How many refugees' families come to Norway?

This article was first published in Norwegian, in Statistics Norway’s journal Samfunnsspeilet: Dzamarija, Minja Tea og Toril Sandnes (2016): Familieinnvandring til flyktninger 1990–2015. Hvor mange får familien til Norge? Samfunnsspeilet 4/2016. Statistisk sentralbyrå.

In the period 1990–2015, 141 300 refugees found their way to Norway and were granted a residence permit. A total of 45 100 family members of 23 500 of these refugees have subsequently been accepted into Norway. This means that the majority of refugees do not have any family here. Country background has a large bearing on family immigration rates.

According to the Norwegian Directorate of Immigration (UDI), more than 31 000 people applied for asylum in Norway in 2015, mostly from Syria, Afghanistan and Iraq (see UDI’s overview in this issue of Samfunnsspeilet). Questions have been raised about the need to restrict the right to family immigration for refugees. In the wake of the refugee crisis, it has been argued that the record number of asylum seekers in Norway in 2015 will trigger a marked increase in family immigration.

It is too soon to comment on family immigration among refugees who arrived in 2015, but the family immigration patterns of earlier refugees can give us an idea of the scope of the future family immigration. Statistics Norway has figures on reason for immigration from 1990 to 2015. During this period, 738 000 people immigrated to Norway from countries outside the Nordic region, and 141 300 of these were refugees.

One in every five immigrants in Norway was a refugee, which corresponds to 2.7 per cent of the population. Norway has refugees from 169 different countries, with most from Somalia, Iraq and Eritrea. Family immigrants of refugees make up just under one- fifth of all family immigrants, i.e. 45 100 of a total of 267 000 family immigrants (see the textbox for an explanation of terms).

0.32 family members per refugee

Family immigration has always played a key role in the growth of immigrant groups. The large influx of refugees has raised important questions in relation to immigration and integration policy. How many of those who have been granted residence in Norway will remain in the country? What is the scope of family-related immigration likely to be in the next few years?

This article examines immigrants who came to Norway in the period 1990–2015 as the family member of a refugee (reference person, see the box) who arrived during the same period. An average of 0.32 family members per refugee arrived during the period. This rate does not, however, take into account two important dimensions of family immigration, which we will examine later in this article:

• The time aspect, i.e. how long it takes for a refugee to get a family member to Norway – which can vary considerably.
• Multi-stage family immigration.

Seventeen per cent (23 500) of refugees have been able to get family members to Norway (see Figure 1). Eighty-three per cent have never acted as a reference person. Sixty per cent of the refugees who are registered as a reference person are only associated with one family member, while 15 per cent have two family members in Norway. In total, 1 900 refugees (8 per cent) have managed to get five or more family members into Norway. Among these are a few cases that have triggered an unusually high number of family immigrants; 54 reference persons, mostly from Somalia and Iraq, are registered with ten or more family members.

Meeting the requirements for family immigration can take time

As time passes, the number of family immigrants accepted into Norway will increase as the reference person, in this case a refugee, fulfils the various requirements for family immigration, such as four years of education or work in Norway (Lovdata). 

Meeting these requirements may take several years, so we have also examined family immigrants during the period 1990–2015 for refugees who arrived during the period 1990–2010. The average for this sub-group is 0.37 family members per refugee. Refugees who arrived in Norway after 2010 constitute a relatively large share of the total number of refugees, but few have managed to get family members into Norway.

We have calculated the number of family immigrants of refugees for each year from 1990 to 2015. Men and women who immigrated as refugees in the period 2002–2003 had the most family immigrants per reference person. The figures peaked in 2002, with 0.73 family immigrants per refugee. Refugees who arrived in Norway after 2012 have not been here long enough to secure as many family immigrants as can perhaps be expected

Somalis and Iraqis have highest family immigration levels

The share of family immigrants of refugees varies by country background. Somalis make up the largest refugee group in Norway, and together with Iraqis, have the most family members in Norway through family immigration

A total of almost 17 900 refugees from Somalia arrived in Norway in the years 1990 to 2015. This group now has 12 300 family members in the country as a result of family immigration in the same period. The numbers have varied, and reached a peak around the turn of the millennium.

The entire 2002 cohort as a whole currently has the most family immigrants, with 1.30 per refugee. The family immigration rate for Somalia for the period 1990–2015 is 0.68 family members per refugee, which is roughly double the rate for all refugees as a whole in the same 15-year period (0.32).

The influx of refugees from Somalia has been high in several of the years since the turn of the millennium. It is therefore reasonable to assume that future family immigration among these refugees will be even higher than pre-2015 levels. However, there has also been a substantial decline in immigration from Somalia in the past two to three years. In 2013, the number of newly arrived refugees was 1 400, compared to just 200 in 2015 (Dzamarija and Sandnes 2016).

Iraqis make up the second largest refugee group in Norway. In the period 1990–2015, 14 500 refugees arrived from Iraq. A total of 8 500 family immigrants of this group have subsequently come to Norway, which corresponds to 0.58 family members per refugee. The largest cohorts from around the turn of the millennium have led to the bulk of family immigration. The 1999 cohort tops the list with 1.29 family members per refugee. In absolute numbers, the 2000 cohort stands out with high immigration figures: 3 500 refugees from Iraq have received 3 000 family immigrants, which corresponds to 0.86 family members per refugee.

Since 2010, the number of refugees and family immigrants from Iraq has been modest. It is therefore reasonable to assume that future family immigration for these groups will be correspondingly low.

Many of the asylum seekers who came to Norway in autumn 2015 were from Iraq. If they are all granted residence in Norway, the number of Iraqi family immigrants is likely to increase.

For Bosnians and Kosovan Albanians, the number of years in Norway has not had such a large bearing on family immigration. These refugee groups mostly came to Norway as families, and there are very few from these countries who can now be granted residence as a refugee in Norway.

Many Syrians awaiting residence to be granted

Since the large influx in 2015, Syrian citizens are by far the largest group in Norwegian asylum reception centres in 2016. Statistics Norway’s statistics do not include asylum seekers awaiting a decision, but the number of settled Syrian immigrants almost doubled in 2015.

It is too soon to know the scope of family immigration for Syrians who came to Norway as asylum seekers in 2015, or who were settled as refugees in this year, but we know that the 2013 cohort, made up of just under 1 000 people, has resulted in 0.37 family immigrants per refugee. The 2015 cohort is the largest, with 3 500 registered settled refugees, but they understandably have very few family immigrants so far.

Female family immigrants in the majority

Of the family immigrants who have arrived since 1990, 77 per cent have come through family reunification, while the remainder have come to establish a new family through marriage (see box for explanation of terms). A total of 61 per cent of all family immigrants in the period 1990–2015 were women.

