47pl

Friday, November 22, 2013

Lavere utslipp av en ny bil noensinne

CO2-utslippene fra den norske nybilparken er de laveste noensinne. Det viser tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken.

I september og oktober var gjennomsnittsutslippet for bilene som ble solgt disse månedene 118 gram CO2 per kjørte kilometer.
Tallet synker jevnt og trutt, men det er langt fram til målet.
I 2020 skal det nemlig være nede på 85 gram for nybilene. Da må det rulle nærmere 200.000 elbiler på norske veier mot rundt 16.000 i dag.

Liten andel elbiler


– Selv om vi får til denne store omveltningen, så er det fortsatt bare en 5–6 prosent av bilene som er elektriske i 2020, sier transportteknologisk rådgiver i miljøbevegelsen Zero, Benjamin Myklebust.

– Den politikken som vi har nå fungerer, men den har nettopp begynt å fungere. Målet er ikke å ha noen tusen biler som går på strøm, men å få til en vedvarende overgang til biler som går på fornybart drivstoff, påpeker Myklebust.
Det betyr at regjeringen fortsatt må gjøre det lønnsomt for folk flest å kjøpe elbil, mener Zero.
Kjøper du elbil i dag, betaler du verken moms eller engangsavgift. Du kan kjøre gratis gjennom bomstasjonene, og du kan bruke kollektivfeltet. Ordningene er foreløpig fredet fram til 2017.

Mangler ladestasjoner

Mangelen på ladestasjoner er et problem. På oppdrag fra regjeringen jobber Transnova for å finne ut hvor mange ladestasjoner vi trenger for at elbileierne skal komme dit de vil.

– Hvis man kan få ladet opp under en kopp kaffe eller en tepause under en litt lengre tur, så har man fått økt rekkevidden til elbilen en god del. Vi snakker om en 20–30 minutter for å få batteriet opp i 80 prosent, forklarer seniorrådgiver Tom Nørbech i Transnova.
I dag finnes det bare rundt 70 hurtigladestasjoner. Det er altfor lite mener Nørbech.
– Det bør ikke være mer enn 50–70 kilometer mellom hver hurtigladestasjon for elbiler, sier Nørbech.

Monday, November 18, 2013

Må betale 20 millioner - den klagebehandlingen


Alexela Sløvåg AS er dømt til å betale 20 millionar kroner til forsikringsselskapet Protector etter Vest Tank-ulykka i Gulen i 2007.

Protector Forsikring vant i Nordhordland tingrett mot Alexela Sløvåg AS og må betale tilbake dei pengane som urettmessig var blitt utbetalt i forsikringsoppgjer etter Vest Tank- eksplosjonen i Gulen i 2007.
– Vi er svært fornøgd med tingretten sitt resultat og meiner det riktig. Tingdommarane har gjort ein god jobb, seier direktør i Skadeoppgjer Skandinavia i Protector Forsikring ASA, Fredrik Messel


– Vi synest dommen er uventa streng og vurderer no dommen grundig og vurderer sjølvsagt å anke, seier Lars Narverud, dagleg leiar i Alexela Sløvåg.

Førte til store skadar

Det var i mai 2007 at fleire tankar eksploderte ved Alexela. Då hadde selskapet frå 2006–2007 tatt imot bensinavfall og plassert på tankar som ikkje var godkjende.
Avfallet som eksploderte var levert til Vest Tank av Trafigura som eig Alexela. Det er òg Trafigura som har investert i Sløvåg. Tidlegare har Alexela teke imot samme avfall på sitt anlegg i Estland, men gav opp å behandle det der.
Eksplosjonen resulterte i ein svær brann der store mengder røyk og gass vart spreidd i området. Eksplosjonen førte og til stor materielle skadar og drifta blei skadelidande, og det blei store utgifter til opprydding og reinsing av grunnen.
(Artikkelen held fram under biletet)


