Bølge av regninger porno Ukjent

Forbrukerrådet har den siste tiden fått over tusen henvendelser fra folk som har fått ukjente eller ugyldige regninger i posten fra en chat- eller pornotjeneste.

- Dette går i bølger. Nå er vi inne i en periode med svært mange henvendelser, sier Torgeir Øines fra Forbrukerrådet i Nordland.

Han har ikke noe godt svar på hvorfor.

Men jeg kan tenke meg en årsak. Dette skjedde samtidig som flere av pornoselskapene det gjelder inngikk avtaler med nye inkassobyråer. Disse har tatt tak i portefølgen, og er nå i gang med innkreving av penger, sier Øines.

Tror det er gratis
Noen av de som har henvendt seg til Forbrukerrådet har ikke anelse på hvordan de kan ha havnet i knipa.

- De sier at de ikke har kjennskap til selskapene i hele tatt, sier Øines.

Han hevder at andre er flaue fordi de har vært innom sidene, men uten å inngå avtaler som krever betaling.

- De har fått opplyst at dette er gratis. Så viser det seg at det koster penger likevel. De fleste sakene handler om nettopp for dårlig informasjon, sier Øines.

Møt opp i Forliksrådet
Å havne i pornoklemma krever både tid og energi.

- Mange er veldig oppgitte fordi de må gå mange runder for å komme seg ut av dette, sier Øines.

De som er i knipa må skrive til inkassoselskapene, og i noen tilfeller havner sakene i Forliksrådet. Dette er ikke noe å få panikk over, sier Øines, som understreker viktigheten av å møte opp.

- Det verste du kan gjøre er å betale regningen for å få det hele ut av verden. Da tolker selskapene dette som en aksept, og ny regning dukker opp etter noen måneder, sier Øines.

Han har to ting å si til de som blir innkalt til Forliksrådet:

- Møt opp og forklar deg! oppfordrer han.

Kontor truet med å flytte 800 ganger

Mannen (32) truet med å bombe et Nav-kontor i Bergen og drepe saksbehandlere. På én dag ringte han minst 100 ganger.

Det fremgår av dommen fra Bergen tingrett, som rettssaken gikk for i forrige uke.
Retten finner det bevist at mannen var flere anledninger har ringt til et av Navs bydelskontorer i Bergen, og truet flere navngitte saksbehandlere.
I tillegg har mannen ved en rekke anledninger gjennom hele 2012 truet med å bombe kontoret.

Skulle «knuse ansiktet» på saksbehandlere

I tillegg har 31-åringen ringt inn trusler omtrent 800 gangermellom april og oktober i fjor. Blant annet sa mannen at han skulle «knuse fjeset på ansatte», kalte de «forbannede horer» og spilte høy musikk over telefonen.
Da hadde han grovt overtrådt besøksforbudet som han fikk
Bakgrunnen for mannens motforestillinger mot Nav, var at saksbehandlerne mente at han ikke hadde rett på sosialhjelp - i tillegg til arbeidsavklaringspengene han mottok fra det offentlige.
I dag er 32-åringen uføretrygdet.

Klarte å skjerpe seg

Han er også dømt for å ha båret kniv på seg i Bergen sentrum.
Da saken gikk for Bergen tingrett i forrige uke, la mannen alle kortene på bordet.
I tillegg fant retten det formildende at mannen har klart å la være å ringe Nav-kontoret etter de siste truslene i desember 2012.
Den 32 år gamle mannen blir dømt til 40 dagers fengsel, det samme antallet dager som han satt i varetekt.
Dermed er den eneste straffen mannen trenger å forholde seg til den betingede dommen på 50 dagers fengsel.
Disse slipper han å sone, så fremt han ikke blir dømt for ny kriminalitet innen to år.

Nå vet du hva du skal si Hareide

I dag tidlig visste ikke KrF-leder Knut Arild Hareide om han skulle råde sine partifeller å gå i regjering eller ikke. Etter over elleve timer med intense samtaler tirsdag vet han hva han skal si til landsstyret.

Jeg har en god anelse om hva jeg skal si til partiet mitt i morgen. Men det får ikke du vite, sier Hareide til NRK på vei hjem fra Nydalen.
Ved starten av sonderingsmøtet i dag tidlig hadde han ikke bestemt seg for om han vil gå i regjering eller ikke.
På spørsmål om det betyr at han har bestemt seg for om han vil i regjering svarer han bare med et smil.

Ved 21-tiden tirsdag kveld begynte de borgerlige partilederne å pakke sammen i Nydalen.
KrF-leder Hareide var den første av partilederne som forlot sonderingene. Da hadde allerede resten av KrF-mannskapet forlatt stedet.

