brutt, men dette ble avvist av malaysiske myndigheter torsdag.
Når et fly befinner seg over havet der det er lite trafikk, vil det ikke ha like mye kontakt med folk på bakken som når det skal ta av eller lande.
– I utgangspunktet er fly alltid i kontakt med kontrollsentralen eller kontrolltårnet når de beveger seg i det som heter kontrollert luftrom, men sambandsbrudd kan forekomme. Når dette oppdages er avhengig av om det er forventet at man snakker med flyet ofte eller sjelden, sier Gjønnes.
Ifølge luftfartsmyndighetene var siste kommunikasjon med flyet da malaysiske flygeledere ga beskjed om at flyet var på vei inn i vietnamesisk luftrom. Kapteinen skal da ha svart «OK, god natt».
Etter det vet ingen hva som skjedde med flyet.
 

Saturday, March 1, 2014

Truer med å stanse gassleveransene

Det russiske energiselskapet Gazprom sier Ukraina skylder selskapet nesten ti milliarder kroner.

Gazprom er hovedleverandør av gass til Ukraina og har lenge solgt gass til redusert pris.

Som en del av avtalen mellom Russland og Ukraina før jul forpliktet Gazprom seg til å sette ned prisen på naturgass med en tredel.
Nå sier selskapet at på grunn av at Ukraina ikke betaler regningene, kan det bli aktuelt å slutte å selge billig gass.
Viktor Janukovitsj – Ukrainas avsatte president Viktor Janukovitsj viste seg fredag for første gang på en uke, i den russiske byen Rostov-an-Don.- Vi har gode forbindelse til Ukraina, og transitten av gass gjennom landet fungerer fint. Men de er nødt til å betale for gassen. Gjelden er på 1,6 milliarder dollar (9,3 milliarder kroner), og det er enormt mye, sier Gazprom-talsmann Sergej Kuprijanov til nyhetsbyrået RIA Novosti.

Krever at regningene betales

Gazprom opptrer ofte som en forlenget arm for russiske myndigheter, og nå krever selskapet at regningene betales.
– Med en så stor gjeld er det ikke sikkert at Ukraina kan fortsette å få rabatten som landet nå nyter godt av. For den forutsetter at regningene betales i tide, sier talsmann Sergej Kuprijanov.
Ukraina bruker rundt 55 milliarder kubikkmeter gass i året. Over halvparten av gassen kommer fra Russland.
Ifølge nyhetsbyrået Reuters hadde ukrainske myndigheter 24. februar i år betalt halvparten av det de skyldte Gazprom for gassleveranser i 2013 og så langt i 2013.
Fortsatt gjenstår imidlertid nesten ti milliarder norske kroner for å dekke gjelden til Gazprom.
Lørdag formiddag melder det russiske nyhetsbyrået Interfax at også Russlands energiminister sier at han ikke ser noen grunn til å fortsette den tidligere avtalen om rabatt på gassleveranser, når Ukraina har ubetalt gjeld stående.

I økonomisk krise

Skulle Gazprom slutte å selge billig gass til Ukraina vil det ytterligere forsterke den økonomiske krisen i Ukraina.

Finansministeren i den nye midlertidige regjeringen i Ukraina, Jurij Kolobov, anslo tidligere denne uken at Ukraina vil trenge 35 milliarder dollar, rundt 210 milliarder norske kroner, i økonomisk bistand innen utgangen av 2015.

Omregnet betyr det at Ukraina har behov for 314 millioner kroner hver eneste dag frem til 31. desember 2015.
Samtidig anklages nå den avgåtte presidenten, Viktor Janukovitsj for å ha tappet Ukraina for enorme beløp.
Ifølge landets nye statsminister Arsenij Jatsenjuk, som tidligere har vært økonomiminister, har ekspresident Viktor Janukovitsj og hans leir ha overført 420 milliarder norske kroner til utenlandske bankkonti i løpet av de tre siste årene.
Senest fredag kom det meldinger om at tre land, Østerrike, Sveits og Liechtenstein sperrer alle bankkonti som tilhører Ukrainas avsatte president Viktor Janukovitsj, hans familie og andre i hans nære krets.

