Danmark sender seks F-16 jagerfly til Baltikum for å patruljere luftrommet over de tre landene Estland, Latvia og Litauen som alle føler seg truet av Russlands militære nærvær.


Ifølge Danmarks Radio skal de danske jagerflyene patruljere langs grensen mot Russland som del i NATOs patruljering.

 

 

Ifølge DR Nyheders opplysninger skal den danske innsatsen i Baltikum ses som et tegn på solidaritet med de baltiske landene.

Norge ikke spurt

Det er ikke rettet noen forespørsel til Norge om noe tilsvarende, opplyser Forsvarsdepartementet til NRK onsdag kveld.
Russlands annektering av Krim-halvøya fra Ukraina har sendt en bølge av bekymring inn over områder som tidligere tilhørte Sovjetunionen, men som nå er selvstendige stater.

Den danske regjeringen skal orientere partiene i Folketinget torsdag morgen kl. 9.00 på et møte i Utenrikskomiteen.

Obama: Et NATO-land står ikke alene

På lørdag forsikret USAs president Barack Obama de baltiske landene om at et NATO-land aldri står alene. Ifølge Reuters sa Obama dette i en telefonsamtale med Litauens president Dalia Grybauskaite, Latvias president Andris Berzins og Estlands president Toomas Hendrik Ilves.
Siste uke opplyste den franske forsvarsministeren Jean Yves Le Drian at Frankrike sender fire kampfly som skap patruljere over Baltikum og muligens også over Polen.
Samtidig varslet USA at landets skal holde en store militærøvelse over Polen. Øvelsen kan involvere Polen, Tsjekkia, Ungarn, Slovakia, Romania, Bulgaria og de baltiske landene.
Den polske president Bronislaw Komorowski har tidligere uttalt at hans land føler seg truet av Russlands aggresjon mot nabolandet Ukraina.

På vingene 1. mai

Ifølge DRs opplysninger er det tale om dansk deltakelse i en løpende NATO-patruljering, hvor Danmark har deltatt flere ganger tidligere med kampfly. Første gang var i 2004 og deretter i tre nye omganger, sist i 2013.
Trolig skal de danske flyene være operative fra 1. mai, og de skal være stasjonert i Baltikum til utgangen av august.
NATO har siden 2004 fløyet patruljer i luftrommet over de tre NATO-landene, som ikke har avanserte nok fly til oppgaven selv. Det danske bidraget er muligens en opptrapping av den eksisterende tilstedeværelsen.
Det er for tiden USA som har ansvaret for patruljeringen. I starten av mars sendte amerikanerne seks F-15-fly til området for å forsterke styrken.
 

Woman Ecuador fengsel: - Lokal helsemyndigheter ansvar

Utenriksdepartementet sier de følger saken i Ecuador og vil forsikre seg om at rettssikkerheten blir ivaretatt, men mener kvinnens helse er lokale myndigheters ansvar.

– I denne saken, som i alle andre saker, er det lokale myndigheter som har ansvaret for helse og sikkerhet til dem som sitter fengslet. I dette tilfellet er det myndighetene i Ecuador, sier pressekontakt Kristin Enstad i Utenriksdepartementet.

Onsdag fortalte kvinnens sønn til NRK at han frykter for morens liv. Enstad sier UD vil følge situasjonen.
– Vi vil følge med og vi kan minne vertslandet om sitt ansvar dersom vi får opplysninger om at det er manglende oppfølging, sier hun.

Kontrollerer rettssikkerheten

Enstad sier at UDs viktigste rolle i slike saker er å undersøke om rettssikkerheten ivaretas.
– Det vi gjør i denne type saker er først og fremst å sikre at rettssikkerheten blir ivaretatt. Vi passer på at vedkommende får den bistanden man har krav på, sier Enstad.

Kvinnen har en offentlig oppnevnt forsvarer i Ecuador. UDs lokale representanter har besøkt kvinnen i fengselet.
– Vi kan også gi bistand med praktiske oppgaver, som innkjøp av nødvendige varer og tjenester, sier Enstad.

