-Erna bør ikke gå rundt med en pose full av godteri

Pasientombud: - Hun skal være et godt forbilde. Det er hun ikke med en hel bærepose med snop.

Epler sprayet ned

Økologi-organisasjon er svært bekymret. Men Mattilsynet avviser at sprøytemidler på frukt og grønt er skadelig.

I forrige uke skrev den danske avisen Politiken at eplene som plukkes i disse dager fortsatt kan være til salgs i butikker neste vår. Danske bønder sprayer nemlig eplene med midler som gjør at de holder seg friske i opptil syv måneder.
Klare sprøytegrenser i EU
Det er likevel ikke påvist at disse stoffene kan være skadelige for mennesker i de mengdene man får i seg gjennom frukt. Grensene for hvor mye sprøytemidler som kan brukes er klare, og er de samme i hele EU og EØS, altså Norge inkludert. Verdiene gjelder også frukt og grønt som importeres til EU-land.
Mattilsynet forholder seg til disse EU-reglene, og mener nordmenn trygt kan spise frukt behandlet med sprøytemidler.
- Restnivået er så lavt, slik at den prostive helseeffekten av å spise frukt og grønnsaker vil overstige eventuelle helserisikoer, sier Birgitte Lyrån, seniorrådgiver i Mattilsynet, til Side2.
Hun forteller at Mattilsynet overvåker hvor mye rester av plantevernmidler som finnes i maten gjennom årlige tester. Sålenge sprøytingen skjer på riktig måte, skal det ikke kunne påvises rester av sprøytemidler. I fjor var mer enn 98 prosent av prøvene innenfor grenseverdiene.

Det brukes for mye sprøytemidlerOrganisasjonen Oikos - Økologisk Norge tar likevel ikke tilsynets forsikring for god fisk.
- Vi mener at det brukes for mye sprøytemidler og at man vet for lite om hvordan de påvirker oss, ikke minst over tid, sier daglig leder Regine Andersen.
Hun peker på at selv om mengden sprøytemidler som brukes er innenfor EUs grenser, er det ikke nødvendigvis en ubetydelig mengde.
- Grenseverdiene økes jo stadig, selv om dette ikke nødvendigvis er noe Norge ønsker. Det er EU som fastsetter verdiene som Norge må følge, sier hun. Det er bekymringsfullt at sprøytemiddelbruken de siste årene har økt, sier hun.

Oppdragsbaser forskning
Andersen peker på at samtidig som grensene utvides, brukes det også stadig større mengder sprøytemidler.
- Vi ser med stor bekymring på at frukt som skal være så sunt sprøytes inn med disse midlene, sier hun.
- Men grensene for hvor mye sprøytemidler som er tillatt er jo basert på at man ikke har påvist at de skadelige. Hvorfor har dere ingen tro på denne forskningen?
- Blant annet fordi den forskningen som finnes på dette området for en stor del gjøres av dem som produserer disse sprøytemidlene. Det finnes lite uavhengig forskning, sier Andersen.
- Dessuten finnes det svært lite forskning om kombinasjonseffektene i kroppen, den såkalte cocktaileffekten, understreker Andersen.
Hun mener matmyndighetene har feil utgangspunkt for sine vurderinger av hva som er trygt
- Myndighetene konkluderer med at det er trygt så lenge vi ikke kan påvise noe annet.
- Et av de fire prinsippene for økologisk produksjon er føre var-prinsippet. Det innebærer en omvendt bevisbyrde, altså at hvis det er den minste tvil om at et stoff er trygt for helse og miljø, så skal det ikke tas i bruk før det kan påvises at det virkelig er trygt. sier Andersen.

Skal forske på kombinasjon
Birgitte Lyrån i Mattilsynet påpeker imidklertid at det er satt i gang en rekke forskningsprosjekter på kombinasjoner av forskjellige plantevernsmidler.
- Når man snakker om plantevernmiddelrester, tas det også ofte opp bekymringer rundt kombinasjonseffekter. Det arbeides internasjonalt med å få på plass modeller som kan beregne forekomsten av flere stoffer i ett produkt og eventuelle kombinasjonseffekter, sier hun.
- Matmyndighetene i EU har satt i gang flere prosjekter for å vurdere kombinasjonseffekter, legger hun til.

