Koste Bilnøkkeltyveri ham 200 000

Kristian Hanken fra Løten la bilnøklene sine i den trygge nøkkelsafen på bilverkstedet, men det ble begynnelsen på en ganske trist historie.

Hanken gjorde det de fleste av oss gjør når bilen skal på verksted neste morgen. Legger bilnøklene i en innleveringsboks fordi vi ikke rakk innom med nøklene før verkstedet stengte, og bilen skal repareres tidlig dagen etter.
Det gjorde Kristoffer Hanken hos bilforhandleren Sulland i Hamar, torsdag kveld 21. februar i år, og tenkte at alt var iorden.

– Skjønner ikke hvordan

– Jeg ble oppringt av verkstedet fredag morgen og spurt om jeg hadde glemt avtalen, men det hadde jeg jo ikke. Bilen skulle ha stått der.
– Dessverre var ikke bilnøklene til Hanken i boksen fredag morgen, bekrefter Arvid Sulland, konsernsjef i Sulland-gruppen.
– Tre kunder hadde levert nøkler til sine biler, men vi fant ikke Hankens nøkler og ringte ham. Han fortalte at nøklene var levert i nøkkelinnkastet hos oss. Men hvordan tyver kan ha fått dem ut, er helt uforståelig, sier Arvid Sulland.
Nøklene er sluppet ned og gått sikk-sakk ned i boksen før de har truffet innsiden av en boks som er låst fra innsiden av butikken med kodelås, som en safe.


– Kreativiteten er stor blant sånne vinningsforbrytere. De er ustoppelige, sier Sulland-sjefen.

Til Øst-Europa?

Det viste det seg vanskelig å finne igjen bilen til Hanken. For ikke å si umulig.

Selv tror Hanken tror at bilen hans, en ganske ny Toyota Landcruiser, nå befinner seg et sted i Øst-Europa.

– Bompasseringer viste at den hadde kjørt rundt i Oslo et par dager. Så forsvant bilen ut av landet gjennom Østfold. Men der slutter alle spor.

Resultatet av det uvanlige tyveriet ble et oppgjør mellom forsikringsselskapene til Hanken og Sulland.

Men selskapene ble aldri enige om hvem som egentlig hadde ansvaret for bilnøklene til Hanken etter at de ble levert i nøkkeloppbevaringsboksen.

– Har tapt 200 000

Hanken har fått tyveriet delvis dekket gjennom sitt eget forsikringsselskap, men mener likevel han har tapt mye penger på det frekke tyveriet.
– Jeg har regnet litt på det på min egen måte, og mener jeg har tapt nesten 200 000 kroner.
Selv mener Hanken at han på ingen måte har handlet uaktsomt, mens Arvid Sulland synes det er trist at saken endte som den gjorde.
Sulland har nå gått til innkjøp av nøkkelsafer som skal være enda sikrere.
Administrerende direktør i Hankens forsikringsselskap KNIF trygghet, Oddvar Vik, sier saken er gjort opp som en helt ordinær tyverisak.
– Vi vurderte å kreve tilbake selskapets tap mot verkstedet, men kom til at det ikke var grunnlag for å si at Sulland hadde opptrådt uaktsomt i saken.

Erna meningsmåling sjokk: Vi taper velgere til våre sosialistiske venner

Erna Solberg mener velgerne går til borgerlige samarbeidspartnere. Hun understreker at det fortsatt er et solid borgerlig flertall til tross for NRKs partibarometer hvor partiet styrter med nesten fem prosentpoeng.

 Det er selvfølgelig et litt stort fall, medgir Høyre-leder Erna Solberg på telefonen med NRK.
– Men vi står fortsatt solid borgerlig sett, legger hun raskt til.
NRK presenterer i dag et ferskt partibarometer hvor Høyre stuper nesten fem prosent ned, noe som fører til at Arbeiderpartiet er det største partiet. Det har ikke Ap vært siden februar.

– Spisser seg til

– Hvorfor har dere gått såpass mye ned?
– Det har vært en forventning om at Høyre skal mobilisere fordi vi har hatt mange på gjerdet. Valgkampen spisser seg til. Vi har ligget ekstremt høyt, og vi har vært fullmobilisert. Det som er viktig er at midtstreken er flyttet i norsk politikk.
Høyre-lederen lover fortsatt å gi de rødgrønne en solid kamp frem mot valgdagen.
– Det er viktig at tillitsvalgte og andre jobber hardt frem til 9. september. Det er da valgresultatet avgjøres. Vi skal gi dem kamp om å sikre et godt valgresultat både på borgerlig side og for Høyre.
– Det har kommet kritikk mot dere for at dere ikke har klart å legge frem et tydelig regjeringsalternativ. Er det på tide å være tydeligere nå?
– Nei, og jeg tror ikke at dette har noe med målingen å gjøre. Først og fremst høres disse tallene ut som at vi mister noen velgere til våre venner på borgerlig side.
– Det er konkurranse oss imellom, men det tyder ikke på at velgerne sier nei til en borgerlig regjering, eller at det er borgerlig kaos. Det sier bare at velgerne ser seg om etter hvilket borgerlig parti man skal stemme på, sier Solberg.

