Politiet hevder: - Slow DNA-analyse fører til oppsigelse fra jobben

Det kan ta flere måneder før politiet får svar på DNA-prøver. Straffesaker henlegges på grunn av den lange ventetiden, forteller Politijuristene.

Politiet henter inn og registrerer stadig mer DNA i etterforskninger. Det gjør at det hvert år må analyseres flere DNA-prøver.

kunne tirsdag fortelle at det gir resultater, og at Oslo-politiet har klart å få i gang igjen 30 voldtektsetterforskninger etter DNA-treff. Årsaken er blant annet en utvidet praksis med mer bruk av DNA.
Fagforeningen til politiadvokatene i Norge, Politijuristene, opplever at de må vente på svar for slike analyser. Av og til så lenge at det får konsekvenser.
– Etterforskningen fram til saken kommer for retten, tar for lang tid. Det skjer også ofte at man velger å henlegge saken i stedet for å sende den til DNA-analyse, sier leder Sverre Bromander i Politijuristene.

Problem over tid

Etter at DNA-reformen ble innført fra og med 2008 fikk politiet mye større muligheter til å bruke DNA i etterforskninger. Verktøyet har blitt tatt gradvis mer og mer i bruk både til konkrete etterforskninger og for permanent lagring i DNA-identitetsregisteret.
Folkehelseinstituttets avdeling for rettsmedisin, tidligere Rettsmedisinsk institutt, har hele tiden hatt enerett på å gjøre DNA-analysene for politiet. Over tid har det vært problemer med lang saksbehandlingstid.
NRK har fått se Folkehelseinstituttets egne tall for saksbehandlingstid, og flere måneder i fjor klarte de ikke oppfylle kravene for saksbehandlingstid satt av Helse- og omsorgsdepartementet.
Politijuristene opplever bedring for de sakene som prioriteres, men ser også at det får konsekvenser i mer alvorlige saker der personer settes i varetekt.
– Vi opplever at det er en bedring av de prioriterte sakene der det typisk brukes varetekt. Likevel ser vi at noen blir sittende lenge i varetekt, og jeg fikk nylig beskjed om en som måtte åtte uker ekstra i påvente av en DNA-analyse.

Bekymret for rettssikkerheten

Lederen for Politijuristene forteller at det er for de uprioriterte sakene at de ser de største utfordringene med analysetider. Erfaringsmessig forteller kollegene ham at de må forholde seg til saksbehandlingstider på fire til seks måneder for slike saker.
Da skjer det at saker blir henlagt.
– Hvilke konsekvenser har det at saker blir henlagt?
– Det medfører rett og slett at mye kriminalitet ikke følges opp, mange som ikke blir straffeforfulgt og mange som ikke får oppklart sakene sine, svarer Bromander.
Han mener tidsbruken på DNA-analyser i noen tilfeller bidrar i gal retning for rettssikkerheten.
– Det er åpenbart at dette ikke er bra for rettssikkerheten. Politijuristene ønsker at all etterforskning av straffesaker skal gå mye raskere enn i dag. Da kan en større prioriteringa av DNA-analyser og annen etterforskning bidra, sier Bromander.

Folkehelseinstituttet mener de har bedret seg

Folkehelseinstituttet som har eneretten på å utføre DNA-analyser for politiet i Norge mener kapasiteten er god nok, og at det er kommunikasjonen med politiet som må bli bedre.

– Vi har kapasitet til å håndtere sakene, det vi helt klart trenger er en enda bedre dialog om hvilke prøver det er noen vits i å ta og sende inn, for at vi skal gjøre jobben best mulig, sier divisjonsdirektør Bjørn Magne Eggen i Folkehelseinstituttets divisjon for rettsmedisin.
Direktøren vedgår at de hadde store problemer i tiden etter 2008 da DNA-reformen ble innført. Antallet prøver inn til analyse har økt kraftig. Samtidig mener Folkehelseinstituttet at de nå håndterer den videre økningen godt.
– Nå har vi jobbet systematisk for å få ned saksbehandlingstida, og vi møter nå de kravene som departementet har stilt, sier Eggen.
– Men dere klarte ikke å oppfylle kravene i alle fjorårets måneder?
– Vi har så vidt hatt lengre svartider enn det som har ligget i departementets krav. Det er vi ikke fornøyd med. Selv om departementets krav er knyttet opp mot den rapporteringen som vi gjør hvert halvår – så ønsker vi å ligge under kravet for hver eneste måned, svarer avdelingsdirektør Eggen.
Konfrontert med opplysningene fra Politijuristene om at treg behandling av DNA-prøver har fått konkrete konsekvenser, som at personer har blitt sittende for lenge i varetekt, reagerer direktøren med at slike tilfeller aldri har kommet ham for øre.
– Dersom det er tilfelle, så er det selvfølgelig sterkt beklagelig. Det er noe som vi ikke har hørt om, vi har ikke fått tilbakemelding om noen sånne saker. Og jeg har understreket i den kontakten vi har med politiet, at vi ønsker tilbakemeldinger umiddelbart hvis vet om slikt, sier Bjørn Magne Eggen.