Verdiene øker fordi de blir forsket på
Når det gjelder EUs utviding av grensene for bruk av sprøytemidler, har dette ifølge Mattilsynet en naturlig forklaring.
EU fastsetter nemlig strenge verdier for nye midler som ikke har vært vurdert tidligere. Høsten 2009 kom det en regel som sa at den godkjente mengden av nye stoffer skal på 0,01 milligram per kilo, som er nok til at man kan påvise stoffet ved en analyse.
- Denne regelen kom inn for at man skal være føre var, slik at bruk og rester av slike plantevernmidler skal bli fanget opp, sier Lyrån.
Når et stoff senere blir vurdert økes den godkjente grenseverdien til det man vuderer er forsvarlig mengde.
- Dette er en av grunnene til at det kan se ut som at grenseverdiene stadig økes, sier hun.

- Avhengig av plantevernmidler
Når det gjelder mengden sprøytemidler som brukes, påpeker hun at det oftest er gode marginer.
- Det er vanligvis en veldig stor sikkerhetsmargin mellom grenseverdier og den dosen som gir effekt. Det gjelder også for en eventuell samlet effekt av stoffer, sier hun.
Selv om Norge i utgangspunktet følger EUs regelverk, har vi også en egen godkjenningsordning for bruk av plantevernmidler. Ingen midler kan tas i bruk uten at de er godkjent av Mattilsynet.
- Det finnes plantevernmidler som er tillatt i EU og andre deler av verden, men som ikke er tillatt i Norge, sier hun.
- Vår plassering i kalde nord gjør at vi er skånet for en rekke sykdommer og insekter som andre deler av verden strever med. Men også i Norge er vi avhengig av plantevernmidler for å oppnå ønsket kvalitet og avlingsmengde, forklarer Lyrån.

To kyllinger klekket fra samme egg

VESTBY (oblad.no): Eva Ströberg har drevet med høner på hobbybasis i ti år. Men det hun fant i klekkeriet sent fredag kveld har hun aldri sett før. To kyllinger klekket ut av det samme egget.
– Er det eneggede kyllinger mon tro, spør hun og humrer.

Hun fikk det uvanlige egget av en hobbyfrende som kun hadde ett egg i klekkeriet sitt. Ströberg hadde allerede rugemaskinen i gang hos seg og overtok egget.

– Jeg puttet egget i bh'en, kjørte hjem og la det i rugemaksinen, forteller «hønemor».

Måtte hjelpe til
Sent fredag kveld oppdaget Ströberg at det var et hull i egget. Nå skulle en liten kylling kjempe seg ut i verden med litt hjelp fra høne-entusiasten. Overraskelsen var dermed stor da hun fant to fullt utviklede kyllinger inne i egget. Dessverre var den ene kyllingen død.

– Jeg har aldri sett dette før. Jeg har hørt om to eggeplommer i samme egg, men at kyllingene klarer seg helt til klekking er nok uvanlig, sier Ströberg.

Hun tror den ene kyllingen har ligget riktig i forhold til eggets luftlomme før klekking. Den andre lå i bunnen av egget og har mest sannsynlig ikke fått luft under klekking. Den overlevende kyllingen nyter nå nestekjærlighet fra sin adoptivhønemor av rasen maran.

Kan bli en ErnaAlle hønene til Eva Ströberg har politikernavn. Hva den siste skal hete er ennå ikke bestemt, men det er ett navn som skiller seg ut.

– Erna er ledig. Den forrige høna som het Erna var spesiell og det er ingen som har fulgt i dens fotspor ennå. Jeg må vente å se om kyllingen er en hissigpropp eller søt og snill før den døpes, forteller hobbyoppdretteren til ØB.

Uvanlig
Niels Nickelsen driver Nickelsen Kyllingoppdrett i Hølen og forteller at av sine 17.000 egg har ca 200 av dem to plommer.