– Høyre angripes fra alle kanter

Høyres nedgang på målingen kan forklares ved at de blir angrepet fra alle hold, ifølge valgforsker Bernt Aardal.

Høyre er blitt satt under press, og de blir angrepet nærmest fra alle hold. De blir naturlig nok angrepet fra regjeringspartiene, men også fra Fremskrittspartiet. Som om ikke det var nok har også KrF og Venstre oppfordret Høyres velgere til å stemme på dem for å berge dem over sperregrensen, sier Aardal.

– Hvordan er utsiktene nå for de rødgrønne?
– Når Stoltenberg sier at Ap fortsatt kan vinne valget, så mener han nok primært at Arbeiderpartiet kan gjøre et betydelig bedre valg enn det tidligere så ut til. Dersom de rødgrønne vinner valget for tredje gangen på rad, så er det en bedrift av historiske dimensjoner. De ligger klart under 93-valget, som de selv er veldig opptatt av, og hvor de hadde en stor mobilisering.

– Hva har vi i vente nå?

– Vi har sett den siste uken at nå hardner det til, og det er i ferd med å bli en alles kamp mot alle, også blant de borgerlige partiene. Utfordringen på den siden vil være at angrepene på hverandre ikke rokker ved tilliten til dem som et troverdig regjeringsalternativ, sier Aardal.

Ap: Fullt mulig for oss å vinne valget

Arbeiderpartiet kryper oppover på målingen med 0,2 prosentpoeng.

– Det er et uttrykk for at noe er i ferd med å skje, noe vi også ser på andre meningsmålinger, at det er fullt mulig for oss å vinne valget. Vi kommer til å mobilisere hver dag frem mot valget, sier Stoltenberg til NRK.

 Flere av de mindre partiene kryper også oppover. SV vokser med 1,3 prosentpoeng, men må fortsatt finne seg i å ligge så vidt under sperregrensen med 3,9 prosent.

Senterpartiet vokser mest av de mindre partiene med 1,7 prosentpoeng og kommer seg dermed over sperregrensen.
Miljøpartiet De Grønne fortsetter å vokse med 1,1 prosentpoeng, og viser at de er med i valgkampen.

Partibarometer uke 34

Parti	Valg 09, %	Uke 33, %	Uke 34, %	Endring uke 33-34
AP	35.4	28.9	29.1	0.2
FrP	22.9	17.8	18.9	1.1
H	17.2	31.1	26.2	-4.8
KrF	5.5	5.6	6.3	0.7
R	1.3	1.6	0.9	-0.7
SP	6.2	3.7	5.4	1.7
SV	6.2	2.5	3.9	1.3
V	3.9	4.1	4.2	0.1
MDG	0.3	3.6	4.7	1.1
Andre	1.1	0.9	0.3	-0.7

Norstats måling er utført fra 20. til 22. august og omfatter 1000 respondenter. 765 har oppgitt partipreferanse. Feilmarginen er på mellom 0,4 og 3,2. Desimalene er avrundet i utregningsprosessen. Differansen som gjengis i tabellen over er regnet ut med de opprinnelige desimalene.

Råtall, partibarometer uke 34

Parti	Uvektet, %*	Vektet, %
Ap	29,6	29,1
Frp	12,6	18,9
H	30,8	26,2
KrF	6,4	6,3
R	1,1	0,9
Sp	5,2	5,4
SV	4,7	3,9
V	4,9	4,2
MDG	4,5	4,7
Andre	0,2	0,3
* av dem som har oppgitt parti

Mandatfordeling uke 34

Parti	Valg 09	Måling uke 34	Endring
AP	64	53	-11
FrP	41	33	-8
H	30	46	16
KrF	10	11	1
R	0	0	0
SP	11	10	-1
SV	11	1	-10
V	2	7	5
MDG	0	8	8
Andre	0	0	0

Norge er Statoil selger $ 2,6 mrd andel av Nordsjøen

Norwegian oil company Statoil has sold off a $2.6bn (NOK15.4bn) stake in two of its key North Sea oil and gas fields, freeing up cash to invest in new, more profitable ventures.

The Norwegian state oil group sold Austria's OMV a 19 per cent stake in the Gullfaks field and a 24 per cent stake in the Gudrun field. Both are mature fields discovered in the 1970s, which are now long past their peak production.

 

"Through this transaction, Statoil captures value created through asset development and unlocks capital for investment in high return projects in core areas," Helge Lund, Statoil's president and chief executive, said in a statement.  "We continue to deliver on our strategy to create value through active portfolio management and to further increase our financial flexibility." 

 

The company also sold the Austrian company its minority stakes in two new projects West of the Shetland Islands -- a 30 per cent stake in the Rosebank development and 6 percent in the Schiehallion field. 

 

The payment could rise to up to $3.15bn by the time the transaction closes at the end of the year.  