Lang morgendag

Onsdag blir en ny maratondag, før det trolig kommer svar på hvilke partier som blir med i en ny regjering.
Nestleder i Frp, Per Sandberg, er ordknapp når han møter pressen etter dagens sonderinger i Nydalen.
– I vår partiledelse er vi enige. Men vi må møtes i morgen også, er det eneste han vil si.
Også Terje Brevik, som er nestleder i Venstre, understreker at partilederne og deres nærmeste støttespillere skal møtes i morgen tidlig før de går til sine respektive partiorganer for å få en endelig avklaring.

Statsrådkabalen

Tirsdag kom de første konkrete signalene om hvordan kongens råd skal settes sammen.
Høyre-leder Erna Solberg skal være villig til å gi fra seg flertallet i regjeringskollegiet og sitte igjen med åtte statsrådposter for det største regjeringspartiet.
Ifølge kilder i de borgerlige partiene som VG har snakket med, ligger Frp an til å få fem statsråder, mens Venstre og KrF kan får tre poster hver.
Men alt dette ligger fortsatt et stykke fram i tid. Først onsdag ettermiddag ventes det å bli klart hvem som blir med i en ny regjering.

Avgjørende dag

Ifølge informasjonssjef Sigbjørn Aanes i Høyre ligger det an til at partilederne møtes igjen onsdag morgen i Nydalen. Dessuten har alle de fire partiene har lagt opp til interne møter i løpet av onsdagen.
– Som gammel skøyteløper så vet jeg at det ikke alltid er de 9.000 første meterne som er avgjørende, men den siste 1.000-meteren, sier KrFs parlamentariske leder Hans Olav Syversen.
Partiene har gitt seg selv frist til onsdag før de setter strek for sonderingene og forankrer den videre prosessen i organisasjonene sine.
– Deretter er vi enige om at uansett hva slags råd vi får, så skal vi møtes igjen torsdag for å snakke om hvordan samarbeidet mellom oss fire partier vil bli de neste fire årene. Altså om det blir i regjering, eller om det ikke blir i regjering, sa Høyre-leder Erna Solberg mandag.

Ikke sikkert

– Vi har ikke dårlig tid, det er lenge igjen, sa Frp-nestleder Per Sandberg da han ankom Radisson-hotellet i Nydalen tirsdag morgen. I Fremskrittspartiet er sentralstyret referansegruppe i sonderingsfasen, mens landsstyret vil ta endelig stilling til et eventuelt ferdig forhandlet resultat.
Hos Venstre er det stortingsgruppa som tar beslutningen om veien videre betyr fortsatte sonderinger, forhandlinger eller brudd.
Partileder Trine Skei Grande sier det er åpent når stortingsgruppa fatter sitt vedtak.
– Det er ikke sikkert at vi sier et rungende ja eller nei på gruppemøtet heller. Men jeg håper vi får et godt råd som vi kan jobbe ut ifra, og da behøver ikke det å være et ja eller et nei, sa hun tirsdag.
NTB får opplyst at gruppa sannsynligvis vil be om et råd fra landsstyret, som skal møtes noe senere onsdag ettermiddag.
(NRK/NTB)

Jeg vil råde alle til å bytte nettleser

Det er oppdaget en sårbarhet i alle versjoner av Internet Explorer som kan ta over datamaskinen din. NorSIS anbefaler alle som benytter denne nettleseren om å bruke en annen.

Det er oppdaget en såkalt 0-dagssårbarhet til Internet Explorer, en svakhet som ifølge NorSIS (Norsk senter for informasjonssikring) ser ut til å gjelde alle versjoner.

Sårbarheter oppdages med jevne mellomrom, og skyldes en feil i utviklingen av programmet. En 0-dagssårbarhet kan være kritisk.

– Når en slik sårbarhet blir kjent finnes det ingen rettelse eller oppdatering som kan rette opp sårbarheten, sier seniorrådgiver i NorSIS, Hans Marius Tessem til NRK.no.

Nå anbefaler de alle som benytter Internet Explorer om å benytte en annen nettleser inntil det foreligger en oppdatering som retter svakheten. Han understreker dog at det er viktig at andre nettlesere man bruker er oppdatert.