– Nå driver jo ikke jeg med kylling, men med egg. Da jeg drev med kylling for ti år siden fikk jeg kyllingene da de var ett døgn gamle. Uansett er nok ikke dette en genetisk sensasjon, mener Nickelsen.

– Jo, dette er nokså uvanlig. Men det er typisk at den ene er død, sier Nils Steinsland, som driver Steinsland & Co på Bryne utenfor Stavanger.

Steinslands datter Tone sier også at dette er veldig uvanlig, men at det er vanskelig å holde oversikten om dette skjer i deres klekkeri når det klekkes 90.000 egg i uka.

(75% av alle verpehønene i Norge ser dagens lys i rugeriet til Steinsland & Co. Det betyr at det årlig klekkes bortimot 5 millioner kyllinger, eller 2,5 millioner hønekyllinger som leveres over hele landet).

Nordmann i delstaten Colorado - grunn til å tro at skaden blir verre

Den norske studenten Andreas Høye (23) er i flomrammede Boulder i Colorado. – Det er forferdelig at det er så mange savnet, sier han.


Andreas Høye (23) studerer finans ved University of Colorado Boulder. Han befinner seg midt i kaoset av stengte veier, oversvømte gater og sirener som advarer mot bilkjøring.

Måtte evakuere
Hele infrastrukturen er ved redusert kapasitet. Elven som går gjennom byen oversvømmer, og det er ufattelige store mengder vann. Men det er nok verre lenger nord i Colorado hvor husene rasene sammen.
Høye opplevde selv å få kjelleren oversvømt.
– Vi måtte evakuere etter å ha fått kjelleren fylt med vann. Vi tenkte at det kunne skje noe med det elektriske anlegget, så vi overnattet hos kjente en natt.
– Jeg har hørt om flere oversvømte hus. Det er en del studentboliger og hybler i kjellere som er spesielt utsatt. Det er nok mange studenter som har måttet pakke sammen tingene sine å flytte ut, sier han.
Det går sirener i byen med beskjed om at man ikke skal kjøre over elven Boulder Creek, ifølge Høye.

Ikke regnet så mye siden jeg flyttet hit for 14 år siden
Lise LeBlanc har ikke opplevd så mye regn i Colorado i løpet av de 14 årene hun har bodd der som de fire siste dagene.
– Det har vært 38 centimeter med regn disse dagene, og normalt så regner det rundt 30 centimeter i løpet av ett år i Colorado, sier LeBlanc til NRK.no på telefonen fra byen Highlands Ranch, sør for Denver i Colorado.
Det er områdene nord for Denver som er hardest rammet av flommen.
Bortsett fra stengte skoler og oversvømte fotballbaner påvirkes ikke hverdagen til Lise Le Blanc og familien i særlig stor grad. Men å vite at mange er savnet kun noen få mil unna er likevel skremmende.
– Det er tragisk. Vi ventet ikke at det skulle bli så ille. Det var forferdelig å se på veiene som raste ut og bilene som forsvant i de kraftige elvene på TV.
Hun kjenner ikke personlig noen som er savnet.
Skogbrannene vi har hatt her gjør det enda verre. Trær og røtter er brent vekk, slik at vi får jordras som kan ha forverret situasjonen.
– Det er så lite du kan gjøre i slike situasjoner. Man kan ikke styre naturen. Hadde vi vært der på en tur, så kunne det vært oss som var der hvor veien raste ut. Det er skremmende å tenke på, sier LeBlanc.

Over 200 savnet

Fire mennesker er bekreftet omkommet og over 200 er meldt savnet i flommen som har rammet den amerikanske delstaten Colorado.
To av de omkomne var et par som ble tatt av vannmassene etter at de hadde stoppet bilen de kjørte og gått ut av den i et forsøk på å komme i sikkerhet.
En tredje omkommet ble funnet død inne i et hus som hadde rast sammen på grunn av flommen.
Kraftig nedbør i flere dager har ført til store oversvømmelser i mange av Colorados byer, inkludert Boulder, Denver, Colorado Springs og Fort Collins.

