Derfor måtte han gå Mæland

I en ny bok forteller den anerkjente forskeren Stig O. Johannessen hvorfor Øystein Mæland måtte gå som politidirektør.

Oslo (NTB-Birgitte Iversen): Øystein Mæland måtte gå som politidirektør fordi han var for lojal mot politimestrene etter 22. juli, ifølge en ny analyse av den dramatiske avgangen.

Den konkrete årsaken til at justis- og beredskapsminister Grete Faremo (Ap) presset Mæland til å trekke seg i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport i fjor, er aldri blitt klart uttrykt. Mæland sa selv i et intervju med VG i oktober i fjor at han aldri hadde fått noen begrunnelse for hvorfor han måtte gå.

I sin nye bok «Politikultur – Identitet, makt og forandring i politiet» gir organisasjons- og ledelsesforsker Stig O. Johannessen en tolkning av hvorfor Mæland ble presset ut. Johannessen har siden 2010 forsket på norsk politikultur.

Johannessen er en internasjonalt anerkjent forsker og forfatter innen ledelse og komplekse organisasjonsprosesser. Han er tilknyttet Høgskolen i Oslo.

- At Mæland ble ydmyket og avsatt på direktesendt TV på et tidspunkt han kanskje minst ventet det, må anses som en politisk advarsel til Politi-Norge og politimesterne, sier Stig O. Johannessen til NTB.
Presset ut
Mæland trakk seg brått fra stillingen kvelden 16. august, tre dager etter at Gjørv-kommisjonen la fram sin knusende kritikk av politiets operasjon 22. juli.
Tidligere samme dag hadde han samlet alle landets politimestre til et krisemøte på Gardermoen. Etter møtet uttrykte politimestrene stor tillit til Mæland, og Mæland sa han var klar for å lede arbeidet med å forbedre norsk politi.

Mæland begrunnet den overraskende avgangen bare noen timer senere med at han ikke lenger opplevde at han hadde tillit fra justisministeren.
- Valgte politimestrene
Stig Johannessen sier avgangen til Mæland var regjeringens måte å vise muskler på overfor politiet.
«Avgangen dreide seg om at politieliten ikke synes å ha tatt innover seg alvoret i den svikten som skjedde før og under 22. juli. De ville gå videre uten for mye kritikk. Når regjeringen oppfattet at politidirektøren tok sikte på å prioritere lojaliteten hos politimesterne, tolket de det som han hadde valgte bort sin lojalitet til den politiske eliten», skriver Johannessen i boken.
- Paradoksalt nok svekket politimestrenes lojalitet til Mæland hans posisjon. Han var blitt deres representant, og gjennom hans avgang fikk politimestrene seg en politisk advarsel, mener Johannessen.
Sønderland-rapporten
Problemene for Mæland startet allerede i mars i fjor, da den famøse rapporten til Sønderland-utvalget, politiets interne gransking av egen innsats 22. juli, ble lagt fram.
Rapporten var bestilt av Mæland, og det skapte sterke reaksjoner da den i hovedsak fastslo at politiet ikke kunne lastes for at Anders Behring Breivik ikke ble pågrepet på et tidligere tidspunkt.
- Under framleggelsen 15. mars la Mæland opp til en krevende balansegang. Han beklaget at politiet ikke hadde lykkes med å stanse gjerningsmannen før, men viste samtidig til at evalueringen frikjente politiet for resultatet. Han lot den operative delen av politiet få formulere sin uskyld i en mildt sagt tilslørende rapport. Samtidig tok han sjansen på å gå litt utover evalueringens konklusjoner ved å virke selvkritisk uten å ta ansvar, sier Johannessen.
Maktdemonstrasjon
Forfatteren mener det allerede på det tidspunktet festet seg et inntrykk av at Mæland i for stor grad var redd for å tråkke den operative delen i politiet på tærne, i en situasjon hvor det ble forventet at han skulle ta et nødvendig oppgjør med denne.
- Justisministeren og statsministeren hadde i realiteten valget mellom å markere hvem som har den reelle makten over politiet i Norge, eller å la seg spille ut over sidelinjen av en allianse av operative toppledere og byråkrater med Mæland i spissen. De valgte å være ydmyke og avsette Mæland, sier Johannessen, som kaller det «den kanskje sterkeste markeringen av regjeringens legitime politiske makt som kunne gjøres på dette tidspunktet».
Verken Øystein Mæland eller justis- og beredskapsminister Grete Faremo har ønsket å kommentere saken overfor NTB. (©NTB)

Fransk soldat knivstukket

Franske myndigheter undersøker sammenhengen mellom overfallene i Paris og London.

Den 23 år gamle franske soldaten ble knivstukket i nakken på en t-banestasjon ved 6-tiden lørdag kveld. Gjerningsmannen er antatt å være en nordafrikansk mann.

Du trenger ikke å være en stor analytiker for å se at folk blir inspirert av handlinger som har skjedd i utlandet, sier talsperson Christophe Crepin ved politiet i Paris til Sky News og henviser til drapet på Lee Rigby (25) i London onsdag.