Two countries stand out in several stages of family immigration

Further examination of the figures can show whether those who came to Norway as a family member of a refugee subsequently became a reference person for one or more family immigrants. Figures for the period from 1990 to 2015 show that 2 600 (6 per cent) of the 45 100 family immigrants have become a reference person, and have brought 3 450 new family members to the country

Four in Ten Norwegian Enterprises Have Only Male Employees

Forty-five per cent of all enterprises have both male and female employees. Thirty-eight per cent of enterprises have only male employees and 17 per cent of enterprises have only female employees

In 63 per cent of all enterprises in construction, and transport and storage, all employees are male. Sixty per cent of all enterprises in other service activities and 44 per cent of all enterprises in health and social work activities have exclusively female employees, according to Statistics Norway’s altest report.

Most of the enterprises have few employees; 79 per cent had fewer than ten persons employed.

Almost half of all enterprises as of the date the survey was done had no employees with a higher education level than upper secondary school. In roughly 70 per cent of all enterprises in other service activities, transport and storage, as well as construction, the highest education level of all employees was either compulsory or upper secondary education. 

In 14 per cent of all enterprises, all employees were graduates. Thirty-nine per cent of all enterprises in professional, scientific and technical activities and 33 per cent of all enterprises in information and communication had only graduate employees.

Parliament Report Favors Closing of Duty Free Shops in Norway

Public health will be improved if the duty free trade is closed, according to a new parliament report

That is the conclusion of the 13-page tax-assessment report which Parliament requested last year, according to Vårt Land.

The report lists pros and cons of duty-free sales at airports and ferries.

According to the report, the duty-free stores cause buying and consuming more alcohol. Increased alcohol consumption leads to more deaths, more violent crime and increased absenteeism.

The disadvantages of closing down duty-frees include that Norwegians will get worse flight offers and higher ticket prices. And if the Vinmonopolet acquires duty-free sales, another state company, Avinor will lose billion of kroner revenue.

The government is not interested in changing the tax-free scheme and has no plan to close down duty-free stores for now. 

Norway Mobilizes against Controversial Dakota Access Pipeline in the USA

Protests are held in Oslo and Bergen against the oil pipeline "Black Snake" in the United States. Also 470 organizations contacted Norwegian bank DNB to stop funding the project.

The protest in Oslo was led by Norway’s indigenous group, Sami’s church council.  Member of the Sami Church Council, Mikkel Eskil Mikkelsen said  that Dakota Access Pipeline is built through indigenous areas without consultation or consent, so they can not accept it as other similar oil pipelines has caused polluted water, writes NRK.

Demonstrations are organized by hundreds of organizations around the world, including the environmental organization Greenpeace.

Green Peace Norway writes that INSANITY must end. 

- There are serious assaults against the people who are protesting in the USA. There are shooting by rubber bullets, tear gas, spraying with water cannons in freezing temperatures and arbitrary detention of demonstrators, says climate and energy adviser Martin Norman to NRK.

Norman says that they will show solidarity for those who are severely abused in Dakota, who try to protect their drinking water.

Pressure on DNB to Stop Funding

Greenpeace Norway met this week with Norwegian state-owned bank DNB to demand freezing Norwegian bank investments in controversial oil pipeline in the United States.

At the meeting, Greenpeace handed a letter to DNB and the other lenders of the construction of the oil pipeline Dakota Access Pipeline in the United States.

More than 400 organizations from 47 countries have signed the letter. The requirement for DNB is as followed:

• Instantly freeze all further loan disbursements for the project.
• Demand from developers that all the construction of the oil pipeline and infrastructure is halted until the problem with the Standing Rock Sioux Tribe resolved.
• In case you can not reach agreement with the Standing Rock Sioux Tribe, DNB must withdraw completely from the loan agreement.
• Make a public statement in response to how they will deal with the challenges mentioned above.

DNB has already drawn investments from companies involved in the project. 

The bank is still heavily involved in lending through its other holdings.

DNB has lent 4.7 billion NOK to the project, which makes about 15 percent of the debt financing the construction of pipeline.

Kaj Martin Georgsen, director of corporate social responsibility at DNB said that the company takes the demand seriously and assess both social, policy and procedures in this project.

- We will also assess the project according to the international standards, and come with recommendations to the project. This will form the basis for DNB’s assessment and further work on the issue, says Georgsen to NRK.

6 Easy Ways To Pay A Lower Rate For Car Insurance

The mystery of what goes into a car insurance rate. Why do different people get better deals on their automobile insurance? And why are some people paying extraordinary amounts for car insurance? There is a complicated formula for how rates are created – but after some research we have found ways to understand how your price is calculated. If you understand what creates a rate, you can control what you pay. All automobile car insurance prices and rates are calculated based off risk.  Before you try and get your next car insurance price quote comparison, keep these things in mind.

The lower the risk and the safer you are, the less you pay and the cheaper your quote will be. So lower your risk, and know that knowledge is power!  

Read the 6 secrets on how you can save yourself money on your insurance rate on the next page.  

Norwegian Air Gets Approval for Flights to U.S., Despite Opposition

US Department of Transportation grants Norwegian Air license to conduct "transportation of persons, property and mail from any place within any Member State of the European Union to any place in the USA."

The news makes Norwegian CEO Bjorn Kjos very happy.

- We are very pleased that the American authorities have finally given our EU-company permission to fly to the US, says CEO Bjorn Kjos said in a statement.

The permit has been effective from 2 December. 

Norwegian has waited three years for this license, as trade unions, and politicians and airlines have tried to stop the process, according to news agency AP.

They have accused Norwegian to have skirted labor and safety laws with its Irish subsidiary, according to USA Today.

U.S. critics, including Delta and United airlines, and the Air Line Pilots Association, argued that the Norwegian company has been headquartered in Ireland for hiring Asian crews for below-market wages.

On the other hand, the Norwegian company is happy about the possible positive impact. This approval finally makes it possible for us to plan the Cork to the U.S. routes we, and many others, have been looking forward to, writes a press release.

- Above all, it is a victory for millions of passengers who will benefit from more choice and lower fares. We now look forward to working on our plans for Norwegian’s continued expansion in the US, delivering the flights, jobs and economic boost we always promised we would, says the Norwegian spokesperson. 

Spar penger på å bo på den svenske vare

vernatting dobler nemlig handlemulighetene, skriver Din side.
Ifølge Tollvesenet kan du ta med deg varer for 3000 kroner toll - og avgiftsfritt hvis du drar på dagstur. Er du utenlands i mer enn 24 timer er denne grensen 6000 kroner.

Må betale moms

I fjor handlet vi for 14 milliarder kroner på dagsturer til utlandet. Det er en økning på 600 millioner kroner, eller fire prosent, fra året før, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Også den svenske kronekursen er attraktiv for oss nordmenn. Nå er den svenske kronekursen 92 kroner.