Richard Orange (

SU: - bygge et bilde av guttene Rich Dad

– Det er ikke slik vanlige ungdommer reiser rundt, sier Anniken Skaara, valgkampleder i Rogaland SU.
Hun sikter til de to Range Roverne Unge Høyre i samme fylke nå kjører rundt med. Hver av dem har en utsalgspris på minst 600.000 kroner.


– Jeg synes dette bygger opp under imaget til Unge Høyre om rike pappagutter, mener Skaara, som selv kjører elbil.
Morten Asbjørnsen, leder i Rogaland Unge Høyre, forklarer at bilene gjør det praktisk mulig for Unge Høyre å drive valgkamp på en effektiv måte.

Satser på å vinne de unge

– Vi har gått til anskaffelse av bil for å ha fleksibiliteten til å komme oss til valgtorg. Jeg ble litt satt ut selv av bilen, og synes bilforhandleren har gitt oss en fantastisk mulighet, sier han, som mener en elbil ikke har bagasjeplassen Unge Høyre trenger.

Bilene har de fått låne av en forhandler i Sola.

– Vi sa ikke «Vi vil ha det største og feteste du har», altså. Jeg har forstått det slik at det var disse vi fikk tilbud om, legger Unge Høyre-lederen til.
– Vi trenger bil til å ha med oss det vi trenger på stand. Det viktigste for oss er å vinne de unge, for det er skolevalget vi satser på, og å vinne dette valget, sier han, og mener deres biler er bedre enn SVs valgkampbuss fra 2011-valgkampen. Den viste seg å være dobbelt så forurensende som bussene som går i vanlig trafikk, ifølge VG.

– Må angripe det vi kjører i

– Dette vitner om at SU ikke har noe å angripe oss på politisk. Da må de angripe hva vi kjører i. Vi vil fokusere på politikken, ikke hvem som kommer i hva slags kjøretøy, sier han.
Dette avviser Skaara.
– Det er politikken vi satser på å slå dere med, ikke fancy valgkampmateriell, sier SUs valgkampleder, som innrømmer at hun på grunn av tidspress måtte ta drosje til debatten i NRK.
Artikkelen fortsetter under bildet.

Gutter som har brutt Kongo

For kongolesere flest er det ingen gåte at to hvite, drapsdømte menn med ID-papirer fra det norske forsvar ikke er blitt sendt ut av landet.

Ikke for president Joseph Kabila heller.
Det er mulig Joshua French nå kan bli utlevert. Han vekker sympati, der han sitter alene igjen på sin hvite plaststol. Nå har han folks sympati. Og Kongos regjering kan bli sett på som anstendig ved å utlevere ham.


Den demokratiske republikken Kongo nyter ingen stor anerkjennelse i det internasjonale samfunn.

Landet er riktignok interessant for internasjonale forretningsmenn som er ute etter gull og diamanter. Men ellers er Kongo kjent for uorden og kaos, militser og en lettvint omgang med døden. Ingen har forventet at Kongo skulle behandle de to etter europeisk standard, men kanskje kunne de oppgi Moland & French mot et bra bistandsprosjekt?

Ære og respekt

Kongo er et herjet land, og det er europeere som har framvist en gruoppvekkende mangel på sivilisasjon. Henry M. Stanley seilte opp Kongofloden i 1878 på vegne av den belgiske kong Leopold II, som ville ha en bit av Afrika.
Stanley fikk 400 høvdingers tommelfingeravtrykk på et papir, hvor de frasa seg all rett til vann, land, skog og mineraler mot å bli «beskyttet» av denne hvite mann, han som seile rundt med et tordenbrak av et magisk dampskip. Slik ble Kongo til.
Selv i dag er landet uten den infrastruktur som binder det sammen til en nasjon.
Derfor grep aldri president Joseph Kabila inn og fikk overført Moland og French fra Kisangani til hovedstaden. Der hadde han ingen kontroll. Ikke før etter valget tok han sjansen på det.

Fengselsliv i Kinshasa

Livet i fengslet i hovedstaden Kinshasa har vært annerledes. Det er uten Kisangani-fengslets slentrende fellesskap.

De har vært lukket inne på cella, og bedre passet på. For i dette militære fengsel sitter samfunnsfiendene, alle dem som har forsøkt seg på statskupp, opptøyer, drevet opprørsbevegelser og begått attentat.
UD og venner av de to dødsdømte har jevnlig besøkt dem og sett til at de får mat og medisiner, omsorg og bistand.
Norske myndigheter har vært representert i Kinshasa på fulltid i fire år, for å arbeide for Moland og French. Det finnes rundt sytti nordmenn i utenlandske fengsler. Ingen har fått en oppvartning og oppfølging som Moland og French.

Sett fra Kongo

Kongo har sett menn som Moland og French før. Deres tragedie har vært at de har liknet litt for meget på de arrogante hvite menn som opp gjennom tidene har herjet i bushen og hatt Kongo som lekegrind.

De har begge militær bakgrunn. De hadde begge vært involvert i «sikkerhetsoppdrag» i flere afrikanske land. De ble tatt med adskillige våpen og det har ikke hjulpet dem at Tjostolv Moland ønsket å samarbeide med krigsherren Laurent Nkunda, også kalte slakteren fra Kisangani.