Norsk: Fortsatt fare for streik

Norwegian og Parat kom ikke til enighet i den tvungne meklingen, og partene gikk fra hverandre like etter midnatt natt til onsdag. De er enige om å treffes senere, men fortsatt er det fare for streik for 1230 kabinansatte.


Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud bekrefter at Norwegian fortsatt har trusselen om streik hengende over seg.
– På grunn av Norwegians krav om egne forhandlinger i Danmark for våre medlemmer, så var vi nødt til å utsette streiketidspunktet for å komme i samtidig streikeposisjon med Danmark. Og uten reell streikefare ved meklingsslutt ble det vanskelig å finne en løsning, sier Skjæggerud til NRK.
– Det vil gå fire dager fra vi eventuelt melder om plassfratredelse, til en konflikt starter. Forhandlingsutvalget vårt har nå vært i en krevende mekling siden mandag morgen. Vi vil nå oppsummere inntrykkene fra meklingen før vi går videre, sier Skjæggerud.
Sjansen for at det blir streik allerede lørdag, er dermed svært liten. Men mandag kan fort bli dagen da kabinansatte i både Norge og Danmark legger ned arbeidet.

Avklaring i Danmark

229 av de 1230 kabinansatte er organisert i Danmark, og Parat vil vente på avklaring fra meklingsinstitusjonen der før de eventuelt sender et varsel om plassfratredelse.
– Vi er opptatt av å få en avklaring av et tidspunkt for en eventuell konflikt i Danmark, så vi kan samkjøre med våre medlemmer i Norge, sa Skjæggerud til NTB tirsdag.
Han mener Norwegians organisering med kabinansatte i ulike selskaper i Norge og Danmark fører til usikkerhet rundt forhandlingene og for kundene. Det er NHO Luftfart som sitter på arbeidsgivers side av forhandlingsbordet.

– Store konsekvenser

Skjæggerud kan ikke si hva konsekvensene blir av en stor streik, men er ikke i tvil om at det vil merkes.
– Vi organiserer 1.230 kabinansatte. Dersom det blir streik, vil vi ta ut alle samlet. En slik streik vil få stor betydning, uten at jeg kan si akkurat på hvilken måte, sier Skjæggerud.
– Vårt mål er at partene skal komme til enighet, slik vi alltid har gjort tidligere, sier informasjonssjef i Norwegian Lasse Sandaker-Nielsen til NTB

(NRK/NTB)

Statsminister fryktet ulykker påskeferie

– Justisministeren har alt av mannskap i UP ute på veiene, varsler statsministeren før påskeutfarten.

Påsken er høysesong for trafikkulykker. Utforkjøringer og påkjørsler, særlig etter forbikjøringer, er en gjenganger i påsketrafikken. I fjor ble fire drept og 16 hardt skadd etter 134 ulykker med personskade i påskedagene

Det var også totalt flere drepte i trafikken enn i året før, etter at man i flere år har hatt en nedgang av drepte og hardt skadde i trafikken.

Statsministeren påpeker delt ansvar

Statsminister Erna Solberg stilte selv opp på Vegvesenets pressekonferanse for å mane til fornuftig bilkjøring under påskeutfarten.
– Jeg har alltid vært opptatt av trafikksikkerhet. Vi ønsker fra regjeringen sin side at vi skal ha absolutt færrest drepte og hardt skadde i trafikken. Målsettingen er at ingen skal dø eller bli hardt skadd i trafikken, sier hun.
Hun mener regjeringen tar sitt ansvar med å bygge sikre veier alvorlig, og vil også minne folk på at de selv tar ansvar for hvordan de kjører.
– Det er bedre å ta det med ro å komme helt fram, enn å stresse og kanskje havne i en ulykke, sier hun.
Hun har også med seg en hilsen fra justisdepartementet.
– Og så skal jeg hilse fra justisministeren å si at de har alle mannskaper ute, så det kan bli dyrt også om man blir for utålmodige på veiene, sier statsministeren.
Hovedformålet med utrykningspolitiets innsats på veiene er å forebygge lovbrudd som fører til alvorlige ulykker med drepte og hardt skadde.