Hvis du har planer om å reise til Sverige i mer enn 24 timer kan du altså handle for 6000 uten å betale toll og avgifter. Denne verdigrensen er den totale summen på varene du har handlet, inkludert kvotevarene (alkohol og tobakk).
Hvis du ikke skal være så lenge i utlandet, er grensen 3000 kroner. Også her gjelder verdigrensen på det du har handlet, inkludert kvotevarene.
Handler du for mer, må du nemlig gå på rødt når du kommer tilbake til Norge og betale 25 prosent moms på de fleste varene.

For å forklare hva dette innebærer bruker Tollvesenet en sofa til 5000 kroner og en barnevogn til 3000 som eksempel. 

– Har du vært ute av Norge i mer enn 24 timer, lønner det seg å la sofaen være en del av verdigrensa, mens du betaler avgifter for barnevogna, skriver de.
Det er viktig å merke seg at dersom du kjøper en sofa til 10.000 må du betale toll og avgifter på hele verdien.

– Sov og spar penger

Nå har altså nettstedet Din side regnet ut at det lønner seg å overnatte over grensa for å å spare både penger og bensinutgifter.

– En kjapp sjekk på booking.com viser at du eksempelvis får en natt for to personer på camping eller hotell i nærheten av Nordby Shopping center ved Svinesund fra 500 til 900 kroner. Og med store prisforskjeller kan du fort tjene inn dette eller mer på en storhandel.

Politiet hevder: - Slow DNA-analyse fører til oppsigelse fra jobben

Det kan ta flere måneder før politiet får svar på DNA-prøver. Straffesaker henlegges på grunn av den lange ventetiden, forteller Politijuristene.

Politiet henter inn og registrerer stadig mer DNA i etterforskninger. Det gjør at det hvert år må analyseres flere DNA-prøver.

kunne tirsdag fortelle at det gir resultater, og at Oslo-politiet har klart å få i gang igjen 30 voldtektsetterforskninger etter DNA-treff. Årsaken er blant annet en utvidet praksis med mer bruk av DNA.
Fagforeningen til politiadvokatene i Norge, Politijuristene, opplever at de må vente på svar for slike analyser. Av og til så lenge at det får konsekvenser.
– Etterforskningen fram til saken kommer for retten, tar for lang tid. Det skjer også ofte at man velger å henlegge saken i stedet for å sende den til DNA-analyse, sier leder Sverre Bromander i Politijuristene.

Problem over tid

Etter at DNA-reformen ble innført fra og med 2008 fikk politiet mye større muligheter til å bruke DNA i etterforskninger. Verktøyet har blitt tatt gradvis mer og mer i bruk både til konkrete etterforskninger og for permanent lagring i DNA-identitetsregisteret.
Folkehelseinstituttets avdeling for rettsmedisin, tidligere Rettsmedisinsk institutt, har hele tiden hatt enerett på å gjøre DNA-analysene for politiet. Over tid har det vært problemer med lang saksbehandlingstid.
NRK har fått se Folkehelseinstituttets egne tall for saksbehandlingstid, og flere måneder i fjor klarte de ikke oppfylle kravene for saksbehandlingstid satt av Helse- og omsorgsdepartementet.
Politijuristene opplever bedring for de sakene som prioriteres, men ser også at det får konsekvenser i mer alvorlige saker der personer settes i varetekt.
– Vi opplever at det er en bedring av de prioriterte sakene der det typisk brukes varetekt. Likevel ser vi at noen blir sittende lenge i varetekt, og jeg fikk nylig beskjed om en som måtte åtte uker ekstra i påvente av en DNA-analyse.

Bekymret for rettssikkerheten

Lederen for Politijuristene forteller at det er for de uprioriterte sakene at de ser de største utfordringene med analysetider. Erfaringsmessig forteller kollegene ham at de må forholde seg til saksbehandlingstider på fire til seks måneder for slike saker.
Da skjer det at saker blir henlagt.
– Hvilke konsekvenser har det at saker blir henlagt?
– Det medfører rett og slett at mye kriminalitet ikke følges opp, mange som ikke blir straffeforfulgt og mange som ikke får oppklart sakene sine, svarer Bromander.
Han mener tidsbruken på DNA-analyser i noen tilfeller bidrar i gal retning for rettssikkerheten.
– Det er åpenbart at dette ikke er bra for rettssikkerheten. Politijuristene ønsker at all etterforskning av straffesaker skal gå mye raskere enn i dag. Da kan en større prioriteringa av DNA-analyser og annen etterforskning bidra, sier Bromander.

Folkehelseinstituttet mener de har bedret seg

Folkehelseinstituttet som har eneretten på å utføre DNA-analyser for politiet i Norge mener kapasiteten er god nok, og at det er kommunikasjonen med politiet som må bli bedre.

– Vi har kapasitet til å håndtere sakene, det vi helt klart trenger er en enda bedre dialog om hvilke prøver det er noen vits i å ta og sende inn, for at vi skal gjøre jobben best mulig, sier divisjonsdirektør Bjørn Magne Eggen i Folkehelseinstituttets divisjon for rettsmedisin.
Direktøren vedgår at de hadde store problemer i tiden etter 2008 da DNA-reformen ble innført. Antallet prøver inn til analyse har økt kraftig. Samtidig mener Folkehelseinstituttet at de nå håndterer den videre økningen godt.
– Nå har vi jobbet systematisk for å få ned saksbehandlingstida, og vi møter nå de kravene som departementet har stilt, sier Eggen.
– Men dere klarte ikke å oppfylle kravene i alle fjorårets måneder?
– Vi har så vidt hatt lengre svartider enn det som har ligget i departementets krav. Det er vi ikke fornøyd med. Selv om departementets krav er knyttet opp mot den rapporteringen som vi gjør hvert halvår – så ønsker vi å ligge under kravet for hver eneste måned, svarer avdelingsdirektør Eggen.
Konfrontert med opplysningene fra Politijuristene om at treg behandling av DNA-prøver har fått konkrete konsekvenser, som at personer har blitt sittende for lenge i varetekt, reagerer direktøren med at slike tilfeller aldri har kommet ham for øre.
– Dersom det er tilfelle, så er det selvfølgelig sterkt beklagelig. Det er noe som vi ikke har hørt om, vi har ikke fått tilbakemelding om noen sånne saker. Og jeg har understreket i den kontakten vi har med politiet, at vi ønsker tilbakemeldinger umiddelbart hvis vet om slikt, sier Bjørn Magne Eggen.

Norsk: Fortsatt fare for streik

Norwegian og Parat kom ikke til enighet i den tvungne meklingen, og partene gikk fra hverandre like etter midnatt natt til onsdag. De er enige om å treffes senere, men fortsatt er det fare for streik for 1230 kabinansatte.


Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud bekrefter at Norwegian fortsatt har trusselen om streik hengende over seg.
– På grunn av Norwegians krav om egne forhandlinger i Danmark for våre medlemmer, så var vi nødt til å utsette streiketidspunktet for å komme i samtidig streikeposisjon med Danmark. Og uten reell streikefare ved meklingsslutt ble det vanskelig å finne en løsning, sier Skjæggerud til NRK.
– Det vil gå fire dager fra vi eventuelt melder om plassfratredelse, til en konflikt starter. Forhandlingsutvalget vårt har nå vært i en krevende mekling siden mandag morgen. Vi vil nå oppsummere inntrykkene fra meklingen før vi går videre, sier Skjæggerud.
Sjansen for at det blir streik allerede lørdag, er dermed svært liten. Men mandag kan fort bli dagen da kabinansatte i både Norge og Danmark legger ned arbeidet.

Avklaring i Danmark

229 av de 1230 kabinansatte er organisert i Danmark, og Parat vil vente på avklaring fra meklingsinstitusjonen der før de eventuelt sender et varsel om plassfratredelse.
– Vi er opptatt av å få en avklaring av et tidspunkt for en eventuell konflikt i Danmark, så vi kan samkjøre med våre medlemmer i Norge, sa Skjæggerud til NTB tirsdag.
Han mener Norwegians organisering med kabinansatte i ulike selskaper i Norge og Danmark fører til usikkerhet rundt forhandlingene og for kundene. Det er NHO Luftfart som sitter på arbeidsgivers side av forhandlingsbordet.

– Store konsekvenser

Skjæggerud kan ikke si hva konsekvensene blir av en stor streik, men er ikke i tvil om at det vil merkes.
– Vi organiserer 1.230 kabinansatte. Dersom det blir streik, vil vi ta ut alle samlet. En slik streik vil få stor betydning, uten at jeg kan si akkurat på hvilken måte, sier Skjæggerud.
– Vårt mål er at partene skal komme til enighet, slik vi alltid har gjort tidligere, sier informasjonssjef i Norwegian Lasse Sandaker-Nielsen til NTB

(NRK/NTB)

Statsminister fryktet ulykker påskeferie

– Justisministeren har alt av mannskap i UP ute på veiene, varsler statsministeren før påskeutfarten.

Påsken er høysesong for trafikkulykker. Utforkjøringer og påkjørsler, særlig etter forbikjøringer, er en gjenganger i påsketrafikken. I fjor ble fire drept og 16 hardt skadd etter 134 ulykker med personskade i påskedagene

Det var også totalt flere drepte i trafikken enn i året før, etter at man i flere år har hatt en nedgang av drepte og hardt skadde i trafikken.

Statsministeren påpeker delt ansvar

Statsminister Erna Solberg stilte selv opp på Vegvesenets pressekonferanse for å mane til fornuftig bilkjøring under påskeutfarten.
– Jeg har alltid vært opptatt av trafikksikkerhet. Vi ønsker fra regjeringen sin side at vi skal ha absolutt færrest drepte og hardt skadde i trafikken. Målsettingen er at ingen skal dø eller bli hardt skadd i trafikken, sier hun.
Hun mener regjeringen tar sitt ansvar med å bygge sikre veier alvorlig, og vil også minne folk på at de selv tar ansvar for hvordan de kjører.
– Det er bedre å ta det med ro å komme helt fram, enn å stresse og kanskje havne i en ulykke, sier hun.
Hun har også med seg en hilsen fra justisdepartementet.
– Og så skal jeg hilse fra justisministeren å si at de har alle mannskaper ute, så det kan bli dyrt også om man blir for utålmodige på veiene, sier statsministeren.
Hovedformålet med utrykningspolitiets innsats på veiene er å forebygge lovbrudd som fører til alvorlige ulykker med drepte og hardt skadde.

– Våre kontroller fokuserer på fart, rus, bruk av bilbelte og farlig atferd,skriver UP på sine hjemmesider.

 

Husk bilbelte

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen påpeker at statistikken over drepte og hardt skadde i trafikken gikk feil vei.
– Vi hadde flere dødsfall og alvorlig skadde. Dette året har begynt bedre og april har vært uten dødsfall. Men påsken har høy risiko fordi mange er ute på veiene og mange kjører i områder de ikke er godt kjent. Da er risikoen høyere for å gjøre feil, sier han.
Han minner folk på at de må vise hensyn, og bruke bilbelte. Nesten halvparten av dem som omkommer i en ulykke har ikke brukt belte.
– Det er mye vi gjør politisk ved å bygge bedre veier, veidelere og så videre, men den enkeltes adferd styrer en i stor grad selv. Ikke la deg provosere. Det er sånne ting som gjør at en hverdag forblir en hverdag og ikke en dag med alvorlig ulykke, sier samferdselsministeren.

Statens vegvesen har følgende påskeønsker til trafikantene:
• Sjekk vær- og føremeldinger. Planlegg turen!
• Kjør etter forholdene og hold fartsgrensen. Hold køen!
• Bruk bilbelte
• Sørg for at bilen er i god teknisk stand. Pakk riktig!
• Stopp og sov hvis du blir trøtt
Se faktaboks for fullstendig oversikt over hvor det er omkjøringer langs hovedferdselsårene fra Vegvesenet

Gutt (12) og utvinnes fra siloen

Politiet melder at gutten som falt ned i en silo på Løkken Verk i Meldal er reddet. Han skal ikke være alvorlig skadd.

Politiet meldte kl. 21.15 på Twitter at gutten var berget opp fra siloen og at de jobbet med å få båre frem til ham på taket av siloen. Klokken 21.40 var gutten brakt ned, og fraktes nå i ambulanse til sykehus.
På Twitter skriver politiet at det etter forholdene skal gå bra med gutten.

Klatret på taket

Ulykken skal ha skjedd etter at noen barn har lekt seg på taket av siloen. Den ene gutten skal ha falt gjennom taket og ned i siloen.
– Siloen skal være mellom ti og femten meter dyp. Legen på stedet har sagt at skadene er moderate. Han klarer å bevege både armer og bein og de har kontakt med han, sier innsatsleder Jan Tømmervold.

Vanskelig redningsarbeid

Stigebil og tauredningsgruppen slet lenge med å komme til oppe på siloen
– Det er løse deler og løst tak, som gjorde redningsarbeidet vanskelig for dem som skulle komme seg ned til han, sier Tømmervold.
Redningshelikopter og flere enheter fra brannvesenet i Trondheim og Meldal kom raskt til. De ble supplert av en tauredningsgruppe fra Flatåsen og en stigebil fra Ranheim.

Danmark sender seks F-16 jagerfly til Baltikum for å patruljere luftrommet over de tre landene Estland, Latvia og Litauen som alle føler seg truet av Russlands militære nærvær.


Ifølge Danmarks Radio skal de danske jagerflyene patruljere langs grensen mot Russland som del i NATOs patruljering.

 

 

Ifølge DR Nyheders opplysninger skal den danske innsatsen i Baltikum ses som et tegn på solidaritet med de baltiske landene.

