47pl
Monday, July 29, 2013
Danske imamen forrige ombestemmer deg om tegneserier
Den tidligere imamen Ahmed Akkari mener det var helt greit at Jyllands-Posten trykket Muhammed-karikaturene i 2005.
Akkari, som tidligere var sentral i striden om Muhammed-tegningene, reiste i 2005 rundt i Midtøsten og oppfordret til protester mot tegningene.
– Jeg vil gjerne være helt tydelig i dag med hensyn til reisen. Det var helt feil. Hele prosessen, alle ideene og hvorfor man ville reagere. Det var ikke riktig, sier Akkari i et intervju med den danske avisen Jyllands-Posten.
– Den gang kunne jeg ikke se formålet med karikaturene. Jeg gikk rundt med idealer om en verden med kun godt versus ondt, og det er jo ikke riktig, Slik er ikke verden skrudd sammen. Jeg har blitt mye klokere, sier Akkari til avisen
Akkari er ikke lenger tilknyttet muslimske miljøer i Danmark som imam
Han har også endret mening om det er lov å tegne profeten.
– Det står overhodet ikke noe om det i Koranen, sier han til Jylland-Posten og peker på at minoritetene er nødt til å vise respekt for danskene og deres måte å leve på.
– Danmark er jo et fritt land, man han gjøre nesten hva man vil. Vi er jo ikke i et sted hvor man kun må gå med røde luer og blå bukser, sier han.
Akkari, som tidligere var sentral i striden om Muhammed-tegningene, reiste i 2005 rundt i Midtøsten og oppfordret til protester mot tegningene.
– Jeg vil gjerne være helt tydelig i dag med hensyn til reisen. Det var helt feil. Hele prosessen, alle ideene og hvorfor man ville reagere. Det var ikke riktig, sier Akkari i et intervju med den danske avisen Jyllands-Posten.
– Større innsikt
Til avisen sier Akkari at han fått større innsikt om forholdene i Midtøsten.– Den gang kunne jeg ikke se formålet med karikaturene. Jeg gikk rundt med idealer om en verden med kun godt versus ondt, og det er jo ikke riktig, Slik er ikke verden skrudd sammen. Jeg har blitt mye klokere, sier Akkari til avisen
Må respektere danskene
Han fungerte som talsmann for nærmere 30 muslimske foreninger i Danmark i tiden etter at Jyllands-Posten trykket flere karikaturtegninger av muslimenes profet Muhammed.Akkari er ikke lenger tilknyttet muslimske miljøer i Danmark som imam
Han har også endret mening om det er lov å tegne profeten.
– Det står overhodet ikke noe om det i Koranen, sier han til Jylland-Posten og peker på at minoritetene er nødt til å vise respekt for danskene og deres måte å leve på.
– Danmark er jo et fritt land, man han gjøre nesten hva man vil. Vi er jo ikke i et sted hvor man kun må gå med røde luer og blå bukser, sier han.
Wednesday, July 17, 2013
Åpner for å sparke tusenvis av statsansatte i Hellas
Nasjonalforsamlingen i Hellas har vedtatt en omstridt lov som åpner for å sparke tusenvis av statsansatte.
Det kriserammede landet må gjennomføre drastiske budsjettkutt for å oppfylle vilkårene for nye kriselån fra EU og Det internasjonale pengefondet.
Et av den greske regjeringens varslede tiltak er å redusere antallet offentlige ansatte, men lovforslaget har møtt sterke protester.
Onsdag kveld ble loven likevel vedtatt med 153 mot 140 stemmer i den greske nasjonalforsamlingen.
Den offisielle arbeidsledigheten i Hellas er nå på 27 prosent, og fagbevegelsen raser mot regjeringens plan om å plassere 12.500 offentlige ansatte i en såkalt mobil arbeidsstokk innen september.
Dersom det ikke er funnet ny jobb i offentlige sektor til dem innen åtte måneder, blir de sparket.
Rundt 25.000 offentlig ansatte skal etter planen overføres til den mobile arbeidsstokken innen utgangen av året.
