Politiet hevder: - Slow DNA-analyse fører til oppsigelse fra jobben

Det kan ta flere måneder før politiet får svar på DNA-prøver. Straffesaker henlegges på grunn av den lange ventetiden, forteller Politijuristene.

Politiet henter inn og registrerer stadig mer DNA i etterforskninger. Det gjør at det hvert år må analyseres flere DNA-prøver.

kunne tirsdag fortelle at det gir resultater, og at Oslo-politiet har klart å få i gang igjen 30 voldtektsetterforskninger etter DNA-treff. Årsaken er blant annet en utvidet praksis med mer bruk av DNA.
Fagforeningen til politiadvokatene i Norge, Politijuristene, opplever at de må vente på svar for slike analyser. Av og til så lenge at det får konsekvenser.
– Etterforskningen fram til saken kommer for retten, tar for lang tid. Det skjer også ofte at man velger å henlegge saken i stedet for å sende den til DNA-analyse, sier leder Sverre Bromander i Politijuristene.

Problem over tid

Etter at DNA-reformen ble innført fra og med 2008 fikk politiet mye større muligheter til å bruke DNA i etterforskninger. Verktøyet har blitt tatt gradvis mer og mer i bruk både til konkrete etterforskninger og for permanent lagring i DNA-identitetsregisteret.
Folkehelseinstituttets avdeling for rettsmedisin, tidligere Rettsmedisinsk institutt, har hele tiden hatt enerett på å gjøre DNA-analysene for politiet. Over tid har det vært problemer med lang saksbehandlingstid.
NRK har fått se Folkehelseinstituttets egne tall for saksbehandlingstid, og flere måneder i fjor klarte de ikke oppfylle kravene for saksbehandlingstid satt av Helse- og omsorgsdepartementet.
Politijuristene opplever bedring for de sakene som prioriteres, men ser også at det får konsekvenser i mer alvorlige saker der personer settes i varetekt.
– Vi opplever at det er en bedring av de prioriterte sakene der det typisk brukes varetekt. Likevel ser vi at noen blir sittende lenge i varetekt, og jeg fikk nylig beskjed om en som måtte åtte uker ekstra i påvente av en DNA-analyse.

Bekymret for rettssikkerheten

Lederen for Politijuristene forteller at det er for de uprioriterte sakene at de ser de største utfordringene med analysetider. Erfaringsmessig forteller kollegene ham at de må forholde seg til saksbehandlingstider på fire til seks måneder for slike saker.
Da skjer det at saker blir henlagt.
– Hvilke konsekvenser har det at saker blir henlagt?
– Det medfører rett og slett at mye kriminalitet ikke følges opp, mange som ikke blir straffeforfulgt og mange som ikke får oppklart sakene sine, svarer Bromander.
Han mener tidsbruken på DNA-analyser i noen tilfeller bidrar i gal retning for rettssikkerheten.
– Det er åpenbart at dette ikke er bra for rettssikkerheten. Politijuristene ønsker at all etterforskning av straffesaker skal gå mye raskere enn i dag. Da kan en større prioriteringa av DNA-analyser og annen etterforskning bidra, sier Bromander.

Folkehelseinstituttet mener de har bedret seg

Folkehelseinstituttet som har eneretten på å utføre DNA-analyser for politiet i Norge mener kapasiteten er god nok, og at det er kommunikasjonen med politiet som må bli bedre.