Les: Han ble hakket til døde i London

Soldaten patruljerte forretningsområde i La Defense som en del av Frankrikes antiterror-patrulje. Overvåkingsbilder viser at gjerningsmannen var cirka 35 år, hadde skjegg og nordafrikansk utseende. Han hadde på seg arabiske klær.

Etter angrepet forsvant gjerningspersonen i folkemengden.

Forsvarsminister Jean-Yves Le Drian har besøkt soldaten på sykehus. Mannen er i utenfor fare, og har sagt at han ønsker å kjempe videre mot terror.

Innenriksminister Manuel Valls sier til fransk tv at «det er elementer i dette plutselige voldelige angrepet som kan lede oss til å tro at det kan være en sammenheng med det som skjedde i London. Men på dette stadiet, ærlig talt, la oss være litt forsiktige».

Kort tid etter at han ranet henne

Her betaler en 84 år gammel kvinne mens tyven følger med. Gikk han til aksjon.

Den rumenske mannen har erkjent at han tok kvinnens minibankkort og tappet det for 9900 kroner.

Til sammen 28 lignende tyverier og bedragerier har en 42 år gammel mann og hans bror stått bak i Bergen, Os og Sotra fra oktober 2011 og frem til de ble pågrepet i februar i år.
Fremgangsmåten var den samme. Ofrene var ofte eldre mennesker. Den eldste 95 år. Brødreparet fra Romania fulgte med når kunder betalte med kort i kiosker, butikker og kjøpesentre.
De fikk med seg koden, stjal kortene og gikk til minibanken og tok ut tusenvis av kroner.
Kiosker og butikkerBrødrene fikk også utlevert varer og gavekort med stjålne kort for opptil 60 000 kroner, blant annet fra 7-Eleven og Narvesen-kiosker i sentrum.
- Utrolig frekt. Jeg oppdaget ingenting før jeg senere ble varslet om tyveriet. De må ha vært veldig fingernemme, sier en av de fornærmede.
Nå er de rumenske brødrene dømt til fengselsstraffer på henholdsvis halvannet år og ett år og ti måneders ubetinget fengsel.
Tilsto i rettenBegge valgte å tilstå alle de straffbare forholdene.
«Siktede har vært en del av en kriminell gruppe som har drevet med systematisk og organisert «mobil vinningskriminalitet», går det frem av dommen.
42-åringen som nå er dømt, er gift og har fire barn i Romania.
Han har forklart at han kom til Norge for å stjele, og at han reiste rundt i landet i det ærend.
- Familien min er på uten inntekt, og det er tøft å sitte i varetekt, klagde han i Bergen tingrett nylig.
Fikk strafferabattDet burde han ha tenkt igjennom før han dro ut på tyveritokt, fastslår retten, som likevel ga firebarnsfaren 15 prosents strafferabatt på grunn av tilståelsen.

Siktet for drap på 64-åringen som ikke er funnet

Rumeneren har selv forklart at han har tatt livet av en 64 år gammel mann.

Det opplyser politiadvokat Jon Borgen i en pressemelding.

- Siktede har selv forklart til politiet at han har tatt livet av en 64 år gammel mann bosatt i Skien, sier Borgen til Telemarksavisa .

Drapsoffer ikke funnet
Politiet etterforsker bredt med sikte på å finne ut hva som har skjedd. De antar at savnede er død, og basert på opplysninger fra siktede legger politiet til grunn at drapet skjedde hjemme hos den savnede mannen.

Utfra hva 30-åringen har forklart, skal politiet sette i gang søk i elva i Skien. Søket var ennå ikke igangsatt da TA.no snakker med operasjonsleder Gisle Småge i Telemark politidistrikt klokka 13.35 tirsdag ettermiddag.

- Søket starter snart i Skienselva, mellom Skien og Porsgrunn, sier Gisle Småge til TA.no.

Det gjennomføres videre en rekke tekniske og taktiske undersøkelser for å belyse saken best mulig.

Har vært borte lenge
54-åringen har vært savnet siden 10. mai. Allerede i april tok familien kontakt med politiet med en bekymringsmelding.

De iverksatte da etterforskning som har pågått frem til nå.

- Politiet søkte etter savnede med ulike tekniske og taktiske undersøkelser, men har ikke klart å finne ham. Kripos ble også bedt om bistand i den taktiske etterforskningen.

- Politiet har vært i kontakt med en rekke vitner, og forsøkte også å komme i kontakt med den mannen som senere er siktet i saken. Han meldte seg selv for politiet i Skien mandag formiddag, og forklarte da at han har tatt livet av den savnede. Han ble da siktet for forsettlig drap, opplyser Borgen.

Saken er fortsatt i et tidlig stadium, og det er begrenset hvilke opplysninger som kan gis av hensyn til etterforskningen.

Mannen vil bli avhørt tirsdag ettermiddag, og fremstilles onsdag for varetektsfengsling i Nedre Telemark tingrett.

FRP viser tirsdag forhandlinger krav til høyre

Fremskrittspartiet har fått nok av det partileder Siv Jensen mener er avlysning av Frps politikk og legger derfor fram ti forhandlingskrav overfor Høyre.