Også i en rekke andre land, blant annet Storbritannia og Danmark, etterforskes nå familien Janukovitsj økonomiske transaksjoner.

Apoteket tjener penger når du bytter medisin


Har du opplevd at apotekeren tilbyr deg et annet produkt enn legen har gitt deg resept på? Kjøper du kopien, sitter apoteket igjen med større økonomisk gevinst.
Mange av produktene har ulik form og ulik farge, men akkurat samme effekt, sier Eli Helleslien.
Som apoteker i Bergen tilbyr hun til stadighet kundene billigere produkter enn det de egentlig hadde tenkt å kjøpe, eller har fått resept på.
Noen vil heller ha originalmedisinen, mens andre slår til på kopien. Og det kan lønne seg.
– Innenfor kolesterolsenkende medisiner kan man for eksempel spare opptil 450 kroner per pakning, sier Helleslien.

Patentene går ut

De såkalte «kopimedisinene» dukker opp innenfor stadig flere medisintyper. Årsaken til at nye aktører kan ta opp konkurransen, er at patentene til produsentene bak originalpreparatet går ut.
– Alle medisiner som lages er beskyttet av pantent i et visst antall år, vanligvis i ti års tid. Når den patenttiden er ute, kan andre lage helt nøyaktige kopier, som er akkurat like bra, og som blir veldig mye billigere, forklarer direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen, Oddbjørn Tysnes.
Det fører også til at produsentene av de tradisjonelle og mest brukte legemidlene tvinges til å sette ned prisene. Men mange opplever likevel salgssvikt.
– Salget går ned, konstaterer administrerende direktør i Legemiddelindustrien, Karita Bekkemellem.

Tjener 25 prosent mer

Oddbjørn Tysnes - TJENER PENGER: Oddbjørn Tysnes i Apotekerforeningen forteller at apotekene tjener 25 prosent mer på å selge kopimedisin.
TJENER PENGER: Oddbjørn Tysnes i Apotekerforeningen forteller at apotekene tjener 25 prosent mer på å selge kopimedisin.
Hun legger ikke skjul på at medisinbytte på apoteket har konsekvenser for produsentene av originalpreparatene, som plutselig opplever at flere og flere kunder går over til billigere medisiner.
Men kundene sparer altså penger. Og de er ikke de eneste. Ifølge Tysnes i apotekerforeningen er det store penger å tjene for apoteket dersom apotekeren klarer å selge kunden et kopiprodukt.
– Når apoteket selger en pakning med reseptlegemiddel, så er apotekets samlede inntekt ca. 40 kroner i gjennomsnitt. Mens for kopilegemidlene så er det snaut 50 kroner i gjennomsnitt, sier Tysnes.
Altså øker apotekets inntekter med 25 prosent når de selger kopimedisin.

– Vinn/vinn-situasjon

Årsaken er at innkjøpsprisen er lavere på kopimedisinen, sier Tysnes, som kaller det en vinn/vinn-situasjon, fordi staten også sparer penger.
Han får støtte fra Kurt Brekke, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole.
– Når du får kopimedisin med samme effekt, kan det være en vinn/vinn-situasjon for forbrukeren, som får tilgang til billigere medisin, for staten, som betaler mindre i refusjon, og kanskje til og med for apotekene, som tjener mer på å selge dette. Den eneste som på en måte taper på dette, er jo produsentene av originalproduktet, sier Brekke.

Friday, January 31, 2014

Legger garn produksjon i Dale

Den tradisjonsrike tekstilbedriften Dale Garn legger ned produksjonen etter 135 år. – En del av bygdens sjel skjæres vekk, sier ordføreren.

 Administrerende direktør Tor Henrik Knutsen i Gjestal AS, som ved årsskiftet overtok som eiere av Dale Garn, bekrefter fredag ettermiddag overfor Vaksdalsposten at de har bestemt seg for å legge ned garnproduksjonen.

 – Ved gjennomgang av kalkyler og budsjett for 2014, ser vi at dagens driftsmodell ikke kan gi positive tall. Det må derfor drastiske endringer til. Styret har diskutert en ny driftsmodell som betyr nedlegging av all produksjon, og 100 prosent import av garn, skriver han til avisen.