– Vi har kapasitet til å håndtere sakene, det vi helt klart trenger er en enda bedre dialog om hvilke prøver det er noen vits i å ta og sende inn, for at vi skal gjøre jobben best mulig, sier divisjonsdirektør Bjørn Magne Eggen i Folkehelseinstituttets divisjon for rettsmedisin.
Direktøren vedgår at de hadde store problemer i tiden etter 2008 da DNA-reformen ble innført. Antallet prøver inn til analyse har økt kraftig. Samtidig mener Folkehelseinstituttet at de nå håndterer den videre økningen godt.
– Nå har vi jobbet systematisk for å få ned saksbehandlingstida, og vi møter nå de kravene som departementet har stilt, sier Eggen.
– Men dere klarte ikke å oppfylle kravene i alle fjorårets måneder?
– Vi har så vidt hatt lengre svartider enn det som har ligget i departementets krav. Det er vi ikke fornøyd med. Selv om departementets krav er knyttet opp mot den rapporteringen som vi gjør hvert halvår – så ønsker vi å ligge under kravet for hver eneste måned, svarer avdelingsdirektør Eggen.
Konfrontert med opplysningene fra Politijuristene om at treg behandling av DNA-prøver har fått konkrete konsekvenser, som at personer har blitt sittende for lenge i varetekt, reagerer direktøren med at slike tilfeller aldri har kommet ham for øre.
– Dersom det er tilfelle, så er det selvfølgelig sterkt beklagelig. Det er noe som vi ikke har hørt om, vi har ikke fått tilbakemelding om noen sånne saker. Og jeg har understreket i den kontakten vi har med politiet, at vi ønsker tilbakemeldinger umiddelbart hvis vet om slikt, sier Bjørn Magne Eggen.

Norsk: Fortsatt fare for streik

Norwegian og Parat kom ikke til enighet i den tvungne meklingen, og partene gikk fra hverandre like etter midnatt natt til onsdag. De er enige om å treffes senere, men fortsatt er det fare for streik for 1230 kabinansatte.


Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud bekrefter at Norwegian fortsatt har trusselen om streik hengende over seg.
– På grunn av Norwegians krav om egne forhandlinger i Danmark for våre medlemmer, så var vi nødt til å utsette streiketidspunktet for å komme i samtidig streikeposisjon med Danmark. Og uten reell streikefare ved meklingsslutt ble det vanskelig å finne en løsning, sier Skjæggerud til NRK.
– Det vil gå fire dager fra vi eventuelt melder om plassfratredelse, til en konflikt starter. Forhandlingsutvalget vårt har nå vært i en krevende mekling siden mandag morgen. Vi vil nå oppsummere inntrykkene fra meklingen før vi går videre, sier Skjæggerud.
Sjansen for at det blir streik allerede lørdag, er dermed svært liten. Men mandag kan fort bli dagen da kabinansatte i både Norge og Danmark legger ned arbeidet.

Avklaring i Danmark

229 av de 1230 kabinansatte er organisert i Danmark, og Parat vil vente på avklaring fra meklingsinstitusjonen der før de eventuelt sender et varsel om plassfratredelse.
– Vi er opptatt av å få en avklaring av et tidspunkt for en eventuell konflikt i Danmark, så vi kan samkjøre med våre medlemmer i Norge, sa Skjæggerud til NTB tirsdag.
Han mener Norwegians organisering med kabinansatte i ulike selskaper i Norge og Danmark fører til usikkerhet rundt forhandlingene og for kundene. Det er NHO Luftfart som sitter på arbeidsgivers side av forhandlingsbordet.

– Store konsekvenser

Skjæggerud kan ikke si hva konsekvensene blir av en stor streik, men er ikke i tvil om at det vil merkes.
– Vi organiserer 1.230 kabinansatte. Dersom det blir streik, vil vi ta ut alle samlet. En slik streik vil få stor betydning, uten at jeg kan si akkurat på hvilken måte, sier Skjæggerud.
– Vårt mål er at partene skal komme til enighet, slik vi alltid har gjort tidligere, sier informasjonssjef i Norwegian Lasse Sandaker-Nielsen til NTB

(NRK/NTB)

Statsminister fryktet ulykker påskeferie

– Justisministeren har alt av mannskap i UP ute på veiene, varsler statsministeren før påskeutfarten.

Påsken er høysesong for trafikkulykker. Utforkjøringer og påkjørsler, særlig etter forbikjøringer, er en gjenganger i påsketrafikken. I fjor ble fire drept og 16 hardt skadd etter 134 ulykker med personskade i påskedagene

Det var også totalt flere drepte i trafikken enn i året før, etter at man i flere år har hatt en nedgang av drepte og hardt skadde i trafikken.