Må betale norsk advokat selv

I tillegg til forsvareren i Ecuador jobber advokat Nils Anders Grønås med saken fra Norge. Blant annet har det vært jobbet med et opplegg gjennom norsk folkehjelp som har kontakter i landet.



Familien må selv betale for den norske advokaten og pengene tar snart slutt. Kvinnens sønn sier familien er svært skuffet over at de ikke fikk innvilget støtte til advokatutgifter.
– Jeg ble sint og lei meg. Jeg går på jobb, betaler skatt og bidrar like mye som alle andre i samfunnet. Så kommer denne ene gangen jeg trenger hjelp. Jeg føler vi blir dårlig behandlet når vi ikke fikk innvilget støtte, med tanke på den situasjonen vi befinner oss i, sier kvinnens sønn.

Flyet kunne forsvinne på to måter

Langdistansefly kan være uten radardekning over store havområder, der man er avhengig av at pilotene forteller hvor de er.

Det er fortsatt ingen som vet hvordan Malaysia Airlines-flyet kunne forsvinne fra radaren uten forvarsel tidlig lørdag morgen.
Flyet sendte ikke ut noen nødmelding, og det har ikke vært mulig å få kontakt med flyets transponder, som skulle ha sendt ut informasjon om hvor det befant seg.
Flygeleder Jan Gunnar Pedersen i Avinor forklarer at langdistansefly ofte er utenfor radardekning over havet. Dersom transponderen ikke virker, er man avhengig av personlig kontakt med pilotene.
– Den teknologien som har vært brukt frem til nå er avhengig av bakkebaserte radarstasjoner. En typisk radar vil ha en maksrekkevidde på 200 nautiske mil. Når flyet er utenfor det, bruker vi posisjonsrapportering, at flyet rapporterer posisjonen sin underveis, så plottes det inn manuelt, sier Pedersen

 Flyr store strekninger uten dekning

I Norge mister man radardekning omtrent 450 kilometer fra kysten.
Det betyr for eksempel at fly som skal krysse Atlanterhavet flyr mesteparten av distansen uten radardekning.
MH370 forsvant fra systemene like før det skulle inn i vietnamesisk luftrom.
– Hvis det har vært innenfor radardekning, er det noe som har skjedd med transponderen. Hvis ikke, er det bare avhengig av siste posisjonsrapport, sier Pedersen.
Det er rundt 1500 kilometer mellom Kuala Lumpur og vietnamesisk fastland.

Kan ha blitt manuelt slått av

Fly kan overvåkes ved hjelp av to typer radar. Primærradaren, som stort sett bare brukes i militærsammenheng, fungerer nesten som et ekkolodd. Signalet treffer flyet, og spretter tilbake. Man får imidlertid ingen informasjon om hva signalet har truffet.
Den andre typen er sekundærradar. Den sender ut et signal til flyets transponder, som alle kommersielle fly er forpliktet til å ha. Den sender tilbake en svarpuls med mer informasjon, deriblant en kode som forteller om flyet, høyde, fart og kurs. Dette overføres til flygeledernes radarskjermer.
Pedersen mener det bare er to tekniske forklaringer på hvorfor flyet ble borte fra alle systemer.
– Den ene er tekniske problemer. Men ethvert fly har minimum to transpondere, så at begge skal få feil på samme tidspunkt er ikke veldig sannsynlig. Så da er det som regel noe alvorlig som har tilstøtt flyet. Det andre alternativet er jo at de blir manuelt slått av, sier han.

Varsler bytte av luftrom


Leder i Norsk Flygelederforening, Robert Gjønnes, forklarer at flyet i utgangspunktet alltid skal være i kontakt med bakken når det flyr i et kontrollert luftrom.
– Fly kontrolleres fra kontrolltårn og kontrollsentraler. Tårnet håndterer flytrafikken i nærområdet til en flyplass, mens sentralene tar seg av trafikken i underveisfasen. Flyet fra Malaysia Airlines ville vært underlagt en kontrollsentral da de forsvant, sier Gjønnes.
Overleveringen fra en sentral til en annen foregår på to forskjellige måter. Flygelederen gir gjerne besetningen beskjed om å kontakte neste sentral på en spesifikk radiofrekvens, noe piloten skal bekrefte via radio.
De samme instruksene kan også gå via en datalink mellom sentralen og cockpit.
– Besetningen må fortsatt «fysisk» anrope neste sektor på den angitte frekvensen. Dette systemet brukes bare i noen deler av verden, vi er ikke kjent med om det brukes i Malaysia ennå, sier Gjønnes.