Begrensning fortjener minstelønn

Dommer mener strippere beskyttes av arbeidsmiljøloven.

Dommer Paul A. Engelmayer i Southern District i New York, bestemte tirsdag at strippere på Ricks Cabaret, en strippeklubb i New York City, faktisk er beskyttet av arbeidsmiljøloven.

Stripperne skal ifølge dommeren være timebaserte arbeidstakere som minst fortjener minstelønn, skriver

Strenge regler
Kjennelsen kom frem i et søksmål på vegne av tidligere og nåværende dansere på Rick's. De saksøkte klubben for blant annet å nekte dem lønn.

Klubben, som ligger i nærheten av Empire State Building, åpnet i 2005. Rick's hevder å være «en rekke nattklubber som serverer til hovedsakelig forretningsmenn og fagfolk».

De hevdet at danserne er uavhengige aktører, men dommer Engelmayer ble ikke overbevist. Han sa at listen over regler Rick's kunne vise til, kunne beskrives som «detaljstyring», skriver avisen.
Klubben har skrevet ned en liste over krev som må følges av danserne, som heter «Entertainer Guidelines.» Noen av kravene er at man må jobbe åtte timers skift minst tre ganger i uken, må bruke siletthæler som er minst ti centimeter høye, hopp over glitter på kroppen og dekk til tatoveringer med sminke.
Disse retningslinjene sa også at man må «danse den første sangen med kjolen din på og den andre sangen med kjolen av». I tillegg, når man underholder kunder nært og personlig, må man ha en fot på bakken og kan ikke ha begge føttene på en kunde samtidig, skriver avisen.
Ifølge The New York Times tar jentene 20 dollar, cirka 118 norske kroner, for en lap dance og for å ta med seg en av danserne opp på et privat rom betaler man 150 dollar for 15 minutter, cirka 885 norske kroner med fredagens valuta.
- Rett til å motta lønn
E. Michelle Drake, advokat og partner i Nichols Kaster advokatfima, som representerer danserne, sa til avisen at danserne ikke bare ble nektet lønn, men også ble pålagt å betale en rekke avgifter til klubben for hvert skift de jobbet. Disse avgiftene kunne komme opp i 100 dollar, 590 norske kroner med fredagens valutakurs.
- Disse kvinnene har ikke sin egen virksomhet, Rick's har en bedrift og de jobber der. Strippere, som alle andre arbeidere i dette landet, har rett til å motta lønn og ikke bli tvunget til å belage seg på tips fra sine kunder for å tjene til livets opphold, sier Drake til The New York Times.
Hun nektet å opplyse avisen om hvor mye danserne krevde tilbake fra klubben, men det skal ha vært mer enn en minstelønn på 7,25 dollar, cirka 43 kroner, for hver time hver danser har jobbet siden klubben åpnet i 2005.
- Dommen vil ikke ha noen innvirkning på Ricks Cabaret New York siden vi endret vårpraksis for selstendige arbeidstakere for en stund siden, sa Eric Langan, administrerende direktør i Ricks Cabaret International til avisen.
Selskapet opplyser at deres advokater skal anke dommen.

Her Vänsterpartiet og flertallet av

Eid kommune stemmer temmelig forskjellig fra resten av landet sett under ett. Se de mest ekstreme variasjonene i årets stortingsvalg.

I hvert eneste valg oppstår det enorme variasjoner i hvor stor oppslutning de ulike partiene får rundt omkring i landets 428 kommuner. Variasjonene er så store at de iblant er direkte komiske.