– Våre kontroller fokuserer på fart, rus, bruk av bilbelte og farlig atferd,skriver UP på sine hjemmesider.

 

Husk bilbelte

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen påpeker at statistikken over drepte og hardt skadde i trafikken gikk feil vei.
– Vi hadde flere dødsfall og alvorlig skadde. Dette året har begynt bedre og april har vært uten dødsfall. Men påsken har høy risiko fordi mange er ute på veiene og mange kjører i områder de ikke er godt kjent. Da er risikoen høyere for å gjøre feil, sier han.
Han minner folk på at de må vise hensyn, og bruke bilbelte. Nesten halvparten av dem som omkommer i en ulykke har ikke brukt belte.
– Det er mye vi gjør politisk ved å bygge bedre veier, veidelere og så videre, men den enkeltes adferd styrer en i stor grad selv. Ikke la deg provosere. Det er sånne ting som gjør at en hverdag forblir en hverdag og ikke en dag med alvorlig ulykke, sier samferdselsministeren.

Statens vegvesen har følgende påskeønsker til trafikantene:
• Sjekk vær- og føremeldinger. Planlegg turen!
• Kjør etter forholdene og hold fartsgrensen. Hold køen!
• Bruk bilbelte
• Sørg for at bilen er i god teknisk stand. Pakk riktig!
• Stopp og sov hvis du blir trøtt
Se faktaboks for fullstendig oversikt over hvor det er omkjøringer langs hovedferdselsårene fra Vegvesenet

Gutt (12) og utvinnes fra siloen

Politiet melder at gutten som falt ned i en silo på Løkken Verk i Meldal er reddet. Han skal ikke være alvorlig skadd.

Politiet meldte kl. 21.15 på Twitter at gutten var berget opp fra siloen og at de jobbet med å få båre frem til ham på taket av siloen. Klokken 21.40 var gutten brakt ned, og fraktes nå i ambulanse til sykehus.
På Twitter skriver politiet at det etter forholdene skal gå bra med gutten.

Klatret på taket

Ulykken skal ha skjedd etter at noen barn har lekt seg på taket av siloen. Den ene gutten skal ha falt gjennom taket og ned i siloen.
– Siloen skal være mellom ti og femten meter dyp. Legen på stedet har sagt at skadene er moderate. Han klarer å bevege både armer og bein og de har kontakt med han, sier innsatsleder Jan Tømmervold.

Vanskelig redningsarbeid

Stigebil og tauredningsgruppen slet lenge med å komme til oppe på siloen
– Det er løse deler og løst tak, som gjorde redningsarbeidet vanskelig for dem som skulle komme seg ned til han, sier Tømmervold.
Redningshelikopter og flere enheter fra brannvesenet i Trondheim og Meldal kom raskt til. De ble supplert av en tauredningsgruppe fra Flatåsen og en stigebil fra Ranheim.

Danmark sender seks F-16 jagerfly til Baltikum for å patruljere luftrommet over de tre landene Estland, Latvia og Litauen som alle føler seg truet av Russlands militære nærvær.


Ifølge Danmarks Radio skal de danske jagerflyene patruljere langs grensen mot Russland som del i NATOs patruljering.

 

 

Ifølge DR Nyheders opplysninger skal den danske innsatsen i Baltikum ses som et tegn på solidaritet med de baltiske landene.

Norge ikke spurt

Det er ikke rettet noen forespørsel til Norge om noe tilsvarende, opplyser Forsvarsdepartementet til NRK onsdag kveld.
Russlands annektering av Krim-halvøya fra Ukraina har sendt en bølge av bekymring inn over områder som tidligere tilhørte Sovjetunionen, men som nå er selvstendige stater.

Den danske regjeringen skal orientere partiene i Folketinget torsdag morgen kl. 9.00 på et møte i Utenrikskomiteen.