– Brudd kan forekomme

Dersom sentralen ikke får noe anrop, vil de ta kontakt med den forrige sentralen for å få oppgitt flyets posisjon. Det har vært spekulert i om flyet fløy videre etter at kontakten ble brutt, men dette ble avvist av malaysiske myndigheter torsdag.
Når et fly befinner seg over havet der det er lite trafikk, vil det ikke ha like mye kontakt med folk på bakken som når det skal ta av eller lande.
– I utgangspunktet er fly alltid i kontakt med kontrollsentralen eller kontrolltårnet når de beveger seg i det som heter kontrollert luftrom, men sambandsbrudd kan forekomme. Når dette oppdages er avhengig av om det er forventet at man snakker med flyet ofte eller sjelden, sier Gjønnes.
Ifølge luftfartsmyndighetene var siste kommunikasjon med flyet da malaysiske flygeledere ga beskjed om at flyet var på vei inn i vietnamesisk luftrom. Kapteinen skal da ha svart «OK, god natt».
Etter det vet ingen hva som skjedde med flyet.

 

Truer med å stanse gassleveransene

Det russiske energiselskapet Gazprom sier Ukraina skylder selskapet nesten ti milliarder kroner.

Gazprom er hovedleverandør av gass til Ukraina og har lenge solgt gass til redusert pris.

Som en del av avtalen mellom Russland og Ukraina før jul forpliktet Gazprom seg til å sette ned prisen på naturgass med en tredel.
Nå sier selskapet at på grunn av at Ukraina ikke betaler regningene, kan det bli aktuelt å slutte å selge billig gass.
Viktor Janukovitsj – Ukrainas avsatte president Viktor Janukovitsj viste seg fredag for første gang på en uke, i den russiske byen Rostov-an-Don.- Vi har gode forbindelse til Ukraina, og transitten av gass gjennom landet fungerer fint. Men de er nødt til å betale for gassen. Gjelden er på 1,6 milliarder dollar (9,3 milliarder kroner), og det er enormt mye, sier Gazprom-talsmann Sergej Kuprijanov til nyhetsbyrået RIA Novosti.

Krever at regningene betales

Gazprom opptrer ofte som en forlenget arm for russiske myndigheter, og nå krever selskapet at regningene betales.
– Med en så stor gjeld er det ikke sikkert at Ukraina kan fortsette å få rabatten som landet nå nyter godt av. For den forutsetter at regningene betales i tide, sier talsmann Sergej Kuprijanov.
Ukraina bruker rundt 55 milliarder kubikkmeter gass i året. Over halvparten av gassen kommer fra Russland.
Ifølge nyhetsbyrået Reuters hadde ukrainske myndigheter 24. februar i år betalt halvparten av det de skyldte Gazprom for gassleveranser i 2013 og så langt i 2013.
Fortsatt gjenstår imidlertid nesten ti milliarder norske kroner for å dekke gjelden til Gazprom.
Lørdag formiddag melder det russiske nyhetsbyrået Interfax at også Russlands energiminister sier at han ikke ser noen grunn til å fortsette den tidligere avtalen om rabatt på gassleveranser, når Ukraina har ubetalt gjeld stående.

I økonomisk krise

Skulle Gazprom slutte å selge billig gass til Ukraina vil det ytterligere forsterke den økonomiske krisen i Ukraina.

Finansministeren i den nye midlertidige regjeringen i Ukraina, Jurij Kolobov, anslo tidligere denne uken at Ukraina vil trenge 35 milliarder dollar, rundt 210 milliarder norske kroner, i økonomisk bistand innen utgangen av 2015.