Usikker på erstatninga

Dagen før eksplosjonen kjøpte Alexela selskapet Vest Tank av Trond Emblem.
Protector forsikring meiner det estisk eigde selskapet Alexela ikkje hadde krav på erstatning fordi den tidlegare eigaren gav feil opplysningar om Sløvåg-anlegget.
Emblem er dømd for dette. Alexela meiner på si side Protector sjølv har slurva, og dei ikkje har undersøkt kva aktivitet bedrifta dreiv med.
– Vi meiner retten ikkje har teke stilling til det vesentlege, nemleg at Alexela, ikkje hadde noko fordel av det sviket som vart gjort av Emblem. Fordelen gjekk til han personleg og til Vest Kran, seier Narverud


Messel på si side meiner dommen er tydeleg på dette.
– Dei viser til at Emblem var eineeigar av selskapet og styreformann og sørga for at det blei utbetalt feil beløp. Korleis han har handtert det etter at vi betalte beløpet til Vest Tank, er noko som ikkje er vedkommandes erstatningskrav, seier han.

Gjekk til motsøksmål

Alexela Sløvåg AS fremja søksmål mot forsikringsselskapet Protector Forsikring ASA etter eksplosjonen i tankanlegget i Sløvåg.
I 2010 gjekk Protector Forsikring til motsøksmål med krav om tilbakebetaling av utbetalt deloppgjer.
Forsikringsselskapet fekk tingrettens medhald, og Alexela Sløvåg, som gjekk under namnet Vest Tank AS då eksplosjonen skjedde, må betale tilbake det beløpet forsikringsselskapet kravd og Protector Forsikring vert frifunnen.

Vurderer anke

Narverud i Alexela Sløvåg seier han kan vere einig i at noko skal betalast tilbake, men ikkje alt.
– Det synest vi er urimeleg, og vi meiner at det finst rettspraksis på det motsette og vurderer å anke, seier han.
Når tek de endeleg stilling til det?
Vi har no ein månad på oss før ankefristen, så innan ankefristen vil vi ta stilling til det. Den prosessen går føre seg no, men vi treng nokre dagar på det, forklarar Narverud.
Messel seier dei må gjerne anke, men trur ikkje Alexela vil nå noko meir fram i ei eventuell anke.
– Det er sjølvsagt slik rettssystemet er, men no veit vi og at dersom ein tapar med sakskostnader i ein lågare rettsinstans, så bør ein vere svært nøye med kva ein gjer, men vi er klare til å forsvare saka vår i lagmannsretten vi om det skulle vere nødvendig.

Ikke gi bort toll ost og ber bønder


Melkebøndene ber europaminister Vidar Helgesen om ikke å droppe ostetollen som Norge innførte fra nyttår til heftige protester fra EU. Tirsdag skal Helgesen til Brussel, og bøndene frykter at han skal «gi bort» hele tollen.


I helga kom meldingen om at den nye regjeringen setter fart i arbeidet med å droppe ostetollen. Det skjedde samtidig som at Europa-minister Vidar Helgesen kunngjorde at han tenker å kunngjøre dette når han tirsdag drar til sitt første møte i EØS-rådet i EU-hovedstaden Brussel.

Norges Bondelag ble svært overrasket over dette, ettersom landbruksminister Sylvi Listhaug i Stortinget sist onsdag sa at «vi tar oss tid til en forsvarlig saksbehandling før endelig beslutning blir tatt».
– Vi er svært skuffet og overrasket, sier lederen i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke til NRK mandag formiddag.
Han er på vei til Oslo og et hastemøte som er kommet i stand med Helgesen før statsråden flyr til Brussel.

Null dialog

Overraskelsen til Bjørke og Bondelaget bygger på at det ikke har vært noen dialog om dette.
– Ostetollen er helt avgjørende for norsk matproduksjon, sier Bjørke.
Han peker på at endringen i tollsatsene var helt sentrale i jordbruksoppgjøret i fjor. Da fikk bøndene 23 øre ekstra for melka per liter. Høyere tollmurer var nødvendig for at norske bønder da ikke skulle prise seg helt ut.