Norge ikke spurt

Det er ikke rettet noen forespørsel til Norge om noe tilsvarende, opplyser Forsvarsdepartementet til NRK onsdag kveld.
Russlands annektering av Krim-halvøya fra Ukraina har sendt en bølge av bekymring inn over områder som tidligere tilhørte Sovjetunionen, men som nå er selvstendige stater.

Den danske regjeringen skal orientere partiene i Folketinget torsdag morgen kl. 9.00 på et møte i Utenrikskomiteen.

Obama: Et NATO-land står ikke alene

På lørdag forsikret USAs president Barack Obama de baltiske landene om at et NATO-land aldri står alene. Ifølge Reuters sa Obama dette i en telefonsamtale med Litauens president Dalia Grybauskaite, Latvias president Andris Berzins og Estlands president Toomas Hendrik Ilves.
Siste uke opplyste den franske forsvarsministeren Jean Yves Le Drian at Frankrike sender fire kampfly som skap patruljere over Baltikum og muligens også over Polen.
Samtidig varslet USA at landets skal holde en store militærøvelse over Polen. Øvelsen kan involvere Polen, Tsjekkia, Ungarn, Slovakia, Romania, Bulgaria og de baltiske landene.
Den polske president Bronislaw Komorowski har tidligere uttalt at hans land føler seg truet av Russlands aggresjon mot nabolandet Ukraina.

På vingene 1. mai

Ifølge DRs opplysninger er det tale om dansk deltakelse i en løpende NATO-patruljering, hvor Danmark har deltatt flere ganger tidligere med kampfly. Første gang var i 2004 og deretter i tre nye omganger, sist i 2013.
Trolig skal de danske flyene være operative fra 1. mai, og de skal være stasjonert i Baltikum til utgangen av august.
NATO har siden 2004 fløyet patruljer i luftrommet over de tre NATO-landene, som ikke har avanserte nok fly til oppgaven selv. Det danske bidraget er muligens en opptrapping av den eksisterende tilstedeværelsen.
Det er for tiden USA som har ansvaret for patruljeringen. I starten av mars sendte amerikanerne seks F-15-fly til området for å forsterke styrken.
 

Woman Ecuador fengsel: - Lokal helsemyndigheter ansvar

Utenriksdepartementet sier de følger saken i Ecuador og vil forsikre seg om at rettssikkerheten blir ivaretatt, men mener kvinnens helse er lokale myndigheters ansvar.

– I denne saken, som i alle andre saker, er det lokale myndigheter som har ansvaret for helse og sikkerhet til dem som sitter fengslet. I dette tilfellet er det myndighetene i Ecuador, sier pressekontakt Kristin Enstad i Utenriksdepartementet.

Onsdag fortalte kvinnens sønn til NRK at han frykter for morens liv. Enstad sier UD vil følge situasjonen.
– Vi vil følge med og vi kan minne vertslandet om sitt ansvar dersom vi får opplysninger om at det er manglende oppfølging, sier hun.

Kontrollerer rettssikkerheten

Enstad sier at UDs viktigste rolle i slike saker er å undersøke om rettssikkerheten ivaretas.
– Det vi gjør i denne type saker er først og fremst å sikre at rettssikkerheten blir ivaretatt. Vi passer på at vedkommende får den bistanden man har krav på, sier Enstad.

Kvinnen har en offentlig oppnevnt forsvarer i Ecuador. UDs lokale representanter har besøkt kvinnen i fengselet.
– Vi kan også gi bistand med praktiske oppgaver, som innkjøp av nødvendige varer og tjenester, sier Enstad.

Må betale norsk advokat selv

I tillegg til forsvareren i Ecuador jobber advokat Nils Anders Grønås med saken fra Norge. Blant annet har det vært jobbet med et opplegg gjennom norsk folkehjelp som har kontakter i landet.



Familien må selv betale for den norske advokaten og pengene tar snart slutt. Kvinnens sønn sier familien er svært skuffet over at de ikke fikk innvilget støtte til advokatutgifter.
– Jeg ble sint og lei meg. Jeg går på jobb, betaler skatt og bidrar like mye som alle andre i samfunnet. Så kommer denne ene gangen jeg trenger hjelp. Jeg føler vi blir dårlig behandlet når vi ikke fikk innvilget støtte, med tanke på den situasjonen vi befinner oss i, sier kvinnens sønn.

Flyet kunne forsvinne på to måter

Langdistansefly kan være uten radardekning over store havområder, der man er avhengig av at pilotene forteller hvor de er.

Det er fortsatt ingen som vet hvordan Malaysia Airlines-flyet kunne forsvinne fra radaren uten forvarsel tidlig lørdag morgen.
Flyet sendte ikke ut noen nødmelding, og det har ikke vært mulig å få kontakt med flyets transponder, som skulle ha sendt ut informasjon om hvor det befant seg.
Flygeleder Jan Gunnar Pedersen i Avinor forklarer at langdistansefly ofte er utenfor radardekning over havet. Dersom transponderen ikke virker, er man avhengig av personlig kontakt med pilotene.
– Den teknologien som har vært brukt frem til nå er avhengig av bakkebaserte radarstasjoner. En typisk radar vil ha en maksrekkevidde på 200 nautiske mil. Når flyet er utenfor det, bruker vi posisjonsrapportering, at flyet rapporterer posisjonen sin underveis, så plottes det inn manuelt, sier Pedersen

 Flyr store strekninger uten dekning

I Norge mister man radardekning omtrent 450 kilometer fra kysten.
Det betyr for eksempel at fly som skal krysse Atlanterhavet flyr mesteparten av distansen uten radardekning.
MH370 forsvant fra systemene like før det skulle inn i vietnamesisk luftrom.
– Hvis det har vært innenfor radardekning, er det noe som har skjedd med transponderen. Hvis ikke, er det bare avhengig av siste posisjonsrapport, sier Pedersen.
Det er rundt 1500 kilometer mellom Kuala Lumpur og vietnamesisk fastland.

Kan ha blitt manuelt slått av

Fly kan overvåkes ved hjelp av to typer radar. Primærradaren, som stort sett bare brukes i militærsammenheng, fungerer nesten som et ekkolodd. Signalet treffer flyet, og spretter tilbake. Man får imidlertid ingen informasjon om hva signalet har truffet.
Den andre typen er sekundærradar. Den sender ut et signal til flyets transponder, som alle kommersielle fly er forpliktet til å ha. Den sender tilbake en svarpuls med mer informasjon, deriblant en kode som forteller om flyet, høyde, fart og kurs. Dette overføres til flygeledernes radarskjermer.
Pedersen mener det bare er to tekniske forklaringer på hvorfor flyet ble borte fra alle systemer.
– Den ene er tekniske problemer. Men ethvert fly har minimum to transpondere, så at begge skal få feil på samme tidspunkt er ikke veldig sannsynlig. Så da er det som regel noe alvorlig som har tilstøtt flyet. Det andre alternativet er jo at de blir manuelt slått av, sier han.