Tar kontroll over datamaskinen

Internet Explorer brukes av mange. Og en slik sårbarhet kan føre til at noen kan ta kontroll over datamaskinen din.
– Man utnytter sårbarheten slik at man kan få installert for eksempel en spionprogramvare på maskinen, sier Tessem, og legger til at det ofte er vanskelig å vite om man har blitt rammet.
Han forteller at Microsoft nå trolig jobber med å lage en oppdatering for å få bukt med problemet og rette opp i feilen.
Ifølge Tessem ser de på dette som svært alvorlig, og han påpeker at det er viktig å holde programmer og operativsystem oppdatert. Hvis ikke vil du være like sårbar som om du hadde blitt utsatt for en 0-dagssårbarhet.

Hvis du ikke "snike", deretter "islamisering"

Dagen etter at Fremskrittspartiets nestleder sa at ordet «snikislamisering» ikke skulle brukes som før, tar Christian Tybring-Gjedde gjerne debatten opp igjen.

Frps Christian Tybring-Gjedde mener journalister oppfører seg som språkpoliti, når begrepet «snikislamisering» skaper overskrifter.

Solvik-Olsen: – Ikke et godt valg av ord

Under gårsdagens pressekonferanse med utenlandsk media, forklarte nestleder i Frp, Ketil Solvik-Olsen, at ordet «snikislamisering» ikke er brukt på lenge, at Frp så hvordan ordet ble brukt i feil kontekst og at det ikke var et godt valg av ord.

Spørsmålet dukket på ny opp under en pressekonferanse etter regjeringssonderingene onsdag.
Spørsmålet gikk på om hvorvidt Erna Solberg synes det var problematisk at Siv Jensen ikke ville ta avstand fra bruken av ordet.
Fasiten fikk hun hvisket i øret av Frp-lederen selv, som ba Solberg om ikke å svare

Og Erna Solberg svarte som Siv Jensen ville.
– Det har jeg ingen kommentarer til. Det er en gammel debatt som jeg tror vi er ferdig med for lengst, sa en litt irritert Solberg.

– Om man kaller det snik eller ikke får noen andre avgjøre

Frp-kollega Christian Tybring-Gjedde er imidlertid ikke fremmed for å gjenoppta diskusjonen.
– Separat dusjing for muslimske elever i skolen, vi har sharia-ønsker inne i konfliktrådet. Dette er, om ikke «snikislamisering», «islamisering».
– Vil dere slutte å bruke ordet «snikislamisering»?
– Ja, egentlig er det helt åpenlyst at det blir «islamisering», så om man kaller det snik eller ikke det får noen andre avgjøre.

– Det er et slags språkpoliti ute og går

Tybring-Gjedde synes det er helt greit at Jensen gir Solberg munnkurv.
– Det synes jeg er helt naturlig. Det er jo et ord som Siv Jensen brukte opprinnelig og som er et godt Frp-ord, og vi har eierett til det ordet. Det er vel helt greit.
Tybring-Gjedde mener Norge opplever en åpenlys islamisering, og mener journalistene bør være vel så opptatt av det, som av Frps ordbruk.
– Det er rett og slett et slags språkpoliti som er ute og går her. Et ytringspoliti som sier at man ikke skal bruke visse ord, istedenfor å være opptatt av hva som faktisk foregår i samfunnet.

-Erna bør ikke gå rundt med en pose full av godteri

Pasientombud: - Hun skal være et godt forbilde. Det er hun ikke med en hel bærepose med snop.

Epler sprayet ned

Økologi-organisasjon er svært bekymret. Men Mattilsynet avviser at sprøytemidler på frukt og grønt er skadelig.

I forrige uke skrev den danske avisen Politiken at eplene som plukkes i disse dager fortsatt kan være til salgs i butikker neste vår. Danske bønder sprayer nemlig eplene med midler som gjør at de holder seg friske i opptil syv måneder.
Klare sprøytegrenser i EU
Det er likevel ikke påvist at disse stoffene kan være skadelige for mennesker i de mengdene man får i seg gjennom frukt. Grensene for hvor mye sprøytemidler som kan brukes er klare, og er de samme i hele EU og EØS, altså Norge inkludert. Verdiene gjelder også frukt og grønt som importeres til EU-land.
Mattilsynet forholder seg til disse EU-reglene, og mener nordmenn trygt kan spise frukt behandlet med sprøytemidler.
- Restnivået er så lavt, slik at den prostive helseeffekten av å spise frukt og grønnsaker vil overstige eventuelle helserisikoer, sier Birgitte Lyrån, seniorrådgiver i Mattilsynet, til Side2.
Hun forteller at Mattilsynet overvåker hvor mye rester av plantevernmidler som finnes i maten gjennom årlige tester. Sålenge sprøytingen skjer på riktig måte, skal det ikke kunne påvises rester av sprøytemidler. I fjor var mer enn 98 prosent av prøvene innenfor grenseverdiene.