Den kongolesiske patriotismen og selvstendighetsfølelsen har ikke plass til slike, og de framsto derfor som høyst suspekte, krenkende og uønskede.

Kulturforskjeller

Kongos historie har altså innhentet dem.
Og folk som kan huske sist gang hvite menn drev rundt i bushen med gevær ble innhentet av minnene da de to ble siktet for å ha drept en uskyldig landsmann.
Kulturforskjellen nådde sin topp da deres forsvarer, Morten Furuholmen nådde Kisangani. Han visste knapt hvor han var, og var vel helt ukjent med den afrikanske rettsforståelse.
Det viktigste er ikke straffen med at skaden skal gjøres hel igjen, ubuntu. Morten Furuholmen provoserte retten ved å beskylde dem for avtalt spill og utpressing.
Enken ønsket seg tak over hodet, penger til utdanning og skolegang for sine faderløse barn. Det gjorde et dypt inntrykk på lokalbefolkningen at dette sedvanlige krav ble utlagt som pengebegjær

Joseph Kabila

President Kabila har ikke svart på en henvendelse fra Jens Stoltenberg.
Det er usedvanlig at en president ikke viser oppmerksomhet når en statsminister skriver, men Kabila har sine demoner å holde orden på. Han er sett på som en veik mann.
Han lever ikke opp til den kongolesiske machokultur hvor man ikke tar på forbrytere med silkehansker. Han er dessuten anklagd for ikke å være kongoleser, siden han har bodd mange år i eksil.

Hans rådgivere kan meget vel ha rådet ham fra en løslatelse. Da ville disse to bli sendt til Norge, og deretter løslatt.

Kabila ville sitte igjen som en dumming. Dessuten burde han ikke vise svakhet overfor utlendinger, han som noen hevder er utlending selv. Han har hatt få grunner til å kvitte seg med to karer fra Norge.

French

Så hvordan skal det gå med French? Forfølger man den kongolesiske tenkning er sjansene store for at han blir løslatt.
Den sympati French er blitt gjenstand for åpner for en utlevering. Det vil knapt svekke ham. Kanskje kan han, for en stakket stund, se ut som en statsmann.
Men det sitter langt inne. For sagaen om Moland og French er en historie om krenkelse av stolthet, minne om den hvite manns udåder og respekten for ei enke i Kisangani.

Vitnet skal ha hørt rop og skrik

Den siktede politimannen har forklart at Linn Madelen Bråthen (33) hoppet fra broen, uten at han klarte å forhindre det.

Etter hva Telemarksavisa erfarer så skal et vitne som bor nær Breviksbrua ha hørt rop og skrik den natta Linn Madelen Bråthen (33) forsvant.

Den siktede politimannen har forklart at Bråthen hoppa fra brua, uten at han klarte å forhindre det.

Som Telemarksavisa fortalte i går viser et bilde fra et overvåkningskamera at politimannen og den avdøde Linn Madelen Bråthen (33) gikk forbi Brotorvet i retning Breviksbrua natt til 3. august.

Etter hva Telemarksavisa erfarer så skal et vitne som bor nær Breviksbrua ha meldt seg for politiet, og fortalt at det kom skrik og rop fra brua den aktuelle natta.

Politimannen som er siktet for falsk forklaring ble i går avhørt på Tønsberg politistasjon i Vestfold. Forsvarer for den suspenderte politimannen, advokat Arne Lie i Tønsberg, var med på avhøret.

- Han er jo siktet for en uriktig forklaring, og det har han erkjent at han har gjort, sier Lie.

- Fikk sjokk
Politimannen har innrømmet at han var sammen med Bråthen på et senere tidspunkt enn det han oppga da han ble avhørt som et vitne i saken. Politimannen sa også i avhøret i går at han så den nære venninna begå selvmord fra brua, og at han fikk sjokk og derfor verken tilkalte hjelp eller fortalte om dette til noen andre.