Omregnet betyr det at Ukraina har behov for 314 millioner kroner hver eneste dag frem til 31. desember 2015.
Samtidig anklages nå den avgåtte presidenten, Viktor Janukovitsj for å ha tappet Ukraina for enorme beløp.
Ifølge landets nye statsminister Arsenij Jatsenjuk, som tidligere har vært økonomiminister, har ekspresident Viktor Janukovitsj og hans leir ha overført 420 milliarder norske kroner til utenlandske bankkonti i løpet av de tre siste årene.
Senest fredag kom det meldinger om at tre land, Østerrike, Sveits og Liechtenstein sperrer alle bankkonti som tilhører Ukrainas avsatte president Viktor Janukovitsj, hans familie og andre i hans nære krets.

Også i en rekke andre land, blant annet Storbritannia og Danmark, etterforskes nå familien Janukovitsj økonomiske transaksjoner.

Apoteket tjener penger når du bytter medisin

Har du opplevd at apotekeren tilbyr deg et annet produkt enn legen har gitt deg resept på? Kjøper du kopien, sitter apoteket igjen med større økonomisk gevinst.

Mange av produktene har ulik form og ulik farge, men akkurat samme effekt, sier Eli Helleslien.
Som apoteker i Bergen tilbyr hun til stadighet kundene billigere produkter enn det de egentlig hadde tenkt å kjøpe, eller har fått resept på.
Noen vil heller ha originalmedisinen, mens andre slår til på kopien. Og det kan lønne seg.
– Innenfor kolesterolsenkende medisiner kan man for eksempel spare opptil 450 kroner per pakning, sier Helleslien.

Patentene går ut

De såkalte «kopimedisinene» dukker opp innenfor stadig flere medisintyper. Årsaken til at nye aktører kan ta opp konkurransen, er at patentene til produsentene bak originalpreparatet går ut.
– Alle medisiner som lages er beskyttet av pantent i et visst antall år, vanligvis i ti års tid. Når den patenttiden er ute, kan andre lage helt nøyaktige kopier, som er akkurat like bra, og som blir veldig mye billigere, forklarer direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen, Oddbjørn Tysnes.
Det fører også til at produsentene av de tradisjonelle og mest brukte legemidlene tvinges til å sette ned prisene. Men mange opplever likevel salgssvikt.
– Salget går ned, konstaterer administrerende direktør i Legemiddelindustrien, Karita Bekkemellem.

Tjener 25 prosent mer

TJENER PENGER: Oddbjørn Tysnes i Apotekerforeningen forteller at apotekene tjener 25 prosent mer på å selge kopimedisin.

Hun legger ikke skjul på at medisinbytte på apoteket har konsekvenser for produsentene av originalpreparatene, som plutselig opplever at flere og flere kunder går over til billigere medisiner.
Men kundene sparer altså penger. Og de er ikke de eneste. Ifølge Tysnes i apotekerforeningen er det store penger å tjene for apoteket dersom apotekeren klarer å selge kunden et kopiprodukt.
– Når apoteket selger en pakning med reseptlegemiddel, så er apotekets samlede inntekt ca. 40 kroner i gjennomsnitt. Mens for kopilegemidlene så er det snaut 50 kroner i gjennomsnitt, sier Tysnes.
Altså øker apotekets inntekter med 25 prosent når de selger kopimedisin.

– Vinn/vinn-situasjon

Årsaken er at innkjøpsprisen er lavere på kopimedisinen, sier Tysnes, som kaller det en vinn/vinn-situasjon, fordi staten også sparer penger.
Han får støtte fra Kurt Brekke, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole.
– Når du får kopimedisin med samme effekt, kan det være en vinn/vinn-situasjon for forbrukeren, som får tilgang til billigere medisin, for staten, som betaler mindre i refusjon, og kanskje til og med for apotekene, som tjener mer på å selge dette. Den eneste som på en måte taper på dette, er jo produsentene av originalproduktet, sier Brekke.