Varsler bytte av luftrom


Leder i Norsk Flygelederforening, Robert Gjønnes, forklarer at flyet i utgangspunktet alltid skal være i kontakt med bakken når det flyr i et kontrollert luftrom.
– Fly kontrolleres fra kontrolltårn og kontrollsentraler. Tårnet håndterer flytrafikken i nærområdet til en flyplass, mens sentralene tar seg av trafikken i underveisfasen. Flyet fra Malaysia Airlines ville vært underlagt en kontrollsentral da de forsvant, sier Gjønnes.
Overleveringen fra en sentral til en annen foregår på to forskjellige måter. Flygelederen gir gjerne besetningen beskjed om å kontakte neste sentral på en spesifikk radiofrekvens, noe piloten skal bekrefte via radio.
De samme instruksene kan også gå via en datalink mellom sentralen og cockpit.
– Besetningen må fortsatt «fysisk» anrope neste sektor på den angitte frekvensen. Dette systemet brukes bare i noen deler av verden, vi er ikke kjent med om det brukes i Malaysia ennå, sier Gjønnes.

– Brudd kan forekomme

Dersom sentralen ikke får noe anrop, vil de ta kontakt med den forrige sentralen for å få oppgitt flyets posisjon. Det har vært spekulert i om flyet fløy videre etter at kontakten ble brutt, men dette ble avvist av malaysiske myndigheter torsdag.
Når et fly befinner seg over havet der det er lite trafikk, vil det ikke ha like mye kontakt med folk på bakken som når det skal ta av eller lande.
– I utgangspunktet er fly alltid i kontakt med kontrollsentralen eller kontrolltårnet når de beveger seg i det som heter kontrollert luftrom, men sambandsbrudd kan forekomme. Når dette oppdages er avhengig av om det er forventet at man snakker med flyet ofte eller sjelden, sier Gjønnes.
Ifølge luftfartsmyndighetene var siste kommunikasjon med flyet da malaysiske flygeledere ga beskjed om at flyet var på vei inn i vietnamesisk luftrom. Kapteinen skal da ha svart «OK, god natt».
Etter det vet ingen hva som skjedde med flyet.

 

Truer med å stanse gassleveransene

Det russiske energiselskapet Gazprom sier Ukraina skylder selskapet nesten ti milliarder kroner.

Gazprom er hovedleverandør av gass til Ukraina og har lenge solgt gass til redusert pris.

Som en del av avtalen mellom Russland og Ukraina før jul forpliktet Gazprom seg til å sette ned prisen på naturgass med en tredel.
Nå sier selskapet at på grunn av at Ukraina ikke betaler regningene, kan det bli aktuelt å slutte å selge billig gass.
Viktor Janukovitsj – Ukrainas avsatte president Viktor Janukovitsj viste seg fredag for første gang på en uke, i den russiske byen Rostov-an-Don.- Vi har gode forbindelse til Ukraina, og transitten av gass gjennom landet fungerer fint. Men de er nødt til å betale for gassen. Gjelden er på 1,6 milliarder dollar (9,3 milliarder kroner), og det er enormt mye, sier Gazprom-talsmann Sergej Kuprijanov til nyhetsbyrået RIA Novosti.

Krever at regningene betales

Gazprom opptrer ofte som en forlenget arm for russiske myndigheter, og nå krever selskapet at regningene betales.
– Med en så stor gjeld er det ikke sikkert at Ukraina kan fortsette å få rabatten som landet nå nyter godt av. For den forutsetter at regningene betales i tide, sier talsmann Sergej Kuprijanov.
Ukraina bruker rundt 55 milliarder kubikkmeter gass i året. Over halvparten av gassen kommer fra Russland.
Ifølge nyhetsbyrået Reuters hadde ukrainske myndigheter 24. februar i år betalt halvparten av det de skyldte Gazprom for gassleveranser i 2013 og så langt i 2013.
Fortsatt gjenstår imidlertid nesten ti milliarder norske kroner for å dekke gjelden til Gazprom.
Lørdag formiddag melder det russiske nyhetsbyrået Interfax at også Russlands energiminister sier at han ikke ser noen grunn til å fortsette den tidligere avtalen om rabatt på gassleveranser, når Ukraina har ubetalt gjeld stående.

I økonomisk krise

Skulle Gazprom slutte å selge billig gass til Ukraina vil det ytterligere forsterke den økonomiske krisen i Ukraina.

Finansministeren i den nye midlertidige regjeringen i Ukraina, Jurij Kolobov, anslo tidligere denne uken at Ukraina vil trenge 35 milliarder dollar, rundt 210 milliarder norske kroner, i økonomisk bistand innen utgangen av 2015.

Omregnet betyr det at Ukraina har behov for 314 millioner kroner hver eneste dag frem til 31. desember 2015.
Samtidig anklages nå den avgåtte presidenten, Viktor Janukovitsj for å ha tappet Ukraina for enorme beløp.
Ifølge landets nye statsminister Arsenij Jatsenjuk, som tidligere har vært økonomiminister, har ekspresident Viktor Janukovitsj og hans leir ha overført 420 milliarder norske kroner til utenlandske bankkonti i løpet av de tre siste årene.
Senest fredag kom det meldinger om at tre land, Østerrike, Sveits og Liechtenstein sperrer alle bankkonti som tilhører Ukrainas avsatte president Viktor Janukovitsj, hans familie og andre i hans nære krets.

Også i en rekke andre land, blant annet Storbritannia og Danmark, etterforskes nå familien Janukovitsj økonomiske transaksjoner.

Apoteket tjener penger når du bytter medisin

Har du opplevd at apotekeren tilbyr deg et annet produkt enn legen har gitt deg resept på? Kjøper du kopien, sitter apoteket igjen med større økonomisk gevinst.

Mange av produktene har ulik form og ulik farge, men akkurat samme effekt, sier Eli Helleslien.
Som apoteker i Bergen tilbyr hun til stadighet kundene billigere produkter enn det de egentlig hadde tenkt å kjøpe, eller har fått resept på.
Noen vil heller ha originalmedisinen, mens andre slår til på kopien. Og det kan lønne seg.
– Innenfor kolesterolsenkende medisiner kan man for eksempel spare opptil 450 kroner per pakning, sier Helleslien.

Patentene går ut

De såkalte «kopimedisinene» dukker opp innenfor stadig flere medisintyper. Årsaken til at nye aktører kan ta opp konkurransen, er at patentene til produsentene bak originalpreparatet går ut.
– Alle medisiner som lages er beskyttet av pantent i et visst antall år, vanligvis i ti års tid. Når den patenttiden er ute, kan andre lage helt nøyaktige kopier, som er akkurat like bra, og som blir veldig mye billigere, forklarer direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen, Oddbjørn Tysnes.
Det fører også til at produsentene av de tradisjonelle og mest brukte legemidlene tvinges til å sette ned prisene. Men mange opplever likevel salgssvikt.
– Salget går ned, konstaterer administrerende direktør i Legemiddelindustrien, Karita Bekkemellem.