Långiverne er utålmodige og mener greske myndigheter er for trege med å kutte i budsjettene, og med å effektivisere landets offentlige sektor som i dag sysselsetter 600.000 grekere.
(NTB)
Det kriserammede landet må gjennomføre drastiske budsjettkutt for å oppfylle vilkårene for nye kriselån fra EU og Det internasjonale pengefondet.
Et av den greske regjeringens varslede tiltak er å redusere antallet offentlige ansatte, men lovforslaget har møtt sterke protester.
Onsdag kveld ble loven likevel vedtatt med 153 mot 140 stemmer i den greske nasjonalforsamlingen.
Generalstreik
Tidligere i uka ble det holdt generalstreik i Hellas i protest mot lovforslaget, noe som blant annet rammet tog- og flytrafikken midt i ferietiden.Den offisielle arbeidsledigheten i Hellas er nå på 27 prosent, og fagbevegelsen raser mot regjeringens plan om å plassere 12.500 offentlige ansatte i en såkalt mobil arbeidsstokk innen september.
Dersom det ikke er funnet ny jobb i offentlige sektor til dem innen åtte måneder, blir de sparket.
Rundt 25.000 offentlig ansatte skal etter planen overføres til den mobile arbeidsstokken innen utgangen av året.
Langt fra friskmeldt
Hellas har til nå fått nærmere 1.900 milliarder kroner i krisehjelp fra internasjonale långivere, men landets økonomi er langt fra friskmeldt av den grunn.Långiverne er utålmodige og mener greske myndigheter er for trege med å kutte i budsjettene, og med å effektivisere landets offentlige sektor som i dag sysselsetter 600.000 grekere.
(NTB)
Svenske ekspert: - beklager, kommer du ikke til å få slank
Den svenske professoren Stephan Rössner mener det er urealistisk og naivt og tro at du kan påvirke vekten ved bare å holde deg i bevegelse. Derimot synes han at trenings- og kostholdstips bør gå hånd i hånd.
Mange av oss bruker sommeren på å trene, men i ferien er det også lett å la seg friste av både bedre middager og mer alkohol enn ellers. Noen unner seg til og med litt ekstra godsaker.
Er du en av dem som tenker at litt bevegelse er bedre enn ingenting, har du helt rett. Men dersom du ønsker å gå ned i vekt, så må du ikke tro at en gåtur holder.
Ønsker du å gå ned en kilo i uken ved å gå turer, må du ifølge den svenske professoren, Stephan Rössner, gå ti timer daglig, sammenlignet med en løpetur på to og en halv time, som tilsvarer samme resultat.
Dette er blant det han skriver i et debattinnlegg i svenske Aftonbladet. Rössner er en av Sveriges fremste ernæringseksperter, og har 40 års erfaring med fedme- og ernæringsproblematikk.
Litt er bedre enn ingenting
Mennesket er laget for fysisk aktivitet, og er i bunn og grunn avhengige av det for å overleve. Selv om Rössner ramser opp gunstige effekter god fysisk aktivitet har, mener han at det er naivt og urealistisk å tro at dette alene skal påvirke vekten vår. «Tyvärr, du kommer inte att gå dig smal».
Dr.philos. og fysiolog ved Oslo universitetssykehus på seksjon for sirkulasjonsfysiologi, Jonny Hisdal, er derimot uenig i professorens utspill.
– Det er viktig å slå fast når det gjelder vektøkning og vektnedgang, at det handler ikke om du går tur eller ikke. Bruker du mer energi enn du tilfører gjennom mat og drikke, går du ned i vekt, mens dersom du bruker mindre energi enn det du tilfører kroppen, går du opp. Det er utgangspunktet, sier Hisdal til NRK.no.
Det er altså et balansepunkt mellom energien du bruker, og hvor mye energi du tar inn.
– Jeg er ikke enig i at man ikke kan påvirke vekten ved å bevege seg. Men du må likevel være bevisst på kostholdet. Det er ti ganger bedre å gå enn å ikke gå i det hele tatt. Går du i motbakke bruker du mer energi enn hvis du går i nedoverbakke, sier han.
Hisdal mener det er viktig at man tidlig slår fast sammenhengen mellom energiforbruk og energiinntak.