Lie sier at klienten hans har båret på denne hemmeligheten helt alene, helt fram til mandag.
- Det er klart at dette har vært ei kjempebelastning. Og når ting har kommet litt på avstand, så har han skjønt at han har opptrådt forferdelig galt, sier Lie.
- Forsøkte han å stanse henne fra å begå selvmord?
- Han har forsøkt å hindre det, men ikke klart det, sier Lie.
- Hvorfor har han så holdt på denne hemmeligheten i så mange dager?
- Når han først har pyntet på sannheten, så ble det med det. Det ble en større og større terskel å trå over. Det er ikke noen mer rasjonell forklaring på det. Han har en dyp bebreidelse for handlinga, eller mangelen på handling, sier Lie.
Linn Madelen Bråthens bror, Glenn Bråthen, synes det er underlig at en politimann ikke varsler noen nødetater i en slik situasjon.
- I fjor sommer hoppa to gutter fra Breviksbrua for å tøffe seg, og de overlevde. Så det kunne hende at hun bare var svimeslått og kunne ha vært i live etter det fallet. Jeg synes det er veldig rart at han ikke tok affære. Det gjør sorgen ekstra tung at sistemann som så henne i live ikke har fortalt sannheten, og at han ikke meldte ifra, sier Glenn Bråthen.
Han reagerer også på at forsvarer Arne Lie til flere medier har uttalt at det var en liten løgn som vokste seg stor.
- Jeg vil heller si at det er en stor løgn som har vokst seg ut av proporsjoner. Det er ingen liten løgn. Og det er greit at en er i sjokk, men ikke at en er i sjokk i 10 dager, mener broren, som også er kritisk til at politimannen, som er siktet for falsk forklaring, i startfasen var så tett på etterforskninga.
- Han fikk den foreløpige obduksjonsrapporten før vi i den nærmeste familien fikk den, sier broren.
- Vi må få tid på oss
Politiadvokat Lise Dalhaug ved Vestfold politidistrikt holdt en kort pressebriefing på Tønsberg politistasjon i går ettermiddag.
Dalhaug sa at de i løpet av dagen i dag vil avgjøre om den siktede skal løslates eller fremstilles for varetektsfengsling.
- Politiet må nå få tid til å gjennomgå de nye opplysningene siktede ga i avhør i dag (onsdag), og sammenholde dette med øvrige etterforskningsmateriale i saken. Før dette er gjort så er det ikke mulig for politiet å ta stilling til om det blir en eventuell utvidelse av siktelsen, sa Dalhaug.
Politimannen er kun siktet for å ha forklart seg falskt i forbindelse med det mistenkelige dødsfallet. Politiet vil i dag holde en ny pressekonferanse på Tønsberg politistasjon, hvor de vil opplyse om de vil begjære politimannen varetektsfengslet eller løslate ham.

Godkjenning av ulovlige muren

- Vi kom fra ferie og oppdaget at det var oppført en svært høy mur bare noen få meter fra husveggen.

Kommunen hadde i forkant ikke gitt byggetillatelse eller dispensasjon fra reguleringsplanen for det omfattende prosjektet.

Eieren av et bolighus vis-à-vis steinmuren, tidligere Fetordfører Hallstein Flesland, hadde ikke mottatt noen form for nabovarsel.

– Vi kom fra ferie og oppdaget at det var oppført en svært høy mur bare noen få meter fra husveggen, sa Hallstein Flesland til Romerikes Blad den gang.

– Huset var leid bort, men vi visste selvsagt at det var anleggsarbeider i gang i Løkenåsen II. Likevel var det ikke i våre tanker at noen ville bygge en flere meter høy mur rett inntil tomtegrensa vår, sa Flesland.

Ikke byggetillatelse
Det viste seg i ettertid at hovedentreprenøren for byggearbeidene i Løkenåsen II, Leif Grimsrud A/S, verken hadde søkt om byggetillatelse for støttemuren eller for bygging av en intern vei like ved.

Firmaet fikk derfor pålegg fra Fet kommune om øyeblikkelig stans i arbeidet med veien i tillegg til å foreta en omgående og forskriftsmessig sikring av muren. Dette inkluderte også et midlertidig gjerde på toppen. I tillegg tok teknisk etat forbehold om at hele eller deler av støttemuren kunne bli forlangt revet.

Godkjent etter ett år
Senere er det inngått en avtale mellom Flesland og Leif Grimsrud A/S om blant annet beplantning i tilknytning til støttemuren for å dempe virkningen av det ulovlige oppførte byggverket.

Etter den framdriftsplanen som var skissert opp for utbyggingen av Løkenåsen II ble forslaget til detaljreguleringsplan behandlet i fjor høst.

Først i midten av juli i år fant entreprenørfirmaet Hans P. Brekkan, som står for selve utbyggingen av boligene i området, tiden inne til å sende nabovarsel til Ingrid og Hallstein Flesland for den oppførte støttemuren.

Fleslands har nå gitt tilbakemelding på at de ikke har noen merknader til nabovarselet eller søknadene om dispensasjon fra detaljreguleringsplanen.

Beplantes med blomster
– Vi er nå enige om at toppen av muren skal trekkes en meter ut og deretter beplantes med blomster som vil dekke en del av støttemuren. Dette vil gi en avdempet effekt i forhold til mitt bolighus, sier Hallstein Flesland i en kommentar til Romerikes Blad.

Daglig leder Asle Michael Berg i entreprenørfirmaet Leif Grimsrud A/S har ikke besvart Romerikes Blads telefonhenvendelser.

Passasjer fare er betalt Norge PM

An audacious election stunt where Norway's Prime Minister worked undercover as a cab driver has back-fired after it emerged that five of his passengers had been vetted and paid.

Labour leader Jens Stoltenberg won global press coverage for the  video of his shift, which shows him light-heartedly chatting to his customers, and hearing their concerns. 

 

But the coverage started to sour when the background to the video came to light.  