Tjener 25 prosent mer

TJENER PENGER: Oddbjørn Tysnes i Apotekerforeningen forteller at apotekene tjener 25 prosent mer på å selge kopimedisin.

Hun legger ikke skjul på at medisinbytte på apoteket har konsekvenser for produsentene av originalpreparatene, som plutselig opplever at flere og flere kunder går over til billigere medisiner.
Men kundene sparer altså penger. Og de er ikke de eneste. Ifølge Tysnes i apotekerforeningen er det store penger å tjene for apoteket dersom apotekeren klarer å selge kunden et kopiprodukt.
– Når apoteket selger en pakning med reseptlegemiddel, så er apotekets samlede inntekt ca. 40 kroner i gjennomsnitt. Mens for kopilegemidlene så er det snaut 50 kroner i gjennomsnitt, sier Tysnes.
Altså øker apotekets inntekter med 25 prosent når de selger kopimedisin.

– Vinn/vinn-situasjon

Årsaken er at innkjøpsprisen er lavere på kopimedisinen, sier Tysnes, som kaller det en vinn/vinn-situasjon, fordi staten også sparer penger.
Han får støtte fra Kurt Brekke, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole.
– Når du får kopimedisin med samme effekt, kan det være en vinn/vinn-situasjon for forbrukeren, som får tilgang til billigere medisin, for staten, som betaler mindre i refusjon, og kanskje til og med for apotekene, som tjener mer på å selge dette. Den eneste som på en måte taper på dette, er jo produsentene av originalproduktet, sier Brekke.

Legger garn produksjon i Dale

Den tradisjonsrike tekstilbedriften Dale Garn legger ned produksjonen etter 135 år. – En del av bygdens sjel skjæres vekk, sier ordføreren.

 Administrerende direktør Tor Henrik Knutsen i Gjestal AS, som ved årsskiftet overtok som eiere av Dale Garn, bekrefter fredag ettermiddag overfor Vaksdalsposten at de har bestemt seg for å legge ned garnproduksjonen.

 – Ved gjennomgang av kalkyler og budsjett for 2014, ser vi at dagens driftsmodell ikke kan gi positive tall. Det må derfor drastiske endringer til. Styret har diskutert en ny driftsmodell som betyr nedlegging av all produksjon, og 100 prosent import av garn, skriver han til avisen.

 Dale Garn ble grunnlagt i 1879. På sine nettsider skriver de at fabrikken er «en ledende produsent av garn og strikkeplagg». I 2011 og 2012 omsatte bedriften for vel 40 millioner hvert av årene, og gikk mellom 3 og 4 millioner i underskudd.

– Ikke mulig å få positivt resultat

Gjestal AS omtaler seg selv som en av Norges ledende garngrossister. Selskapet holder til i Oltedal, ca. 40 km. sør for Stavanger. Da de overtok Dale Garn, sa styrelederen følgende i en pressemelding:
– Dale har helt siden 1879 produsert garn av høy kvalitet, og det er med stolthet vi bringer denne lange historien videre.
Kun en måned senere går det altså mot slutten for garnproduksjonen på Dale.
– Dale Garn har hatt flere år med negative resultater. Vi trodde det skulle være bedring i situasjonen nå, men etter at vi har kjøpt dem så ser vi at resultatet for 2014 kommer til å bli mye dårligere enn vi hadde trodd. Og når vi analyserer driften, så ser vi at det ikke er mulig å få positivt resultat med dagens modell, sier Knutsen til NRK.

Vil snu fra millionunderskudd til pluss

Dermed blir løsningen å kutte produksjonen og heller importere garn. De ansatte ble informert om nedleggingsplanene i dag.
– Det rammer hovedsaklig dem som jobber i produksjonen. Vi snakker om mellom 20 og 25 personer som vil bli overflødige, og det er relativt dramatisk for Dale Garn og bygden, sier Knutsen.
– Hvordan mottok de ansatte budskapet?
– Det kom nok som en stor overraskelse for de fleste, samtidig som jeg tror at de fleste også visste at noe måtte gjøres.
– Hvor mye sparer dere på å kutte produksjonen og heller importere garn?

Vi har et mål om å gå med overskudd, og det blir en vesentlig endring i resultatutvikling ved å importere. Vi har andre selskaper som vi eier som har en tilsvarende modell og har fått veldig gode resultater med det. – Hvorfor går det kun en måned fra dere overtok, og sa at dere skulle bringe historien videre, til denne nyheten kommer?
– Vi har vel vært klare på fra dag én at forutsetningene for å drive videre var at det skulle kunne drives lønnsomt. Når vi gikk inn og så på driften, så var det ikke grunnlag for å holde på dagens drift, og da blir det gambling å holde det gående, sier Knutsen.

– Har et ansvar for lokalsamfunnet

Knutsen regner med at de fleste kommer til å jobbe i alle fall et halvt år fremover før produksjonen stoppes.
– Det er jo aldri kjekt å stå foran ansatte og gi en slik beskjed. Samtidig så føler jeg at her var alternativet å la det flyte videre og la samtlige arbeidsplasser gå tapt. Nå bevarer vi ca. ti arbeidsplasser. Vi har også vist gjennom det vi har gjort med Gjestal at vi kan klare å skape arbeidsplasser, innen markedsføring, design, butikkutvikling, og så videre, sier Knutsen.
Han lover at de ikke har planer om å legge ned eller flytte hele Dale Garn fra Dale og Vaksdal kommune.
– Vi har jo et ansvar for lokalsamfunnet, og vi ønsker jo at bedriften skal være lokalisert på Dale videre, sier styrelederen.

– Skjærer vekk en bit av sjelen

Ordfører i Vaksdal kommune, Eirik Haga, synes dagens nyhet er trist.
– Vi har jo vært vant til å leve med at en sliter i tekstilindustrien, og i garnproduksjonen er det små marginer. Men når det kom nye eiere inn, var mitt inntrykk at de skulle fortsette produksjonen. Så dette var veldig overraskende, sier han til NRK.
Ifølge Haga har rundt 300 arbeidsplasser forsvunnet fra tekstilindustrien på Dale siden årtusenskiftet.

Problemet kan øke 112 iPhone vente

En programvarefeil på Iphone gjør at flere norske abonnenter sluses til nødnummeret dersom de forsøker å ringe politiet på vanlig måte.