Obama: Et NATO-land står ikke alene

På lørdag forsikret USAs president Barack Obama de baltiske landene om at et NATO-land aldri står alene. Ifølge Reuters sa Obama dette i en telefonsamtale med Litauens president Dalia Grybauskaite, Latvias president Andris Berzins og Estlands president Toomas Hendrik Ilves.
Siste uke opplyste den franske forsvarsministeren Jean Yves Le Drian at Frankrike sender fire kampfly som skap patruljere over Baltikum og muligens også over Polen.
Samtidig varslet USA at landets skal holde en store militærøvelse over Polen. Øvelsen kan involvere Polen, Tsjekkia, Ungarn, Slovakia, Romania, Bulgaria og de baltiske landene.
Den polske president Bronislaw Komorowski har tidligere uttalt at hans land føler seg truet av Russlands aggresjon mot nabolandet Ukraina.

På vingene 1. mai

Ifølge DRs opplysninger er det tale om dansk deltakelse i en løpende NATO-patruljering, hvor Danmark har deltatt flere ganger tidligere med kampfly. Første gang var i 2004 og deretter i tre nye omganger, sist i 2013.
Trolig skal de danske flyene være operative fra 1. mai, og de skal være stasjonert i Baltikum til utgangen av august.
NATO har siden 2004 fløyet patruljer i luftrommet over de tre NATO-landene, som ikke har avanserte nok fly til oppgaven selv. Det danske bidraget er muligens en opptrapping av den eksisterende tilstedeværelsen.
Det er for tiden USA som har ansvaret for patruljeringen. I starten av mars sendte amerikanerne seks F-15-fly til området for å forsterke styrken.
 

Woman Ecuador fengsel: - Lokal helsemyndigheter ansvar

Utenriksdepartementet sier de følger saken i Ecuador og vil forsikre seg om at rettssikkerheten blir ivaretatt, men mener kvinnens helse er lokale myndigheters ansvar.

– I denne saken, som i alle andre saker, er det lokale myndigheter som har ansvaret for helse og sikkerhet til dem som sitter fengslet. I dette tilfellet er det myndighetene i Ecuador, sier pressekontakt Kristin Enstad i Utenriksdepartementet.

Onsdag fortalte kvinnens sønn til NRK at han frykter for morens liv. Enstad sier UD vil følge situasjonen.
– Vi vil følge med og vi kan minne vertslandet om sitt ansvar dersom vi får opplysninger om at det er manglende oppfølging, sier hun.

Kontrollerer rettssikkerheten

Enstad sier at UDs viktigste rolle i slike saker er å undersøke om rettssikkerheten ivaretas.
– Det vi gjør i denne type saker er først og fremst å sikre at rettssikkerheten blir ivaretatt. Vi passer på at vedkommende får den bistanden man har krav på, sier Enstad.

Kvinnen har en offentlig oppnevnt forsvarer i Ecuador. UDs lokale representanter har besøkt kvinnen i fengselet.
– Vi kan også gi bistand med praktiske oppgaver, som innkjøp av nødvendige varer og tjenester, sier Enstad.

Må betale norsk advokat selv

I tillegg til forsvareren i Ecuador jobber advokat Nils Anders Grønås med saken fra Norge. Blant annet har det vært jobbet med et opplegg gjennom norsk folkehjelp som har kontakter i landet.



Familien må selv betale for den norske advokaten og pengene tar snart slutt. Kvinnens sønn sier familien er svært skuffet over at de ikke fikk innvilget støtte til advokatutgifter.
– Jeg ble sint og lei meg. Jeg går på jobb, betaler skatt og bidrar like mye som alle andre i samfunnet. Så kommer denne ene gangen jeg trenger hjelp. Jeg føler vi blir dårlig behandlet når vi ikke fikk innvilget støtte, med tanke på den situasjonen vi befinner oss i, sier kvinnens sønn.

Flyet kunne forsvinne på to måter

Langdistansefly kan være uten radardekning over store havområder, der man er avhengig av at pilotene forteller hvor de er.