– Jeg synes det er uheldig og synd å sette energiinntak og trening opp mot hverandre. Det er to sider av samme sak. Begge er viktig med tanke på helse og vekt. Men jeg tror mange i dag er mer opptatt av vekt enn helse, sier han.
Fysiologen tror mange nok tenker mer på det ytre enn det indre. Men det er ikke nødvendigvis vekten som er problemet. Hisdal, som også er førsteamanuensis ved Norges idrettshøgskole, forteller at det faktisk er bedre om man er litt overvektig, men trener regelmessig, enn å være tynn og ikke trene i det hele tatt.
(Saken fortsetter etter bildet)
– For å få et godt resultat må du se på både vekten og helseeffektene og ha et regnestykke i balanse. Det er bra å være fysisk aktiv og samtidig ha et kosthold som står i forhold til forbruket, og gir deg de næringsstoffene og mineralene du trenger, sier Hisdal.
• Tenk på at du skal bruke mer energi enn det du putter inn i kroppen
• Vær bevisst på energiinnholdet i maten du spiser
• Hvis du ønsker å gå ned i vekt, men oppnå et varig resultat: GÅ NED SAKTE
• Kroppen lager seg et z-punkt (nullpunkt). Vekten du starter på er ditt nullpunkt, og dersom du går fort ned i vekt, vil kroppen hele tiden hige etter å nå vekten du opprinnelig var på. Men dersom du går sakte ned i vekt, og klarer å holde denne vekten, vil det bli kroppens nye nullpunkt.
• Gå ned maks et halvt kilo i uken
• Gå heller i motbakke enn i nedoverbakke. Går du for eksempel i motbakke i en time bruker du mye mer energi en om du går rolig en time på flat mark. Det gir deg bedre kondis, koster mye energi, og er skånsomt for bena.
• Tar du T-banen opp til et bestemt mål og går ned igjen, gir det liten treningseffekt og du bruker lite energi. Derfor bør du heller gå opp og ta T-banen ned.
Mange av oss bruker sommeren på å trene, men i ferien er det også lett å la seg friste av både bedre middager og mer alkohol enn ellers. Noen unner seg til og med litt ekstra godsaker.
Er du en av dem som tenker at litt bevegelse er bedre enn ingenting, har du helt rett. Men dersom du ønsker å gå ned i vekt, så må du ikke tro at en gåtur holder.
Ønsker du å gå ned en kilo i uken ved å gå turer, må du ifølge den svenske professoren, Stephan Rössner, gå ti timer daglig, sammenlignet med en løpetur på to og en halv time, som tilsvarer samme resultat.
Dette er blant det han skriver i et debattinnlegg i svenske Aftonbladet. Rössner er en av Sveriges fremste ernæringseksperter, og har 40 års erfaring med fedme- og ernæringsproblematikk.
Litt er bedre enn ingenting
Mennesket er laget for fysisk aktivitet, og er i bunn og grunn avhengige av det for å overleve. Selv om Rössner ramser opp gunstige effekter god fysisk aktivitet har, mener han at det er naivt og urealistisk å tro at dette alene skal påvirke vekten vår. «Tyvärr, du kommer inte att gå dig smal».
Dr.philos. og fysiolog ved Oslo universitetssykehus på seksjon for sirkulasjonsfysiologi, Jonny Hisdal, er derimot uenig i professorens utspill.
– Det er viktig å slå fast når det gjelder vektøkning og vektnedgang, at det handler ikke om du går tur eller ikke. Bruker du mer energi enn du tilfører gjennom mat og drikke, går du ned i vekt, mens dersom du bruker mindre energi enn det du tilfører kroppen, går du opp. Det er utgangspunktet, sier Hisdal til NRK.no.
Det er altså et balansepunkt mellom energien du bruker, og hvor mye energi du tar inn.
– Jeg er ikke enig i at man ikke kan påvirke vekten ved å bevege seg. Men du må likevel være bevisst på kostholdet. Det er ti ganger bedre å gå enn å ikke gå i det hele tatt. Går du i motbakke bruker du mer energi enn hvis du går i nedoverbakke, sier han.