Rødgrønne kjerneområder

På landsbasis er Senterpartiet og Venstre to sentrumspartier med en oppslutning på femtallet. Men om landet sett under ett hadde stemt slik Eid kommune i Sogn og Fjordane gjorde, ville de to småpartiene hatt rent flertall på Stortinget. Senterpartiet tok 31,6 prosent, mens Venstre tok 23,6 prosent.
Nabokommunen Gloppen, hvor Senterpartiet tok 44 prosent og KrF snaut 20, er om mulig enda mer ute av takt med de nasjonale resultatene.
Os i Hedmark skiller seg også ut som en kommune som går på tvers av landsresultatet. De to mulige regjeringspartnerne Høyre og Frp får til sammen en oppslutning på bare 11,1 prosent. Samtidig har de tre rødgrønne partiene en oppslutning på hele 82 prosent, noe som er best i landet (se oversikt lenger ned i artikkelen).
I så å si hvert eneste kommune- og stortingsvalg er det Arbeiderpartiets oppslutning i industrikommunen Årdal som er det beste enkeltresultatet. Så også i dette stortingsvalget. Forskjellen er imidlertid at en oppslutning på 62,6 prosent er noe skuffende i Ap-bastionen, og det er en nedgang på 7,5 prosentpoeng.

Kristne partier

I motsatt ende av skalaen når det gjelder oppslutning rundt blokkene, finner vi Herøy i Møre og Romsdal, hvor 77,4 av befolkningen har stemt på borgerlige partier.
De rødgrønne står heller ikke høyt i kurs i Hægebostad kommune i Vest-Agder. Dersom hele det norske folk hadde stemt likt som befolkningen i denne kommunen, så ville nok religiøse spørsmål vært løftet høyere opp på den nasjonale dagsordenen. Her har nemlig 24,8 prosent stemt på KrF (tredje mest), mens De Kristne har tatt 9,2 prosent.
SV fikk sitt dårligste enkeltresultat i denne kommunen med bare 0,2 prosents oppslutning.

Lokale stortingspolitikere

Når et lite parti plutselig får en veldig høy oppslutning i en kommune, skyldes dette ofte at en av fylkets stortingskandidater kommer fra denne kommunen. For eksempel er det neppe noen tvil om at SV har gjort det ekstremt bra i Nesseby i Finnmark blant annet fordi partiets fylkestopp Kirsti Bergstø kommer herfra. I skrivende stund ser hun også ut til å ha sikret seg et utjevningsmandat.
Og i nevnte Eid kommune kan nok flesteparten av de 23,6 prosentene som Venstre sikret seg tilskrives at bygdas egen Sveinung Rotevatn sto øverst på partiets fylkesliste. Også han er inne på Stortinget.
De beste kommunene for de borgerlige partiene

• Herøy (Møre og Romsdal) 77,4
• Austevoll 77,2
• Giske 76,6
• Lyngdal: 75,9
• Ulstein 73,9

De beste kommunene for de rødgrønne partiene

• Os (Hedmark) 82,0
• Høylandet 81,1
• Tolga 81,0
• Folldal 78,6
• Holtålen 77,8

Arbeiderpartiets beste og verste

Beste kommuner	Dårligste kommuner
Årdal, 62,6	Eid 10,0
Sunndal, 52,2	Gloppen 10,0
Sel 50,7	Bjerkreim 12,4

Høyres beste og verste

Beste kommuner	Dårligste kommuner
Bærum 46,0	Høylandet 5,8
Asker 43,0	Os (Hedmark) 7,0
Oppegård 39,0	Gloppen 7,1

Frps beste og verste

Beste kommuner	Verste kommuner
Karlsøy 29,3	Tolga 3,5
Hareid 27,6	Os (Hedmark) 4,1
Kvænangen 26,7	Gloppen 4,1

I tillegg viser denne oversikten hvilke kommuner som de mindre partiene gjorde det aller best i. Alle tall er i prosent.
KrF

• Audnedal 28,9
• Finnøy 26,2
• Hægebostad 24,8

Senterpartiet

• Gloppen 44,0
• Lesja 42,8
• Leka 41,3

Venstre

• Eid 23,6
• Ulvik 19,8
• Granvin 13,7

SV

• Nesseby 16,1
• Nesna 10,1
• Tromsø 9,4

Miljøpartiet De Grønne

• Nesodden 10,2
• Aurland 6,1
• Oslo 5,5

Rødt

• Steigen 3,6
• Vefsn 3,4
• Oslo 3,2

De Kristne

• Hægebostad 9,2
• Audnedal 4,5
• Sokndal 4,3

Pensjonistpartiet

• Hitra 5,2
• Steigen 3,6
• Våler (Hedmark) 3,1

Kystpartiet

• Loppa 7,0
• Moskenes 4,2
• Kvænangen 3,8

Jeg sto lager fortsatt trener i landet

Alle tog i hele landet sto stille i to og en halv time tirsdag da nødsambandet for tog gikk ned. Det er ventet store forsinkelser utover dagen.