Det er en oppgradering av programvaren på Iphone i løpet av de siste døgnene som har ført til at anrop til 02800, 110 og 113 feilaktig blir sendt til politiets nødnummer, 112.
Problemet gjelder Iphone-brukere med abonnement fra Network Norway, OneCall og MyCall.
Ifølge kommunikasjonsrådgiver Frank Tindvik i Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) kan feilen føre til økt ventetid på nødtelefonen.

– Ring som normalt

PDMT har varslet politiets operasjonssentraler og driftsorganisasjonene til helse- og branntjenestene, slik at de er forberedt på henvendelser som er rutet feil, opplyser Tindvik.
Publikum kan kontakte politiet som normalt. 112-tjenesten er forberedt, og vil sette feilrutede samtaler tilbake til riktig mottaker.
– Etter våre indikasjoner vil ikke feilen kunne bli rettet før over helgen. Hendelsen er uheldig for nødmeldetjenesten for publikum, selv om de i dette tilfellet vil få svar fra politiet, som vil videresende dem til riktig etat ved behov, sier Tindvik til

– Skal ikke skje

Network Norway jobber med Apple for å få rettet feilen, opplyser PR- og samfunnsdirektør Henning Lunde i Network Norway.
– Dette skal ikke skje. Vi jobber på spreng for å løse situasjonen, og har løpende kontakt med Apple og myndighetene for å ordne opp. Vi ser svært alvorlig på situasjonen, og beklager overfor de av våre kunder dette gjelder, sier Lunde.
Feilen ble oppdaget tidligere i dag, og er lokalisert i en programvareoppdatering

– Skulle det oppstå situasjoner hvor noen av våre kunder må ringe til nevnte numre vil de komme til nødnummeret 112 som vil sette videre til riktig nødetat. Vi er i dialog med politiet, og de er klar over situasjonen, sier Lunde til

En tiltale vil få konsekvenser

Etter det NRK har grunn til å tro vil Økokrim i løpet av torsdag eller fredag avgjøre om de to to siktede Yara-direktørene som fortsatt jobber i selskapet blir tiltalt. Selskapets tidligere konsernsjef risikerer også tiltale.

En alvorstynget konsernsjef Jørgen Ole Haslestad og styreleder Bernt Reitan i Yara holdt pressekonferanse onsdag etter at det ble kjent at Økokrim ilegger selskapet historiens strengeste foretaksstraff, for tre tilfeller av grov korrupsjon.
Et enstemmig styre har vedtatt forelegget på 295 millioner kroner. Yaras driftsresultat for 2012 var til sammenligning 17 mrd

Etter det NRK har grunn til å tro vil Økokrim i løpet av torsdag eller fredag avgjøre om det skal reises tiltale mot to nåværende Yara-direktører, i tillegg til tidligere konsernsjef Torleif Enger.
– Med mindre Økokrim kommer med en tiltale som beviser at de har gjort noe galt så vil de fortsatt jobbe i selskapet, sier Haslestad.
Jørgen Ole Haslestad sier til NRK at en tiltale fra Økokrim vil få konsekvenser.
– Da vil medarbeiderne bli permittert inntil saken er avgjort, sier Haslestad.

– Skulle handlet annerledes

Konsernsjefen sier at han i etterpåklokskapens lys gjerne kunne og skulle gjort ting annerledes i 2008.
– Men basert på det jeg da visste mener jeg at jeg tok en riktig avgjørelse i samråd med styrets sjef, sier Haslestad.
Ifølge Økokrim pågikk korrupsjonen i selskapet inn i 2009, ett år etter at Haslestad tiltrådte som konsernsjef, og ved utmålingen av forelegget er det lagt vekt på at konsernledelsen allerede i 2008 hadde mistanke om korrupsjon.
Likevel ble ikke Økokrim kontaktet før i 2011.

Har ikke bevis for at de har gjort noe galt

Haslestad sier til NRK at de to direktørene som nå risikerer tiltale måtte trekke seg fra konsernledelsen da det ble klart at de ble siktet av Økokrim.

Begge har fortsatt ledende stillinger i Yara.
– Vi kan ikke i et børsnotert selskap ha medlemmer i konsernledelsen som er siktet av Økokrim. Men gjennom vår granskning har ikke vi funnet grunnlag for at de har gjort noe galt. Derfor har de fått jobbe videre i selskapet, sier Haslestad.
–Så Fougner og Wiersholm har ikke funnet noe i sin eksterne granskning som gjør at dere har noen grunn til å reagere overfor de som fortsatt er siktet og ansatt?
– Nei, ikke som gjorde at vi har bevis for at det var gjort noe galt, dermed har de også kunnet jobbe videre i selskapet, sier han.

Viktig for oss å komme videre

Styreleder Bernt Reitan sier til NRK at de forholdene som Økokrim har avdekket også er forhold som selskapets eksterne granskning har kommet frem til.
Han sier at et samlet styre har vurdert saken og akseptert forelegget.
– Det er en hard straff, men det er viktig for oss å vedta den og komme videre, sier Reitan.
Han mener ikke at granskningen som selskapet selv har gjort har avdekket mistanker mot tidligere direktører i selskapet.

Norsk oljeproduksjon til å øke igjen

For første gang siden 2000 er norsk oljeproduksjonen på vei opp igjen.

 

 Hvert eneste år siden tusenårsskiftet har oljeproduksjonen falt i oljelandet Norge. I år snur trenden, skriver Adresseavisen.

Den norske produksjonen ventes å komme opp i 1,52 millioner fat per dag i 2014, ifølge tall fra Oljedirektoratet. Det er bare halvparten av produksjonen i toppåret 1997, men 50.000 fat mer enn anslaget for 2013. Også i årene framover ventes oljeproduksjonen å øke.

– Vi har hatt en periode med historisk høye oljepriser, og har sett store investeringer på norsk sokkel. I tillegg har vi hatt høy leteaktivitet og nye funn. Petroleumsnæringen er og vil være den viktigste næringen for Norge også i flere tiår framover, fastslår olje- og energiminister Tord Lien (Frp).

 

Den samlede produksjonen av olje og gass fra norsk sokkel nådde en topp i 2004. Siden har gassproduksjonen fortsatt å øke, men ikke nok til å kompensere for produksjonsfallet fra gamle oljeelefanter som Statfjord, Gullfaks og Oseberg.

– Vi kommer neppe tilbake til nivåene rundt 2000, men vi greier kanskje å øke noe i forhold til det vi har sett de siste årene, sier oljeprofessor Øystein Noreng ved Handelshøyskolen BI.

Nye selskaper som Det norske og Lundin har mye av æren, mener han.

Også i Barentshavet er det gjort store funn som hovedsakelig inneholder olje. Skrugard, Havis og Gotha kan bli blant bærebjelkene i den norske oljealderen fram mot 2050, og kanskje enda lenger.

– Alle snakker om hva Norge skal leve av etter oljen. Vi burde heller snakke om hva vi burde leve av sammen med oljen, sier Noreng.
(NTB)