Treningsråd kombinert med kostholdsråd
Svensken viser til TV-programmer som «The Biggest Loser», og understreker at det er en kombinasjon av trening og omlegging av kosten som gjør at deltakerne i slike konkurranser går ned i vekt. Den som bare har fått mosjonsråd for å gå ned i vekt kan ikke oppnå mer enn noen få kilo, vektnedgangen er dessverre ikke varig, skriver Rössner.
Gjennom studier har det blitt vist at regelmessig trening har en rekke positive effekter på kroppen. Blant annet gir regelmessig trening bedre appetittkontroll. Det finnes et senter i hjernen som regulerer sult og metthetsfølelse.
– Dersom du ikke trener, har du lettere for å ty til trøstespising og småspising mellom måltider, og du kjenner ikke etter på kroppen når den faktisk er mett, forteller Hisdal.
– Det er imidlertid viktig å være klar over at selv om du er flink til å trene, kan du ikke automatisk spise mer dersom du ønsker å gå ned i vekt. Hvis du tilfører like mange kalorier som du forbruker, vil vekten holde seg konstant, sier fysiologen, og legger til:
– Om målet er å gå ned i vekt må du bruke litt mer energi enn du tilfører. Det er derfor viktig å være bevist på hvor mye energi det er i maten du spiser og hvor mye energi de ulike aktivitetene krever.
To sider av samme sak
Den svenske professoren skriver at de fleste behandlingsprogram for overvekt pleier å inneholde en anbefaling om å begrense energiinntaket med 600 kalorier. Han nevner videre at dette lett gjøres ved å droppe dagens latte og kanelbolle.Hisdal mener det er viktig at man tidlig slår fast sammenhengen mellom energiforbruk og energiinntak.
– Jeg synes det er uheldig og synd å sette energiinntak og trening opp mot hverandre. Det er to sider av samme sak. Begge er viktig med tanke på helse og vekt. Men jeg tror mange i dag er mer opptatt av vekt enn helse, sier han.
Fysiologen tror mange nok tenker mer på det ytre enn det indre. Men det er ikke nødvendigvis vekten som er problemet. Hisdal, som også er førsteamanuensis ved Norges idrettshøgskole, forteller at det faktisk er bedre om man er litt overvektig, men trener regelmessig, enn å være tynn og ikke trene i det hele tatt.
(Saken fortsetter etter bildet)
– For å få et godt resultat må du se på både vekten og helseeffektene og ha et regnestykke i balanse. Det er bra å være fysisk aktiv og samtidig ha et kosthold som står i forhold til forbruket, og gir deg de næringsstoffene og mineralene du trenger, sier Hisdal.
De beste rådene til deg som ønsker å gå ned i vekt
Her er fysiolog Jonny Hisdals beste råd til deg som ønsker å gå ned i vekt:• Tenk på at du skal bruke mer energi enn det du putter inn i kroppen
• Vær bevisst på energiinnholdet i maten du spiser
• Hvis du ønsker å gå ned i vekt, men oppnå et varig resultat: GÅ NED SAKTE
• Kroppen lager seg et z-punkt (nullpunkt). Vekten du starter på er ditt nullpunkt, og dersom du går fort ned i vekt, vil kroppen hele tiden hige etter å nå vekten du opprinnelig var på. Men dersom du går sakte ned i vekt, og klarer å holde denne vekten, vil det bli kroppens nye nullpunkt.
• Gå ned maks et halvt kilo i uken
• Gå heller i motbakke enn i nedoverbakke. Går du for eksempel i motbakke i en time bruker du mye mer energi en om du går rolig en time på flat mark. Det gir deg bedre kondis, koster mye energi, og er skånsomt for bena.
• Tar du T-banen opp til et bestemt mål og går ned igjen, gir det liten treningseffekt og du bruker lite energi. Derfor bør du heller gå opp og ta T-banen ned.
Fortiden kan gjøre deg søvnløs
Glemte minner du ikke lenger tenker på kan stjele nattesøvn
30 prosent av oss sliter med søvn i perioder. Man regner med at én av ti sliter med langvarige søvnproblemer.