 

"They're five ordinary people who were asked if they wanted to take part in a video for the Labour Party and who knew nothing else, except that they were going to be picked up in a taxi,"  Pia Gulbrandsen, a spokeswoman for the Labour Party told AFP. "Their spontanaeity was real when they realised that the driver was the prime minister."

 

Each of the five received 500 kroner (65 euros, $85) from production company Try, run by Kjetil Try, who is known to be a close friend of the Prime Minister. 

 

The opposition has been quick to jump on the revelations, with  Bård Hoksrud, transport spokesman for the Progress Party claiming to feel "cheated". 

 

On Monday night Jens Stoltenberg said he had not known his passengers were paid. 

 

"I did not know that when the film was made, but I learned that they were paid afterwards," he told VG. "That was the decision of the production company. They told me that it is normal, and I trusted them and believed that it must be OK." 

 

Several of the passengers were in fact picked up randomly from the street, he added, and none knew in advance that they would be driven by the prime minister.  

 

"No one who came into the taxi knew that I was the driver. And that was the whole point," he said. 

 

Italias president: - må Berlusconi knapt i fengsel

På grunn av sin høye alder slipper Silvio Berlusconi trolig å gå i fengsel, sier Italias president Giorgio Napolitano.


Han viser til at den tidligere statsministeren er over 70 år gammel, og dermed kan sone sin straff i husarrest eller ved samfunnstjeneste.
Berlusconi er dømt til fire års fengsel for skatteunndragelser, og i begynnelsen av måneden besluttet Italias høyesterett å opprettholde fengselsstraffen.
I tillegg til å sone denne straffen, kan 76-åringen bli tvunget til å si fra seg sin plass i nasjonalforsamlingen og bli nektet å stille til valg igjen.
Tilhengere av Berlusconi har antydet at Napolitano bør benåde eksstatsministeren.
Napolitano understreket at han ikke har mottatt noen formell anmodning om dette, men lovet å vurdere en slik anmodning seriøst, når og hvis den kommer.

Ved å frigjøre Breivik

Den israelske ambassadøren til Sverige, Isaac Bachman, trekker sammenligningen til Norge da han forklarte hvorfor han er imot løslatelsen av 104 palestinske fanger. – Det er som om Breivik skulle slippes ut, sier han.

Den israelske ambassadøren ble intervjuet av Sveriges Radio tirsdag morgen, foran runde to av sonderingssamtalene mellom Israel og Palestina om en mulig fredsavtale.
Som del av samtaleforberedelsene lovet statsminister Benjamin Netanyahu at 104 fengslede palestinere skulle løslates.

Flere av dem har sittet i fengsel siden begynnelsen av 1990-tallet, før den historiske Oslo-avtalen ble inngått i 1993 og før hele fredsprosessen gikk i stå.
USA presser nå på for at partene, etter mange års stillstand, skal bli enige om en sluttavtale til Oslo-avtalen, hvor alt som ikke ble landet i de første to delavtalene nå skal landes og munne ut i en palestinsk stat.
Men samtalene om samtalene, som det som nå pågår betegnes som, er allerede på gyngende grunn, etter at israelske myndigheter de siste dagene har godkjent en rekke utvidelser av israelske bosettinger på den okkuperte Vestbredden og i Øst-Jerusalem, som begge krever som sin hovedstad.

Løslatelse av fanger og stans i de israelske bosettingene vært palestinernes krav for å gjenoppta fredsforhandlingene.

Forbrytelsene sammenlignbare med Breivik sine

Ambassadør Isaac Bachman mener det Israel nå gjør, ved å slippe ut palestinske fanger som har tatt israelske liv, er et langt større offer enn hva bosettingene er for palestinerne.
For Bachman mener at mange av de 104 fangene har begått minst like brutale forbrytelser som hva Anders Behring Breivik gjorde.
– Vi planlegger å løslate personer som har begått forbrytelser som er sammenlignbare med det Breivik gjorde, sier han i intervjuet med P1-morgon.
De første 26 av de 104 fangene skulle løslates tirsdag kveld, etter at høyesterett i Israel noen timer tidligere avviste en anmodning fra berørte israelske familier om å stanse løslatelsen.
Flere av de 26 er dømt til fengsel på livsstid for drap på en eller flere israelske borgere.
Den israelske ambassadøren sier at han ikke overdriver når han sammenligner den norske massemorderen med de palestinske fangene, når SRs programleder spør om dette virkelig er en riktig parallell.
– Det er en relevant historie med de samme konsekvenser. Det som nå vil hende er like følelsesmessig sterkt for oss, som det ville vært for dere i Norden om Breivik skulle slippes fri, sier han.
Han mener at omverdenen ikke forstår hvilket smertefullt kompromiss fangeløslatelsen er for Israel og israelere.
– Verden tar aldeles for lett på dette, spesielt i Europa. Forestill dere at Breivik om noen år skulle slippes ut som en gest av noe slag, sier han.
– Spørsmålet om løslatelse av fanger går rett inn i den israelske sjelen. Disse folkene har begått brutale krigsforbrytelser. Og ingen av terroristene har uttrykt noen anger for hva de har gjort, sier ambassadøren i intervjuet.
– Forskning har dessuten vist at disse personene kommer til å gjenoppta samme type forbrytelser, hevder Bachmann før han kommenterer stemningen generelt i Israel.
– Det er ikke lett å få med seg opinionen på at vi skal slippe fri disse personene.