Statsministeren påpeker delt ansvar

Statsminister Erna Solberg stilte selv opp på Vegvesenets pressekonferanse for å mane til fornuftig bilkjøring under påskeutfarten.
– Jeg har alltid vært opptatt av trafikksikkerhet. Vi ønsker fra regjeringen sin side at vi skal ha absolutt færrest drepte og hardt skadde i trafikken. Målsettingen er at ingen skal dø eller bli hardt skadd i trafikken, sier hun.
Hun mener regjeringen tar sitt ansvar med å bygge sikre veier alvorlig, og vil også minne folk på at de selv tar ansvar for hvordan de kjører.
– Det er bedre å ta det med ro å komme helt fram, enn å stresse og kanskje havne i en ulykke, sier hun.
Hun har også med seg en hilsen fra justisdepartementet.
– Og så skal jeg hilse fra justisministeren å si at de har alle mannskaper ute, så det kan bli dyrt også om man blir for utålmodige på veiene, sier statsministeren.
Hovedformålet med utrykningspolitiets innsats på veiene er å forebygge lovbrudd som fører til alvorlige ulykker med drepte og hardt skadde.

– Våre kontroller fokuserer på fart, rus, bruk av bilbelte og farlig atferd,skriver UP på sine hjemmesider.

 

Husk bilbelte

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen påpeker at statistikken over drepte og hardt skadde i trafikken gikk feil vei.
– Vi hadde flere dødsfall og alvorlig skadde. Dette året har begynt bedre og april har vært uten dødsfall. Men påsken har høy risiko fordi mange er ute på veiene og mange kjører i områder de ikke er godt kjent. Da er risikoen høyere for å gjøre feil, sier han.
Han minner folk på at de må vise hensyn, og bruke bilbelte. Nesten halvparten av dem som omkommer i en ulykke har ikke brukt belte.
– Det er mye vi gjør politisk ved å bygge bedre veier, veidelere og så videre, men den enkeltes adferd styrer en i stor grad selv. Ikke la deg provosere. Det er sånne ting som gjør at en hverdag forblir en hverdag og ikke en dag med alvorlig ulykke, sier samferdselsministeren.

Statens vegvesen har følgende påskeønsker til trafikantene:
• Sjekk vær- og føremeldinger. Planlegg turen!
• Kjør etter forholdene og hold fartsgrensen. Hold køen!
• Bruk bilbelte
• Sørg for at bilen er i god teknisk stand. Pakk riktig!
• Stopp og sov hvis du blir trøtt
Se faktaboks for fullstendig oversikt over hvor det er omkjøringer langs hovedferdselsårene fra Vegvesenet

Gutt (12) og utvinnes fra siloen

Politiet melder at gutten som falt ned i en silo på Løkken Verk i Meldal er reddet. Han skal ikke være alvorlig skadd.

Politiet meldte kl. 21.15 på Twitter at gutten var berget opp fra siloen og at de jobbet med å få båre frem til ham på taket av siloen. Klokken 21.40 var gutten brakt ned, og fraktes nå i ambulanse til sykehus.
På Twitter skriver politiet at det etter forholdene skal gå bra med gutten.

Klatret på taket

Ulykken skal ha skjedd etter at noen barn har lekt seg på taket av siloen. Den ene gutten skal ha falt gjennom taket og ned i siloen.
– Siloen skal være mellom ti og femten meter dyp. Legen på stedet har sagt at skadene er moderate. Han klarer å bevege både armer og bein og de har kontakt med han, sier innsatsleder Jan Tømmervold.

Vanskelig redningsarbeid

Stigebil og tauredningsgruppen slet lenge med å komme til oppe på siloen
– Det er løse deler og løst tak, som gjorde redningsarbeidet vanskelig for dem som skulle komme seg ned til han, sier Tømmervold.
Redningshelikopter og flere enheter fra brannvesenet i Trondheim og Meldal kom raskt til. De ble supplert av en tauredningsgruppe fra Flatåsen og en stigebil fra Ranheim.