Årsaken kan ligge lenger tilbake i tid enn sist ukes stress på jobben.
Soving og negative minner, i tillegg til hvordan personen handler utifra følelser henger nemlig sammen.
Man har trodd at det måtte være slik, men nå mener svenske forskere å kunne vise det i en studie. Vi vet allerede at kjønn, alder og følelser spiller inn på hvordan vi sover.
– Dette blir ytterligere en puslespillbit som faller på plass. Studien støtter teorien om at tankene våre kan utgjøre en risikofaktor for langvarige søvnvansker, sier den ene av forskerne bak studien, Shane MacDonald, i en pressemelding fra Ørebro Universitet.
Deretter skulle forsøkspersonene samle minnene i kategorier, de positive, de negative og de nøytrale. Så ville forskerne vite hvordan de samme menneskene sov om natten.
Kanskje ikke så overraskende, sov studentene som hadde mange negative minner og få positive aller dårligst. Deltakerne som betegnet minnene sine som positive sov best, viste resultatene.
- Vår studie viste altså at det fantes en klar sammenheng mellom negative minner og søvnproblemer, sier McDonald.
Ifølge de svenske forskerne, så negative minner ut til å gi søvnvansker, uavhengig av personens kjønn og alder.
Også da de tok med personens måte å reagere på sine egne følelser – det såkalte affektmønsteret – så det fremdeles ut til at negative minner i seg selv påvirket søvnen, ifølge artikkelen i The Journal of Positive Psychology.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Ifølge samme artikkel, er søvnproblemer en vanlig årsak til at folk går til fastlegen. Det kan være mindre lurt og risikabelt å søke etter løsninger på nett, har forskning.no tidligere skrevet om.
For varm eller for kald sovesituasjon kan også innvirke på søvnen. Her er de individuelle preferansene store.
30 prosent av oss sliter med søvn i perioder. Man regner med at én av ti sliter med langvarige søvnproblemer.
Årsaken kan ligge lenger tilbake i tid enn sist ukes stress på jobben.
Soving og negative minner, i tillegg til hvordan personen handler utifra følelser henger nemlig sammen.
Man har trodd at det måtte være slik, men nå mener svenske forskere å kunne vise det i en studie. Vi vet allerede at kjønn, alder og følelser spiller inn på hvordan vi sover.
– Dette blir ytterligere en puslespillbit som faller på plass. Studien støtter teorien om at tankene våre kan utgjøre en risikofaktor for langvarige søvnvansker, sier den ene av forskerne bak studien, Shane MacDonald, i en pressemelding fra Ørebro Universitet.
Kartla minnene sine
MacDonald og medforsker Reza Kormi-Nouri samlet 313 voksne studenter, og ba dem om å prøve å huske forskjellige hendelser fra de siste ti årene.Deretter skulle forsøkspersonene samle minnene i kategorier, de positive, de negative og de nøytrale. Så ville forskerne vite hvordan de samme menneskene sov om natten.
Kanskje ikke så overraskende, sov studentene som hadde mange negative minner og få positive aller dårligst. Deltakerne som betegnet minnene sine som positive sov best, viste resultatene.
- Vår studie viste altså at det fantes en klar sammenheng mellom negative minner og søvnproblemer, sier McDonald.
Ifølge de svenske forskerne, så negative minner ut til å gi søvnvansker, uavhengig av personens kjønn og alder.
Også da de tok med personens måte å reagere på sine egne følelser – det såkalte affektmønsteret – så det fremdeles ut til at negative minner i seg selv påvirket søvnen, ifølge artikkelen i The Journal of Positive Psychology.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
En av tre opplever søvnvansker
Søvnproblemer rammer mange mennesker. Over 30 prosent mener at de dårlig søvn i perioder, og 10 prosent har langvarige problemer, ifølge en artikkel om søvnmekanismer, i Tidsskriftet for Den norske legeforening.Ifølge samme artikkel, er søvnproblemer en vanlig årsak til at folk går til fastlegen. Det kan være mindre lurt og risikabelt å søke etter løsninger på nett, har forskning.no tidligere skrevet om.