Sammenligningen er feil

Den svenske Midtøsten-eksperten ved det svenske Utrikespolitiska Institutet mener ambassadørens sammenligning av de palestinske fangene med Anders Behring Breivik er noe av det mest absurde han har hørt.

– Sammenligningen med Breivik er feil, på flere måter. Breivik var veldig spesiell. De personene som Israel skal løslate er både fredsforkjempere, drapsmenn og i enkelte tilfeller terrorister, men de er likevel veldig vanlige mennesker, sier han til Aftonbladet.

De første slippes i kveld

Ifølge den israelske borgerrettighetsgruppen B'Tselem er det 4713 palestinske fanger i israelske fenger, blant dem 169 som er fengslet administrativt, det vil si at fengslingen kan forlenges for seks måneder av gangen i årevis.
De 26 fangene som skal løslates i kveld, og som alle soner for forhold som ble begått før 1993, ble tidligere i dag flyttet til det kjente Ayalon-fengselet like utenfor hovedstaden Tel Aviv, hvor de skulle gjennom en «sikkerhetssjekk».
Fra Ramle, hvor fengselet ligger, kjøresl fangene i to godt bevoktede kortesjer, til Ramallah på Vestbredden og til Erez, for så å bli fraktet videre til Gaza by.
Klokken 22 blir fangene overlevert til palestinske myndigheter.
De resterende 78 av de 104 fangene vil bli frigitt i puljer, avhengig av fremgangen i samtalene mellom israelske og palestinske myndigheter.

CEO of Goldman Sachs besøker med statsminister

Prime Minister Jens Stoltenberg took a break from his government election campaign on Monday, and met with CEO of Goldman Sachs, Lloyd Baknfein, one of the world's most powerful businessmen.

"It is always interesting to hear Blankfein's views on the world economy because he is so close to the action. Norway is a small, open economy that is very dependent on what happens internationally," Stoltenberg told the press.

However, many people blame Goldman Sachs for being one of the main drivers behind the financial crisis when it hit in 2008, through the company's aggressive sales of bad mortgages.

Blankfein on the other hand thinks that the world economy is in a much better position now than a year back. On Monday he gave Stoltenberg and the government praise for maintaining the fiscal rule when it comes to Norway's sovereign wealth funnd in a time when there is a lot of pressure from the opposition. The fiscal rule states that over time, only four percent of the capital kept in the oil fund should be spent in order to preserve other aspects of the Norwegian economy.

The Government Pension Fund Global (the oil fund) owns 0,47 percent of Goldman Sachs, a value estimated at NOK 1,6 billion. In total, the fund's value is more than NOK 4500 billion.

"It is absolutely exceptional how Norway resists the temptation to use up the oil money. It says a lot about the political leadership, but also about the character of the people. The thought that the wealth should belong to and last for many generations ahead is unique in our world history," Blankfein tells DN.

(DN/NTB)

Stoppe veksten av markedene, kan redusere oljeprisen

Slow growth in some of the world's so-called developing markets may lower the oil price. This can harm Norway more than the euro crisis, according to experts.

Since the global financial crisis the developing markets have been the engine that has kept the world economy running. However, now the growth seems to be stalling. This affects Norway, says Economy Professor Karen Helene Ulltveit-Moe at the University in Oslo.

The growth is stagnating or diminishing in large growth economies such as China, Brazil and Russia. At the same time, these countries have also experienced significant stock market declines and capital outflows.

Ulltveit-Moe thinks that what happens in these countries may have a larger effect on the Norwegian economy than the financial crisis in other European countries. Less growth in these markets leads to a lower demand for commodities such as oil and gas. This will lower the oil price, she tells Aftenposten.

So far this year, the price of oil from the North Sea has fluctuated from USD 118 in February to less than USD 100 in April and June.

The money from oil - and gas sales is Norway's largest export earnings.

Foreningen ber leger å ta kontroversielle, selvfølgelig, sykefravær

Legeforeningen støtter regjeringens forskrift og oppfordrer sine medlemmer til å ta sykmeldingskurset, som enkelte leger har truet med å boikotte

Legeforeningen og Allmennlegeforeningen støtter regjeringens forskrift om at alle leger som vil sykemelde må ta et obligatorisk kurs eller dokumentere god kunnskap om sykmeldingsarbeid.

«Medlemmene oppfordres til å gjennomføre opplæringskurset i sykmelding eller fylle ut egenerklæring som godtgjør at man har ervervet kunnskapen på annen måte,» står det på den norske legeforeningens nettsider.

– Legeforeningen har selv vært med å jobbe frem denne kursløsningen. Opprinnelig ønsket arbeidsdepartementet et mye mer omfattende kurs, sier Hege Gjessing, president i Legeforeningen til NRK.no.

