Det kan ta flere måneder før politiet får svar på DNA-prøver.
Straffesaker henlegges på grunn av den lange ventetiden, forteller
Politijuristene.
Politiet henter inn og registrerer stadig mer DNA i etterforskninger. Det gjør at det hvert år må analyseres flere DNA-prøver.

kunne tirsdag fortelle at det gir resultater, og at Oslo-politiet har klart å få i gang igjen 30 voldtektsetterforskninger etter DNA-treff. Årsaken er blant annet en utvidet praksis med mer bruk av DNA.
Fagforeningen til politiadvokatene i Norge, Politijuristene, opplever
at de må vente på svar for slike analyser. Av og til så lenge at det
får konsekvenser.
– Etterforskningen fram til saken kommer for retten, tar for lang
tid. Det skjer også ofte at man velger å henlegge saken i stedet for å
sende den til DNA-analyse, sier leder Sverre Bromander i
Politijuristene.
Problem over tid
Etter at DNA-reformen ble innført fra og med 2008 fikk politiet mye
større muligheter til å bruke DNA i etterforskninger. Verktøyet har
blitt tatt gradvis mer og mer i bruk både til konkrete etterforskninger
og for permanent lagring i DNA-identitetsregisteret.
Folkehelseinstituttets avdeling for rettsmedisin, tidligere
Rettsmedisinsk institutt, har hele tiden hatt enerett på å gjøre
DNA-analysene for politiet. Over tid har det vært problemer med lang
saksbehandlingstid.
NRK har fått se Folkehelseinstituttets egne tall for
saksbehandlingstid, og flere måneder i fjor klarte de ikke oppfylle
kravene for saksbehandlingstid satt av Helse- og omsorgsdepartementet.
Politijuristene opplever bedring for de sakene som prioriteres, men
ser også at det får konsekvenser i mer alvorlige saker der personer
settes i varetekt.
– Vi opplever at det er en bedring av de prioriterte sakene der det
typisk brukes varetekt. Likevel ser vi at noen blir sittende lenge i
varetekt, og jeg fikk nylig beskjed om en som måtte åtte uker ekstra i
påvente av en DNA-analyse.
Bekymret for rettssikkerheten
Lederen for Politijuristene forteller at det er for de uprioriterte
sakene at de ser de største utfordringene med analysetider.
Erfaringsmessig forteller kollegene ham at de må forholde seg til
saksbehandlingstider på fire til seks måneder for slike saker.
Da skjer det at saker blir henlagt.
– Hvilke konsekvenser har det at saker blir henlagt?
– Det medfører rett og slett at mye kriminalitet ikke følges opp,
mange som ikke blir straffeforfulgt og mange som ikke får oppklart
sakene sine, svarer Bromander.
Han mener tidsbruken på DNA-analyser i noen tilfeller bidrar i gal retning for rettssikkerheten.
– Det er åpenbart at dette ikke er bra for rettssikkerheten.
Politijuristene ønsker at all etterforskning av straffesaker skal gå mye
raskere enn i dag. Da kan en større prioriteringa av DNA-analyser og
annen etterforskning bidra, sier Bromander.
Folkehelseinstituttet mener de har bedret seg
Folkehelseinstituttet som har eneretten på å utføre DNA-analyser for
politiet i Norge mener kapasiteten er god nok, og at det er
kommunikasjonen med politiet som må bli bedre.
– Vi har kapasitet til å håndtere sakene, det vi helt klart trenger
er en enda bedre dialog om hvilke prøver det er noen vits i å ta og
sende inn, for at vi skal gjøre jobben best mulig, sier
divisjonsdirektør Bjørn Magne Eggen i Folkehelseinstituttets divisjon
for rettsmedisin.
Direktøren vedgår at de hadde store problemer i tiden etter 2008 da
DNA-reformen ble innført. Antallet prøver inn til analyse har økt
kraftig. Samtidig mener Folkehelseinstituttet at de nå håndterer den
videre økningen godt.
– Nå har vi jobbet systematisk for å få ned saksbehandlingstida, og
vi møter nå de kravene som departementet har stilt, sier Eggen.
– Men dere klarte ikke å oppfylle kravene i alle fjorårets måneder?
– Vi har så vidt hatt lengre svartider enn det som har ligget i
departementets krav. Det er vi ikke fornøyd med. Selv om departementets
krav er knyttet opp mot den rapporteringen som vi gjør hvert halvår – så
ønsker vi å ligge under kravet for hver eneste måned, svarer
avdelingsdirektør Eggen.
Konfrontert med opplysningene fra Politijuristene om at treg
behandling av DNA-prøver har fått konkrete konsekvenser, som at personer
har blitt sittende for lenge i varetekt, reagerer direktøren med at
slike tilfeller aldri har kommet ham for øre.
– Dersom det er tilfelle, så er det selvfølgelig sterkt beklagelig.
Det er noe som vi ikke har hørt om, vi har ikke fått tilbakemelding om
noen sånne saker. Og jeg har understreket i den kontakten vi har med
politiet, at vi ønsker tilbakemeldinger umiddelbart hvis vet om slikt,
sier Bjørn Magne Eggen.