Alle tog fikk beskjed om å kjøre til nærmeste stasjon og stå stille da GSM-R-nettet for togtrafikk gikk ned i 9-tiden tirsdag.
Både persontog, godstog og flytog over hele landet måtte stå stille og vente på klarsignal. Jernbaneverket jobbet på spreng på operasjonssenteret i Trondheim med å rette opp feilen. Først i 11:30-tiden klarte de å rette opp feilen.
– Det er en fryktelig situasjon. Mange tog står på feil sted, og vi vil få forsinkelser i flere timer etter at feilen er rettet, sa kommunikasjonssjefen i Jernbaneverket Kjell Bakken like før feilen var rettet. nbsp;

Det var det såkalte GSM-R-nettet for togtrafikk som var nede. Togene måtte derfor kjøre til nærmeste stasjon og stoppe der.
Årsaken til feilen var at to servere som normalt skal snakke sammen og avlaste hverandre, ikke var på talefot. Dette medførte programvarefeil, opplyser Jernbaneverket.
– Det var lenge uvisst hvor lenge feilen ville vare, men i 11:30-tiden opplyste Jernbaneverket at feilen var rettet

Kritisk for trafikken

Feilen skjedde i 9-tiden tirsdag morgen. Det er togleder oppdager slike feil først. Til NTB sier Bårdstu at nødnettet ledes av et operasjonssenter i Trondheim.
– Siden dette er kritisk for at vi skal kunne kjøre togtrafikk, har vi to systemer som kjøres parallelt. Det skal ikke gå tog hvis ikke radiosambandet fungerer. Togene skal stå hvis dette er ute av drift, sier han.

Bårdstu forteller at nødnettet har en garantert oppetid på over 99,9 prosent, og at operasjonssenteret i Trondheim nå jobber med å lete fram feilen og rette den.
– Vi har en datamaskinpark på Marienborg og en i en gammel ubåthangar på havna i Trondheim. Det er lagt ned store ressurser for at vi skal ha doble systemer. Vi vet foreløpig ikke om begge systemene er nede, sier han til NTB.

Alternativ transport
NSB jobber nå med å organisere alternativ transport grunnet togstansen som skyldes problemer med kommunikasjonsutstyret til Jernbaneverket.
Nettsiden deres har svært stor pågang og har vært nede flere ganger.
– I tillegg oppfordrer vi passasjerer til å benytte andre transportmidler. Du må regne med at det blir forsinkelser og innstillinger. Det beklager vi, skriver NSB til sine kunder.
NSB ber reisende ringe kundesenteret på 815 00 888 begin_of_the_skype_highlighting 815 00 888 FREE  end_of_the_skype_highlighting for mer informasjon. De opplyser videre at de refunderer ubrukte billetter.
Reisende med Flytoget blir kjørt med taxi fra Flytogets stasjoner, opplyser Ruter. Reisende bes beregne god tid.
I Oslo har togstansen ført til lange køer ved buss- og taxiholdeplassene. Der har de fått meldinger om at passasjerer har blitt frakjørt.

I første gang

I 2010 ble Jernbaneverket rammet av en tilsvarende feil. Da sto alle tog i Norge stille i tre timer. Også den gang gikk GSM-R gikk ned.
Da var det en strømforsyning i en datamaskin ved en av Jernbaneverkets sentraler i Trondheim som sluttet å virke.
Alle tog måtte stå stille fordi toglederne ikke lenger hadde kontakt med togene ute på skinnene rundt om i landet.