 Dale Garn ble grunnlagt i 1879. På sine nettsider skriver de at fabrikken er «en ledende produsent av garn og strikkeplagg». I 2011 og 2012 omsatte bedriften for vel 40 millioner hvert av årene, og gikk mellom 3 og 4 millioner i underskudd.

– Ikke mulig å få positivt resultat

Gjestal AS omtaler seg selv som en av Norges ledende garngrossister. Selskapet holder til i Oltedal, ca. 40 km. sør for Stavanger. Da de overtok Dale Garn, sa styrelederen følgende i en pressemelding:
– Dale har helt siden 1879 produsert garn av høy kvalitet, og det er med stolthet vi bringer denne lange historien videre.
Kun en måned senere går det altså mot slutten for garnproduksjonen på Dale.
– Dale Garn har hatt flere år med negative resultater. Vi trodde det skulle være bedring i situasjonen nå, men etter at vi har kjøpt dem så ser vi at resultatet for 2014 kommer til å bli mye dårligere enn vi hadde trodd. Og når vi analyserer driften, så ser vi at det ikke er mulig å få positivt resultat med dagens modell, sier Knutsen til NRK.

Vil snu fra millionunderskudd til pluss

Dermed blir løsningen å kutte produksjonen og heller importere garn. De ansatte ble informert om nedleggingsplanene i dag.
– Det rammer hovedsaklig dem som jobber i produksjonen. Vi snakker om mellom 20 og 25 personer som vil bli overflødige, og det er relativt dramatisk for Dale Garn og bygden, sier Knutsen.
– Hvordan mottok de ansatte budskapet?
– Det kom nok som en stor overraskelse for de fleste, samtidig som jeg tror at de fleste også visste at noe måtte gjøres.
– Hvor mye sparer dere på å kutte produksjonen og heller importere garn?

Vi har et mål om å gå med overskudd, og det blir en vesentlig endring i resultatutvikling ved å importere. Vi har andre selskaper som vi eier som har en tilsvarende modell og har fått veldig gode resultater med det. – Hvorfor går det kun en måned fra dere overtok, og sa at dere skulle bringe historien videre, til denne nyheten kommer?
– Vi har vel vært klare på fra dag én at forutsetningene for å drive videre var at det skulle kunne drives lønnsomt. Når vi gikk inn og så på driften, så var det ikke grunnlag for å holde på dagens drift, og da blir det gambling å holde det gående, sier Knutsen.

– Har et ansvar for lokalsamfunnet

Knutsen regner med at de fleste kommer til å jobbe i alle fall et halvt år fremover før produksjonen stoppes.
– Det er jo aldri kjekt å stå foran ansatte og gi en slik beskjed. Samtidig så føler jeg at her var alternativet å la det flyte videre og la samtlige arbeidsplasser gå tapt. Nå bevarer vi ca. ti arbeidsplasser. Vi har også vist gjennom det vi har gjort med Gjestal at vi kan klare å skape arbeidsplasser, innen markedsføring, design, butikkutvikling, og så videre, sier Knutsen.
Han lover at de ikke har planer om å legge ned eller flytte hele Dale Garn fra Dale og Vaksdal kommune.
– Vi har jo et ansvar for lokalsamfunnet, og vi ønsker jo at bedriften skal være lokalisert på Dale videre, sier styrelederen.

– Skjærer vekk en bit av sjelen

Ordfører i Vaksdal kommune, Eirik Haga, synes dagens nyhet er trist.
– Vi har jo vært vant til å leve med at en sliter i tekstilindustrien, og i garnproduksjonen er det små marginer. Men når det kom nye eiere inn, var mitt inntrykk at de skulle fortsette produksjonen. Så dette var veldig overraskende, sier han til NRK.
Ifølge Haga har rundt 300 arbeidsplasser forsvunnet fra tekstilindustrien på Dale siden årtusenskiftet.

Problemet kan øke 112 iPhone vente

En programvarefeil på Iphone gjør at flere norske abonnenter sluses til nødnummeret dersom de forsøker å ringe politiet på vanlig måte.