Det er fortsatt ingen som vet hvordan Malaysia Airlines-flyet kunne forsvinne fra radaren uten forvarsel tidlig lørdag morgen.
Flyet sendte ikke ut noen nødmelding, og det har ikke vært mulig å få kontakt med flyets transponder, som skulle ha sendt ut informasjon om hvor det befant seg.
Flygeleder Jan Gunnar Pedersen i Avinor forklarer at langdistansefly ofte er utenfor radardekning over havet. Dersom transponderen ikke virker, er man avhengig av personlig kontakt med pilotene.
– Den teknologien som har vært brukt frem til nå er avhengig av bakkebaserte radarstasjoner. En typisk radar vil ha en maksrekkevidde på 200 nautiske mil. Når flyet er utenfor det, bruker vi posisjonsrapportering, at flyet rapporterer posisjonen sin underveis, så plottes det inn manuelt, sier Pedersen

 Flyr store strekninger uten dekning

I Norge mister man radardekning omtrent 450 kilometer fra kysten.
Det betyr for eksempel at fly som skal krysse Atlanterhavet flyr mesteparten av distansen uten radardekning.
MH370 forsvant fra systemene like før det skulle inn i vietnamesisk luftrom.
– Hvis det har vært innenfor radardekning, er det noe som har skjedd med transponderen. Hvis ikke, er det bare avhengig av siste posisjonsrapport, sier Pedersen.
Det er rundt 1500 kilometer mellom Kuala Lumpur og vietnamesisk fastland.

Kan ha blitt manuelt slått av

Fly kan overvåkes ved hjelp av to typer radar. Primærradaren, som stort sett bare brukes i militærsammenheng, fungerer nesten som et ekkolodd. Signalet treffer flyet, og spretter tilbake. Man får imidlertid ingen informasjon om hva signalet har truffet.
Den andre typen er sekundærradar. Den sender ut et signal til flyets transponder, som alle kommersielle fly er forpliktet til å ha. Den sender tilbake en svarpuls med mer informasjon, deriblant en kode som forteller om flyet, høyde, fart og kurs. Dette overføres til flygeledernes radarskjermer.
Pedersen mener det bare er to tekniske forklaringer på hvorfor flyet ble borte fra alle systemer.
– Den ene er tekniske problemer. Men ethvert fly har minimum to transpondere, så at begge skal få feil på samme tidspunkt er ikke veldig sannsynlig. Så da er det som regel noe alvorlig som har tilstøtt flyet. Det andre alternativet er jo at de blir manuelt slått av, sier han.

Varsler bytte av luftrom


Leder i Norsk Flygelederforening, Robert Gjønnes, forklarer at flyet i utgangspunktet alltid skal være i kontakt med bakken når det flyr i et kontrollert luftrom.
– Fly kontrolleres fra kontrolltårn og kontrollsentraler. Tårnet håndterer flytrafikken i nærområdet til en flyplass, mens sentralene tar seg av trafikken i underveisfasen. Flyet fra Malaysia Airlines ville vært underlagt en kontrollsentral da de forsvant, sier Gjønnes.
Overleveringen fra en sentral til en annen foregår på to forskjellige måter. Flygelederen gir gjerne besetningen beskjed om å kontakte neste sentral på en spesifikk radiofrekvens, noe piloten skal bekrefte via radio.
De samme instruksene kan også gå via en datalink mellom sentralen og cockpit.
– Besetningen må fortsatt «fysisk» anrope neste sektor på den angitte frekvensen. Dette systemet brukes bare i noen deler av verden, vi er ikke kjent med om det brukes i Malaysia ennå, sier Gjønnes.

– Brudd kan forekomme

Dersom sentralen ikke får noe anrop, vil de ta kontakt med den forrige sentralen for å få oppgitt flyets posisjon. Det har vært spekulert i om flyet fløy videre etter at kontakten ble brutt, men dette ble avvist av malaysiske myndigheter torsdag.
Når et fly befinner seg over havet der det er lite trafikk, vil det ikke ha like mye kontakt med folk på bakken som når det skal ta av eller lande.
– I utgangspunktet er fly alltid i kontakt med kontrollsentralen eller kontrolltårnet når de beveger seg i det som heter kontrollert luftrom, men sambandsbrudd kan forekomme. Når dette oppdages er avhengig av om det er forventet at man snakker med flyet ofte eller sjelden, sier Gjønnes.
Ifølge luftfartsmyndighetene var siste kommunikasjon med flyet da malaysiske flygeledere ga beskjed om at flyet var på vei inn i vietnamesisk luftrom. Kapteinen skal da ha svart «OK, god natt».
Etter det vet ingen hva som skjedde med flyet.