Det brukes for mye sprøytemidlerOrganisasjonen Oikos - Økologisk Norge tar likevel ikke tilsynets forsikring for god fisk.
- Vi mener at det brukes for mye sprøytemidler og at man vet for lite om hvordan de påvirker oss, ikke minst over tid, sier daglig leder Regine Andersen.
Hun peker på at selv om mengden sprøytemidler som brukes er innenfor EUs grenser, er det ikke nødvendigvis en ubetydelig mengde.
- Grenseverdiene økes jo stadig, selv om dette ikke nødvendigvis er noe Norge ønsker. Det er EU som fastsetter verdiene som Norge må følge, sier hun. Det er bekymringsfullt at sprøytemiddelbruken de siste årene har økt, sier hun.

Oppdragsbaser forskning
Andersen peker på at samtidig som grensene utvides, brukes det også stadig større mengder sprøytemidler.
- Vi ser med stor bekymring på at frukt som skal være så sunt sprøytes inn med disse midlene, sier hun.
- Men grensene for hvor mye sprøytemidler som er tillatt er jo basert på at man ikke har påvist at de skadelige. Hvorfor har dere ingen tro på denne forskningen?
- Blant annet fordi den forskningen som finnes på dette området for en stor del gjøres av dem som produserer disse sprøytemidlene. Det finnes lite uavhengig forskning, sier Andersen.
- Dessuten finnes det svært lite forskning om kombinasjonseffektene i kroppen, den såkalte cocktaileffekten, understreker Andersen.
Hun mener matmyndighetene har feil utgangspunkt for sine vurderinger av hva som er trygt
- Myndighetene konkluderer med at det er trygt så lenge vi ikke kan påvise noe annet.
- Et av de fire prinsippene for økologisk produksjon er føre var-prinsippet. Det innebærer en omvendt bevisbyrde, altså at hvis det er den minste tvil om at et stoff er trygt for helse og miljø, så skal det ikke tas i bruk før det kan påvises at det virkelig er trygt. sier Andersen.

Skal forske på kombinasjon
Birgitte Lyrån i Mattilsynet påpeker imidklertid at det er satt i gang en rekke forskningsprosjekter på kombinasjoner av forskjellige plantevernsmidler.
- Når man snakker om plantevernmiddelrester, tas det også ofte opp bekymringer rundt kombinasjonseffekter. Det arbeides internasjonalt med å få på plass modeller som kan beregne forekomsten av flere stoffer i ett produkt og eventuelle kombinasjonseffekter, sier hun.
- Matmyndighetene i EU har satt i gang flere prosjekter for å vurdere kombinasjonseffekter, legger hun til.

Verdiene øker fordi de blir forsket på
Når det gjelder EUs utviding av grensene for bruk av sprøytemidler, har dette ifølge Mattilsynet en naturlig forklaring.
EU fastsetter nemlig strenge verdier for nye midler som ikke har vært vurdert tidligere. Høsten 2009 kom det en regel som sa at den godkjente mengden av nye stoffer skal på 0,01 milligram per kilo, som er nok til at man kan påvise stoffet ved en analyse.
- Denne regelen kom inn for at man skal være føre var, slik at bruk og rester av slike plantevernmidler skal bli fanget opp, sier Lyrån.
Når et stoff senere blir vurdert økes den godkjente grenseverdien til det man vuderer er forsvarlig mengde.
- Dette er en av grunnene til at det kan se ut som at grenseverdiene stadig økes, sier hun.

- Avhengig av plantevernmidler
Når det gjelder mengden sprøytemidler som brukes, påpeker hun at det oftest er gode marginer.
- Det er vanligvis en veldig stor sikkerhetsmargin mellom grenseverdier og den dosen som gir effekt. Det gjelder også for en eventuell samlet effekt av stoffer, sier hun.
Selv om Norge i utgangspunktet følger EUs regelverk, har vi også en egen godkjenningsordning for bruk av plantevernmidler. Ingen midler kan tas i bruk uten at de er godkjent av Mattilsynet.
- Det finnes plantevernmidler som er tillatt i EU og andre deler av verden, men som ikke er tillatt i Norge, sier hun.
- Vår plassering i kalde nord gjør at vi er skånet for en rekke sykdommer og insekter som andre deler av verden strever med. Men også i Norge er vi avhengig av plantevernmidler for å oppnå ønsket kvalitet og avlingsmengde, forklarer Lyrån.