Det er en oppgradering av programvaren på Iphone i løpet av de siste døgnene som har ført til at anrop til 02800, 110 og 113 feilaktig blir sendt til politiets nødnummer, 112.
Problemet gjelder Iphone-brukere med abonnement fra Network Norway, OneCall og MyCall.
Ifølge kommunikasjonsrådgiver Frank Tindvik i Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) kan feilen føre til økt ventetid på nødtelefonen.

– Ring som normalt

PDMT har varslet politiets operasjonssentraler og driftsorganisasjonene til helse- og branntjenestene, slik at de er forberedt på henvendelser som er rutet feil, opplyser Tindvik.
Publikum kan kontakte politiet som normalt. 112-tjenesten er forberedt, og vil sette feilrutede samtaler tilbake til riktig mottaker.
– Etter våre indikasjoner vil ikke feilen kunne bli rettet før over helgen. Hendelsen er uheldig for nødmeldetjenesten for publikum, selv om de i dette tilfellet vil få svar fra politiet, som vil videresende dem til riktig etat ved behov, sier Tindvik til

– Skal ikke skje

Network Norway jobber med Apple for å få rettet feilen, opplyser PR- og samfunnsdirektør Henning Lunde i Network Norway.
– Dette skal ikke skje. Vi jobber på spreng for å løse situasjonen, og har løpende kontakt med Apple og myndighetene for å ordne opp. Vi ser svært alvorlig på situasjonen, og beklager overfor de av våre kunder dette gjelder, sier Lunde.
Feilen ble oppdaget tidligere i dag, og er lokalisert i en programvareoppdatering

– Skulle det oppstå situasjoner hvor noen av våre kunder må ringe til nevnte numre vil de komme til nødnummeret 112 som vil sette videre til riktig nødetat. Vi er i dialog med politiet, og de er klar over situasjonen, sier Lunde til

Wednesday, January 15, 2014

En tiltale vil få konsekvenser

Etter det NRK har grunn til å tro vil Økokrim i løpet av torsdag eller fredag avgjøre om de to to siktede Yara-direktørene som fortsatt jobber i selskapet blir tiltalt. Selskapets tidligere konsernsjef risikerer også tiltale.

En alvorstynget konsernsjef Jørgen Ole Haslestad og styreleder Bernt Reitan i Yara holdt pressekonferanse onsdag etter at det ble kjent at Økokrim ilegger selskapet historiens strengeste foretaksstraff, for tre tilfeller av grov korrupsjon.
Et enstemmig styre har vedtatt forelegget på 295 millioner kroner. Yaras driftsresultat for 2012 var til sammenligning 17 mrd

Etter det NRK har grunn til å tro vil Økokrim i løpet av torsdag eller fredag avgjøre om det skal reises tiltale mot to nåværende Yara-direktører, i tillegg til tidligere konsernsjef Torleif Enger.
– Med mindre Økokrim kommer med en tiltale som beviser at de har gjort noe galt så vil de fortsatt jobbe i selskapet, sier Haslestad.
Jørgen Ole Haslestad sier til NRK at en tiltale fra Økokrim vil få konsekvenser.
– Da vil medarbeiderne bli permittert inntil saken er avgjort, sier Haslestad.

– Skulle handlet annerledes

Konsernsjefen sier at han i etterpåklokskapens lys gjerne kunne og skulle gjort ting annerledes i 2008.
– Men basert på det jeg da visste mener jeg at jeg tok en riktig avgjørelse i samråd med styrets sjef, sier Haslestad.
Ifølge Økokrim pågikk korrupsjonen i selskapet inn i 2009, ett år etter at Haslestad tiltrådte som konsernsjef, og ved utmålingen av forelegget er det lagt vekt på at konsernledelsen allerede i 2008 hadde mistanke om korrupsjon.
Likevel ble ikke Økokrim kontaktet før i 2011.

Har ikke bevis for at de har gjort noe galt

Haslestad sier til NRK at de to direktørene som nå risikerer tiltale måtte trekke seg fra konsernledelsen da det ble klart at de ble siktet av Økokrim.