«Obligatorisk opplæring i sykemeldingsarbeid for leger» er et av regjeringens tiltak for å få ned sykefraværet. Tanken er at legene må ta sin del av ansvaret for å få flere tilbake i arbeid.

Ingen dokumentert effekt

Fortsatt er det ingen dokumentasjon på hva slags påvirkning kurset har på sykefraværet. Det er en av grunnene til at noen leger nekter å gjennomføre kurset.

– Det er ikke noe vi kan garantere på forhånd, men det er vår oppfatning at våre medlemmer bør ta dette kurset, sier Gjessing.

– Hva tenker dere om at deres egne medlemmer ønsker å boikotte kurset?

– Jeg vet at det er mange leger i Norge som mener det er for mye påbud, tilsyn, og byråkrati. Denne protesten er nok et ledd av det store bildet, sier Gjessing.

– Har foreningen tenkt å gjøre med legene som nekter å ta kurset?

– Legeforeningen driver ikke reaksjonsformer ovenfor våre medlemmer. Vår jobb er å informere, holde kurs og sende informasjonsskriv. Det er Arbeidsdepartementet som sanksjonerer, sier Gjessing.

Vil gå utover pasientene

I januar fikk 23 000 leger beskjed om at de må ta dette kurset. Ellers mister de til neste år retten til å sykemelde pasientene sine. Hittil har bare 1806 leger gjennomført kurset, mens 594 har dokumentert at de ikke trenger kurset.

Arbeidsminister Anniken Huitfeldt sa tidligere til NRK at hun ikke har planer om å droppe sanksjonene mot de legene som boikotter. Dette betyr at svært mange leger kan miste retten til å sykemelde pasientene sine, dersom de ikke tar kurset.

– En slik sanksjon vil først og fremst gå utover pasientene. Hva tenker Legeforeningen om dette?

– Klart at legeforeningen vil at pasienter skal få tilbudet de trenger, Det er nettopp derfor vi oppmuntrer våre leger til å ta kurset, sier Gjessing.

– Så kan man diskutere om en slik sanksjon vil være praktisk av hensyn til pasientene, dersom det viser seg at veldig mange leger mister retten til å skrive sykemelding, sier Gjessing.

Obama - vi kan og må bli mer åpne om overvåking vår

– Folk har rett til å stille spørsmål ved overvåkningen, spesielt når teknologien omfatter så store deler av livet vårt, sa Obama fra talerstolen i Det hvite hus fredag kveld.

Presidenten forsvarte imidlertid fortsatt nødvendigheten av overvåkning av internett- og telefontrafikk, men innrømte at myndighetene både «kan og bør blir mer åpne» om hva de foretar seg.

Blant tiltakene som presidenten lanserte for å berolige amerikanerne var:

• Ta opp en del av den omstridte loven Patriot Act som tillater telefonovervåkning til debatt i Kongressen
• Bli mer åpne om hva etterretningstjenesten gjør og ikke gjør
• Lage en nettside som skal gjøre det lettere for publikum å få svar på det de lurer på rundt overvåkningen som skjer
• Sette ned en ekstern gruppe som i løpet av ett år skal se nærmere på teknologien som overvåker, og vurdere hvordan man kan forhindre misbruk og sikre balansen mellom nødvendig sikkerhet og retten til privatliv

Obama gjentok imidlertid ved flere anledninger at folkets sikkerhet var hans første prioritet.

– Men vi er ikke interessert i å spionere på vanlige folk, men se den informasjonen som er nødvendig for å beskytte oss og våre allierte, sa Obama.

Ettersøkt for spionasje

IT-teknikeren Edward Snowden avslørte i starten av juni at amerikansk etterretning hadde dataprogrammer som overvåket enorme mengder elektronisk kommunikasjon i inn- og utland.

Snowden jobbet for den amerikanske etterretningen NSA da han lekket de hemmeligstemplede dokumentene til den britiske avisen The Guardian.

Han er ettersøkt av amerikanske myndigheter for spionasje, og fikk forrige uke ett års asyl i Russland.

På spørsmål fra en journalist om presidenten hadde endret sitt syn på Snowdens avsløringer siden han nå så det nødvendig med mer åpenhet fra myndighetenes side, svarte Obama nei.

– Jeg synes ikke herr Snowden er en patriot, men han burde prøve sin sak for retten, svarte presidenten.

Bekreftet anspent forhold til Russland

Under pressekonferansen ble presidenten også spurt ut om hans forhold til den nåværende president Vladimir Putin har endret seg etter at Russland innvilget Snowden midlertidig asyl.

Obama bekreftet at forholdet til Russland var anspent, men la til at det hadde det alltid vært siden den kalde krigen.

– Skal jeg være ærlig, så finnes det en rekke saker hvor vi mener vi kan gjøre noen framskritt, men hvor Russland ikke rikker seg, sa Obama.

Han avviste at han har et dårlig personlig forhold til Putin, men hevdet at Russland har fått en mer«anti-amerikansk» holdning etter at Putin ble gjenvalgt som president.