Jensen mener Høyre har hogget ned Frps politikk på flere områder. Hun nevner temaer som bompengefinansiering, handlingsregel, eldreomsorg, innvandringspolitikk, pensjon og skattelette.

Dette er jo nesten alle våre valgkampsaker. Det er uklokt av Høyre å gå ut og avlyse oss på denne måten. Også Høyre vil måtte forhandle om politikken, sier Jensen til VG.

Hun legger nå fram ti valgkampløfter.

De samme løftene skal Frp bruke som forhandlingskrav overfor Høyre.

Jensens krav går ut på lovfesting av rett til sykehjemsplass med statlig finansiering.

Hun vil bruke all ledig kapasitet i offentlig og privat helsevesen til å redusere helsekøene, finansiert av folketrygden.

Videre krever Jensen jobbgaranti for alle politistudenter som består eksamen, og hun krever lukkede asylmottak.

Frp-kravene går også ut på innføring av nasjonalt tiggeforbud, innføring av 24-årsgrense for familiegjenforening, fjerning av arveavgift og reduksjon av dokumentavgift, og partiet krever reduksjon av inntektsskatt for vanlige lønnsmottakere.

Dessuten skal bygging av bompengefrie veier og jernbane holdes utenfor handlingsregelen, og som punkt nummer ti krever Frp at avkortingen for pensjonister og for gifte og samboende pensjonister blir fjernet.
Høyre-nestleder Bent Høie sier at hans parti ikke avlyser noen andre partiers politikk, men at Høyre markerer egen politikk.
– De sakene som trekkes fram er områder der Frp også har vært opptatt av å markere forskjell til Høyre. Det er velgerne gjennom valget som avgjør styrkeforholdet mellom partiene, sier Høie.

Skjermer bilister ulovlig

Datatilsynet mener Veivesenet og Tollvesenet bryter loven med kameraovervåking av bilister.

Kameraene registrerer bilnummer og bileier, tar bilde av sjåfør og eventuelle passasjerer, og dette kobles mot registre over fødselsnummer, nasjonalitet, passnummer og familieforhold. Bilder av bilnummer blir sjekket mot en liste over 200.000 kjøretøyer som Vegvesenet og politiet til enhver tid er på utkikk etter.

Les også: Denne kan ta deg på fersken for mer enn du tror

Datatilsynet konkluderer i to tilsynsrapporter med at personvernet er for dårlig ivaretatt, skriver Aftenposten.

– De må sørge for å håndtere personopplysningene i tråd med regelverket. Det var ikke tilfelle da vi undersøkte forholdene, sier direktør Bjørn Erik Thon.

Han viser til at overvåkingsstasjonene langs veiene gir mye overskuddsinformasjon, og han er bekymret for at det blir innhentet for mye informasjon. Opplysningene kan bli brukt til noe annet enn det de skal, frykter han.

I rapportene påpeker Datatilsynet at de færreste er klar over at de blir fotografert og skannet mot en rekke dataregistre. Etatenes kameraskilt er ikke god nok informasjon, mener tilsynet. Videre peker tilsynet på at det ikke finnes avtaler om behandling av datamengdene, slik loven krever.

Toll- og avgiftsdirektoratets underdirektør Geir Høiseth opplyser at etaten vurderer Datatilsynets pålegg og hvordan påleggene best kan gjennomføres. Statens vegvesens seksjonsleder Arne Valdemar Nielsen sier hans etat er i dialog med Datatilsynet for å rette opp påleggene. (©NTB

Politiet avslører status for tegning Tina

En polititegning som ikke er offentliggjort tidligere, viser det som kan være den siste observasjonen av Tina Jørgensen, som ble drept for 13 år siden.

Tegningen, som er basert på en vitneobservasjon den natten Jørgensen forsvant, viser en mørkhåret mann i 20-årene og en lys kvinne ved noen arbeidsbrakker under Bybrua, skriver Stavanger Aftenblad. De to står ved en bil, som har bagasjerommet åpent.

Tegningen ble laget i forbindelse med etterforskningen i 2000, men ble av forskjellige årsaker ikke offentliggjort den gang. Når vi nå går ut med den, er det fordi vi finner den relevant, sier politiførstebetjent Bjørn Thorleif Vanvik. Han har ledet etterforskningen siden saken ble gjenopptatt tidligere i år. Vanvik sier vitnet observerte det som kan ha vært ytterligere en mann i tilknytning til bilen under brua.

– Vi jobber med flere spor, men vil gjerne oppfordre personen på tegningen og den eventuelle andre mannen om å kontakte oss, sier Vanvik. Han vil også gjerne høre fra andre som kan ha opplysninger om bilen.

Observasjonen tegningen er basert på, ble gjort ved 2-tiden natt til søndag 24. september 2000. Jørgensen ble funnet drept og skjult i en kum ved Bore kirke i Klepp en drøy måned senere. I kummen ble det også funnet en gjenstand som kan knyttes til arbeidet som den gangen ble utført på Bybrua. (©NTB)