Begge har fortsatt ledende stillinger i Yara.
– Vi kan ikke i et børsnotert selskap ha medlemmer i konsernledelsen som er siktet av Økokrim. Men gjennom vår granskning har ikke vi funnet grunnlag for at de har gjort noe galt. Derfor har de fått jobbe videre i selskapet, sier Haslestad.
–Så Fougner og Wiersholm har ikke funnet noe i sin eksterne granskning som gjør at dere har noen grunn til å reagere overfor de som fortsatt er siktet og ansatt?
– Nei, ikke som gjorde at vi har bevis for at det var gjort noe galt, dermed har de også kunnet jobbe videre i selskapet, sier han.

Viktig for oss å komme videre

Styreleder Bernt Reitan sier til NRK at de forholdene som Økokrim har avdekket også er forhold som selskapets eksterne granskning har kommet frem til.
Han sier at et samlet styre har vurdert saken og akseptert forelegget.
– Det er en hard straff, men det er viktig for oss å vedta den og komme videre, sier Reitan.
Han mener ikke at granskningen som selskapet selv har gjort har avdekket mistanker mot tidligere direktører i selskapet.





Norsk oljeproduksjon til å øke igjen

For første gang siden 2000 er norsk oljeproduksjonen på vei opp igjen.
 
 Hvert eneste år siden tusenårsskiftet har oljeproduksjonen falt i oljelandet Norge. I år snur trenden, skriver Adresseavisen.

Den norske produksjonen ventes å komme opp i 1,52 millioner fat per dag i 2014, ifølge tall fra Oljedirektoratet. Det er bare halvparten av produksjonen i toppåret 1997, men 50.000 fat mer enn anslaget for 2013. Også i årene framover ventes oljeproduksjonen å øke.

– Vi har hatt en periode med historisk høye oljepriser, og har sett store investeringer på norsk sokkel. I tillegg har vi hatt høy leteaktivitet og nye funn. Petroleumsnæringen er og vil være den viktigste næringen for Norge også i flere tiår framover, fastslår olje- og energiminister Tord Lien (Frp).
 
Den samlede produksjonen av olje og gass fra norsk sokkel nådde en topp i 2004. Siden har gassproduksjonen fortsatt å øke, men ikke nok til å kompensere for produksjonsfallet fra gamle oljeelefanter som Statfjord, Gullfaks og Oseberg.

– Vi kommer neppe tilbake til nivåene rundt 2000, men vi greier kanskje å øke noe i forhold til det vi har sett de siste årene, sier oljeprofessor Øystein Noreng ved Handelshøyskolen BI.

Nye selskaper som Det norske og Lundin har mye av æren, mener han.

Også i Barentshavet er det gjort store funn som hovedsakelig inneholder olje. Skrugard, Havis og Gotha kan bli blant bærebjelkene i den norske oljealderen fram mot 2050, og kanskje enda lenger.

– Alle snakker om hva Norge skal leve av etter oljen. Vi burde heller snakke om hva vi burde leve av sammen med oljen, sier Noreng.
(NTB)
 

Tuesday, January 7, 2014

Nedtur i byggenæringen påvirker økonomien


Norsk økonomi rammes hardt av at færre kjøper og bygger nye boliger. – Antakelig er det varsel om noe veldig alvorlig som er på gang, mener NHO-topp.

Nedturen i bygg-og anleggsbransjen kan gi en krympet norsk økonomi allerede i år, mener flere økonomer og bransjefolk har snakket med.

– Både når det gjelder sysselsetting og verdiskapning er byggebransjen en veldig stor næring, og den har en gjennomgående påvirkning på resten av økonomien, sier NHOs avdelingsdirektør for samfunnsøkonomi og skatt, Dag Aarnes.

– Nærmest kollaps i boligbyggingen

210.000 nordmenn jobber i dag med bygg og anlegg. Sju av hundre kroner i fastlandsøkonomien skapes her


Det ble solgt 39 prosent færre nye boliger i november 2013 sammenlignet med samme måned året før. Igangsettingen av nye boliger stupte med 43 prosent. For leiligheter var fallet på hele 61 prosent
 
  Det virker som om vi nærmest har fått en kollaps i byggingen av ordinære boliger for folk flest. Antakelig er det varsel om noe veldig alvorlig som er på gang i boligmarkedet, sier Aarnes i NHO.
Tallenes tale gjør også Per Jæger, direktør i Boligprodusentenes forening, nervøs for hva som kan skje med norsk økonomi.
– Hvis vi ikke får nok igangsetting, så er jeg redd for at vi også får en tilbakegang for den totale, norske økonomien, sier han og viser til finanskrisen i 2008.
– Da vi stoppet opp, stoppet resten av samfunnet opp, minnes Jæger.