For varm eller for kald sovesituasjon kan også innvirke på søvnen. Her er de individuelle preferansene store.
Friday, July 12, 2013
Fitch Ratings kuttet kredittratingen til Frankrike
Kredittvurderingsbyrået Fitch har nedgradert Frankrikes kredittverdighet fra toppnivået AAA til AA+.
Stadig dårligere gjeldsutsikter samt et usikkert økonomisk klima er begrunnelsen fra Fitch fredag.
Eurosonens nest største økonomi, som gikk inn i en svak resesjon i første kvartal i år, mistet toppratingen fra kredittvurderingsbyråene S & P og Moody's allerede i fjor.
Et lands kredittverdighet er grovt sett en vurdering av hvor stabil og sunn landets økonomi er.
Fitch ramser opp en rekke momenter som gjør at det mener Frankrikes kredittverdighet er svekket, blant annet synkende produksjon, økt arbeidsledighet, budsjettunderskudd og fallende etterspørsel utenfra.
(NTB)
Stadig dårligere gjeldsutsikter samt et usikkert økonomisk klima er begrunnelsen fra Fitch fredag.
Eurosonens nest største økonomi, som gikk inn i en svak resesjon i første kvartal i år, mistet toppratingen fra kredittvurderingsbyråene S & P og Moody's allerede i fjor.
Et lands kredittverdighet er grovt sett en vurdering av hvor stabil og sunn landets økonomi er.
Fitch ramser opp en rekke momenter som gjør at det mener Frankrikes kredittverdighet er svekket, blant annet synkende produksjon, økt arbeidsledighet, budsjettunderskudd og fallende etterspørsel utenfra.
(NTB)
Test kjørte en brannbil 15 minutter før brannen brøt ut
Brannmannskapene i Froland fikk ikke varsling om at arbeidsplassen stod i full fyr ettersom varslingssystemet på taket brant i stykker.
Det bekrefter konstituert brannsjef Hans Henrik Bakke i Østre Agder brannvesen til NRK.no.
– Vanligvis har vi et system hvor mannskapene går med en personsøker på seg. Ved brann får de melding inn på personsøkeren. Men ettersom varslingssystemet var montert på taket, og dette brant i stykker, fikk ikke mannskapene denne varslingen, forteller Bakke.
Måtte bruke backup-system
I stedet måtte 110-sentralen i Arendal bruke et alternativt varslingssystem.
– Da systemet var satt ut av drift, benyttet vi en backup-løsning, et såkalt UMS-system. Det innebærer at mannskapene blir varslet via tekstmelding på mobil, forteller Bakke.
UMS-varsling gjør at alle brannfolk i Østre Agder brannvesen får tekstmelding på mobiltelefonen.
Prøvekjørte brannbil
Brannvesesent ble varslet om brannen på Froland brannstasjon få minutter over klokken 19 fredag kveld. Bakke opplyser til NRK at en brannmann var på stedet kun et kvarter før brannen oppstod.
– Vedkommende var på brannstasjonen for å prøvekjøre brannbilene og sjekke materiellet. Han var der omkring et kvarter før brannen startet. Da var alt normalt på stasjonen, sier Bakke.
Det var naboer til brannstasjonen som varslet om at det steg opp røyk i området. Brannvesenet var på stedet omkring 10 minutter senere. Da var bygningen fullstendig overtent.
Bakke forteller at brannstasjonen var en trebygning som var bygget opp som en garasje.
– Utenfor stod det en relativt ny traktormaskin. Vi konsentrerte oss først og fremst om å redde denne da resten av bygningen stod i full fyr, sier Bakke.
– Alt er tapt
Ifølge brannsjefen stod det to brannbiler inne på stasjonen i tillegg til verneutstyr, pumper, slanger og annet brannutstyr.
– Alt er tapt. Det er ingenting igjen, sier han.
– Hvordan kan brannen ha oppstått?
– Det er foreløpig umulig å si noe om brannårsaken eller hvor brannen har oppstått. Politiet foretar tekniske undersøkelser på stedet. Forhåpentligvis vil etterforskningen kunne gi svar på spørsmålene, sier Bakke.
Subscribe to:
Posts (Atom)