Bytter ost med fisk?
– Vi ønsker en aktiv politikk overfor EU, Men nå frykter vi at Helgesen og regjeringen nå skal gi bort hele ostetollen til EU. Det er uforståelig for oss at Helgesen vil gi fra oss den fordelen vi her sitter på, sier Bjørke.
Andre spekulerer i at Helgesen vil legge ostetollen på bordet i EØS-utvalget og bruke den i forhandlingene om økt adgang for norsk fisk på den store EU-markedet.
Helgesen slapp nyheten om at han ville varsle om Norges nye holdning og planene om å endre ostetollen på et møte i Stortingets Europa-utvalg fredag.
– Da ba vi umiddelbart om et hastemøte med statsråden, sier Nils Bjørke som selv er melkebonde på Voss.


«Knefall for EU»

I møtet mandag ettermiddag skal Bjørke forsøke å få greie på hva som ligger bak den overraskende vendingen i saken og den hastepregede framgangsmåten, særlig sett i lys av Listhaugs svar i Stortingets spørretime sist uke.
Bjørke vil informere om hva tollvernet betyr for landbruket og for matindustrien i Norge.
– Vi opplever det som at Høyre og Fremskrittspartiet nå gjør knefall for EU.
For å blidgjøre sine venner i Brussel er de villige til å ofre norsk matproduksjon. Det kan vi ikke akseptere, sier Bjørke til NTB.

– Taper 50 000

Norges Bondelag publiserer søndag en rapport fra en melkebonde som opplyser at han vil tape over 50 000 kroner i året dersom regjeringen reverserer ostetollen som ble innført 1. januar i år.
– Jeg og mine kollegaer har rett og slett ikke råd til dette. Ostetollen burde være dobbelt så høy. Statsråd Helgesen får stikke fingeren i jorda og innse hvem han skal jobbe for. Da bør han velge norsk næringsliv, ikke EU, sier melkebonde Ivar Eikeland fra Bjelland i Marnardal til NTB.


Politiske samtaler
I Brussel skal Helgesen tirsdag delta på det halvårlige møtet i EØS-rådet. Han skal også ha politisk dialog med EU om utenrikspolitiske spørsmål, ifølge en pressemelding. EU har lenge uttalt seg kritisk til den norske ostetollen.
Overfor NRK fastholder Helgesen at ostetollen blir et tema når han møter EU-representanter tirsdag.
– Hvorfor tar Regjeringen opp ostetoll som tema når det egentlig er en del av WTO-forhandlingene og ikke er en del av EØS-avtalen?
– Regjeringen vet at EU vil spørre om ostetoll, derfor er det viktig å fortelle hvor regjeringen står i saken, svarer Utenriksdepartementet en sms til NRK.
Helgesens holdning og mål er å endre tollregimet, men det understrekes samtidig at det vil kreve tid og prosess.

Flertall for omlegging

Turen er hans første til EU-hovedstaden etter at han ble statsråd 16. oktober med ansvar for samordning av EØS-saker og forholdet til EU.
Partiene i den nye regjeringen har i lang tid erklært at de er motstander av de nye tollsatsene. Både Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har sagt at de ønsker å reversere tollomleggingen, som de rødgrønne sto bak.
Det betyr at det er flertall i det nye Stortinget for en endring. Kristelig Folkeparti vil beholde dagens tollordning.
De økte tollsatsene på ost og kjøtt er en del av pakka rundt jordbruksoppgjøret, og den løper ut våren 2014.

Monday, November 4, 2013

Her er braketten til politiet



Bildene viser noe av de store mengdene mobiltelefoner og datamaskiner de beslagla i en stor aksjon i går. Våpen og narkotika ble også funnet og fem personer ble pågrepet.

Søndag gikk politiet til væpnet aksjon på Grønland i Oslo. Fem menn ble pågrepet og politiet beslagla blant annet et skytevåpen, flere datamaskiner og mobiltelefoner. Mange av varene som ble beslaglagt var Apple-produkter.
Bare i oktober ble over 100 personer ranet i Oslo. Politiet kan ikke si noe om beslaget kan settes i sammenheng med noen av de begåtte ranene.

Det er for tidlig i etterforskningen til å si noe om dette, sier politiadvokat Per Niklas Hafsmoe til