Forventer nedgang i BNP

Det er ingen tvil om at byggebransjen har en betydelig innvirkning på norsk økonomi.
De nyeste tallene fra 2012 viser at bygg og anlegg ga Norge en ekstra vekst i bruttonasjonalproduktet (BNP) på 0,5 prosent.
Andelen nordmenn som jobber i bransjen er langt høyere enn i land som USA og Spania, der krasjet i bolig- og eiendomsmarkedet bidro sterkt til den økonomiske krisen. Mens om lag åtte av hundre sysselsatte i Norge jobber i bygg og anlegg, er andelen fem av hundre i USA.
Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Andreassen, tviler ikke på at nedgangen i byggebransjen kan ramme norsk økonomi hardt.

Han nøler ikke med å bruke ordet «resesjon» – altså at norsk økonomi vil krympe.
– Vi er ganske nær en resesjon nå. Bortfallet av arbeidsplasser i bygg- og anleggsnæringene kan gi en ytterligere svekkelse av en allerede svak økonomi, sier han til NRK.
– Boliginvesteringene alene er 140 milliarder kroner. Vi kan forvente et fall på 20 prosent, og det er 30 milliarder kroner, som igjen er mer enn én prosent av BNP.
Også bankene ser med bekymring på utviklingen. Ifølge Idar Kreutzer, direktør i Finans Norge, er norsk økonomi avhengig av at tempoet i nybyggingen ikke stopper opp.
– Bygg- og anleggssektoren er viktig i Norge, og det er nok én av de sektorene der vi nå har merket en tilstramning og en lavere aktivitet. Det vil også kunne ha betydning for norsk økonomi, sier han.

Fall over hele fjøla

Det er ikke bare salget av nye boliger som faller.
Mandag denne uka kom statistikken som viser at for første gang på fem år er boligprisene ved utgangen av året lavere enn for ett år tilbake.
Siden prisene nådde en topp i mai i fjor, har boligprisene falt med 5,3 prosent. Dersom man ser bort fra august måned har prisfallet vært sammenhengende.
Nå tror selv eiendomsmeglerne på boligprisfall i 2014.
– Vi spår at den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen i 2014 vil være 1-3 prosent lavere enn lavere enn den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen i 2013

Friday, January 3, 2014

Norsk svare på skade mark i flyselskapet måltider

Kommunikasjonsdirektør i Norwegian sier at historien om at det skal være funnet mark i flymaten ikke er sann. – Jeg fester ingen lit til den, det er tatt ut av løse luften, sier Anne-Sissel Skånvik til

Tidligere i kveld publiserte Aftonbladet en artikkel med en anonym kilde, angivelig en kabinsjef i Norwegian, som fortalte at det var blitt funnet mark i flymaten de serverte passasjerene.
Det gikk ikke frem når det skulle ha skjedd, men problemet skal ifølge kilden ha vært gjentakende

– Naturlig å varsle

Norwegian var tidligere i kveld forsiktig da de uttalte seg til NRK, men senere fredag kveld tar de kraftig til motmæle.
– Jeg fester ikke lit til den historien. Det er som tatt ut av løse luften. Dersom en leder i selskapet, som en kabinsjef er, oppdager noe kritikkverdig er det naturlig at det blir tatt opp internt, sier kommunikasjonsdirektør i Norwegian Norge Anne-Sissel Skånvik til

Hun presiserer også at Norwegian får sine leveranser på flymat fra et stort og anerkjent selskap som blir benyttet av flere andre flyselskaper. NRK har ikke lykkes å komme i kontakt med dem og navngir derfor ikke leverandøren.


Den anonyme kilden påsto også at det hadde skjedd flere ganger at det var funnet både mark og mugg i flymaten. Kabinsjefen sa også at hun gruet seg til å servere mat til passasjerene.

– Jeg tror det er et motiv som ligger bak, jeg vil ikke spekulere i hva det er, men jeg setter spørsmålstegn ved denne historien. Det er veldig merkelig at en anonym leder skal gå ut med noe sånt i avisen og ikke ta det opp internt, sier Skånvik.

Skeptisk til bilde

– Kan årsaken til det ha noe med konflikten i Sverige mellom kabinansatte og selskapet?
– Jeg vil ikke spekulere i hva motivet kan være, men jeg fester ingen lit til historien. Det er klart at vi ikke serverer dårlig mat til våre passasjerer. Vi bestiller flymaten vår gjennom samme store selskap som mange andre flyselskaper bruker. Da må det samme ha skjedd hos dem. Det er ikke noen holdepunkter for å komme med de påstandene som er trukket frem i artikkelen i Aftonbladet.

– I artikkelen til Aftonbladet var det også to bilder, hvorfor er du fortsatt i tvil?
– Jeg vet ikke hvor de bildene kommer fra eller når de er tatt, men jeg setter spørsmålstegn ved troverdigheten på historien. Hvis en ansvarlig arbeider kommer over kritikkverdige forhold plikter vedkommende å si fra, er Skånviks klare tale.

– Kaster mat

– Hvordan er kulturen for å varsle om dårlige forhold i Norwegian?
– Det vil alltid bli tatt godt imot hvis en arbeider gir oss tilbakemeldinger på ting som ikke er bra. Det er litt for lett å hoppe på slike historier uten å være sikker på om man har fakta på bordet. Saken fremstår som alvorlig, men jeg har vanskelig for å ha lit til den, gjentar Skånvik.
I artikkelen til Aftonbladet kom det påstander om at Norwegian kjøper inn mat med 180 dagers holdbarhet. Det ble også hevdet at det ble servert dårlig mat for å spare penger og mat som ikke ble servert på en flight ble benyttet til nye passasjerer på andre flyruter.
– Vi sparer penger fordi vi bestiller store leveranser. Ikke på å servere mat med dårlig kvalitet. Maten vi ikke får servert på en flight blir kastet og registrert som svinn. Det er en selvfølge at vi ikke serverer gammel mat til nye passasjerer. Ulik mat har ulik holdbarhet, kjeks og tilsvarende mat holder lenger, ellers kjenner jeg ikke til detaljene i dette. Men jeg har aldri hørt om det, forteller Skånvik.

Om 14 land som Nigeria og Irak, den rikeste av oss




Ifølge tankesmien CEBR faller Norge fra 22. til 34. plass på listen over verdens største økonomier innen 2028. Storbritannia er den største positive overraskelsen.

Norge er ventet å falle fra 22.-plass i 2012 til 34.-plass i 2028. Det er forventede fall i pris og produksjon i energisektoren som gjør at vi må se elleve land passere oss i løpet av de neste 14 årene.
Vi er ikke alene om å falle. Stort sett alle vesteuropeiske land må se nye land foran seg på listen i tida framover. Storbritannia er unntaket

Britene størst

Dette trekkes fram som en av de store overraskelsene i rapporten. At Kina går forbi USA og blir verdens største økonomi er opplest og vedtatt allerede. Heller ikke det at India og Brasil klatrer forbi overrasker mange

Men ifølge rapporten vil britene altså bli den største europeiske økonomien i 2030. Storbritannia er ikke så tett knyttet til andre europeiske økonomier siden de ikke er med i eurosamarbeidet. Landet er også ventet å få større befolkningsvekst.

Norge faller

Ifølge rapporten er Norge altså verdens 22. største økonomi. I 2018 spås det at vi har falt til 25.-plass, med Belgia og Polen foran oss. I 2023 har vi fått land som Thailand og Argentina foran oss på lista (27.-plass), mens vi i 2028 har falt helt ut av topp 30-lista.
Da kan vi ha fått land som Nigeria, Irak og Filippinene foran oss. Svenskene faller også, men ikke verre enn at de i 2028 er ventet å være verdens 26. største økonomi.
Vi nordmenn får trøste oss med at de fleste konkurrentene våre på lista er langt større land, der mange må dele på pengene. Ifølge CIAs verdensfakta er vi på tiendeplass på BNP per innbygger-lista.